Instituttleder Bente Monica Aakre ved Høgskolen i Sørøst-Norge skal koordinere prosjektet Oculus, som er et av seks prosjekter med norsk deltakelse som har fått <span class="caps">EU</span>-midler gjennom programmet for kapasitetsbygging i Erasmus+. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Instituttleder Bente Monica Aakre ved Høgskolen i Sørøst-Norge skal koordinere prosjektet Oculus, som er et av seks prosjekter med norsk deltakelse som har fått EU-midler gjennom programmet for kapasitetsbygging i Erasmus+. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Optikerutdanningen skal ut til land i sør

Norges eneste optikerutdanning, ved Høgskolen i Sørøst-Norge, har fått ni millioner kroner i EU-midler for å hjelpe land i sør med å utvikle sine utdanninger.

Publisert   Sist oppdatert

To optikerutdanninger i India , en i Israel og flere i Europa skal jobbe i sammen i prosjektet, som har som mål å få utdanningene i sør opp på europeisk nivå.

Det hele koordineres fra Kongsberg, der Høgskolen i Sørøst-Norge har landets eneste optikerutdanning. Midlene til prosjektet kommer fra EU-programmet som kalles Erasmus+kapasitetbygging, og i tillegg til Norge  er også Nederland, Spania og Storbritannia med som programland. Programmets mål er å heve kvaliteten på høyere utdanning i land i sør.

Mangel på optikere

— Det er generell mangel på kunnskap om syn og øyehelse, og også stor mangel på optikere i verden. Det er også stor forskjell på utdanningene optikere får og på hva de har  tillatelse til å gjøre. I den ene enden av skalaen har optikeren kun lov til å lage briller etter rekvisisjon fra øyelege, mens i den andre enden kan optikeren undersøke for synsfeil, samsynsproblemer og øyesykdommer og behandle disse, sier Bente Monica Aakre, som er instituttleder på Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Hun viser til at det er 32,4 millioner mennesker som er blinde i verden i dag, og at 65 prosent av disse er unødvendig blinde og kunne blitt hjulpet med øyeoperasjoner og briller.

Vi ville drevet med kvalitetsarbeid uansett, men nå gjør vi det sammen med partnere i flere land. Det handler om å dele, dele, dele.

Bente Monica Aakre
Instituttleder, Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge

Utdanningene skal bli likere

Aakre forklarer at hensikten med prosjektet er å bygge opp optikerutdanninger som er mer like i de forskjellige landene. Konkret er målet å få utdanningene i India og Israel akkreditert etter det som kalles Europeisk diplom i optometri, som utdanningen ved HSN er akkreditert etter. I løpet av de tre årene prosjektet varer håper hun at alle partnerne er blitt akkreditert.

(Studenter ved optikerutdanningen i Kongsberg, som er den eneste i landet)

— Målet til dette prosjektet er også å jobbe for at optikerutdanningene skal være så like at studenter kan studere ved den institusjonen de ønsker og at optikere utdannet ved disse institusjonene skal kunne utføre yrket sitt i de landene som anerkjenner diplomet, sier hun.

Seks fikk midler

I alt fikk seks prosjekter med norsk deltakelse midler gjennom programmet for kapasitetsbygging innen Erasmus + i år, som er andre år det deles ut midler.. To av prosjektene koordineres fra Norge, et på HSN og et på NTNU. I alt ble det sendt inn 20 søknader med norsk deltakelse i år, sammenlignet med seks det første året.

Viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering ved HSN, Pål Augestad, er fornøyd med at høgskolen deltar i halvparten av de prosjektene med norsk deltakelse som får støtte.

– Ansatte på internasjonalt kontor har jobbet systematisk med å mobilisere fagmiljøene til å engasjere seg internasjonalt og søke på SIU-midler (Senter for internasjonalisering av utdanning, red.anm.), blant annet. De har stått til disposisjon, forklart hvorfor slikt samarbeid er nyttig og hjulpet med å skrive søknader. Det har gitt uttelling, sier Augestad til siu.no.

Han legger til at flere fagmiljøer ved HSN har lange tradisjoner med internasjonalt samarbeid generelt, og bistandsorientert samarbeid spesielt.

Nyttig for Norge også

Bente Monica Aaakre (bildet under) understreker at det ikke bare er utdanningene i sør som trenger å heve kvaliteten, men at også de europeiske partnerne skal drive kvalitetsarbeid, blant annet ved å få inn mer av det som kalles «kunnskapsbasert praksis» i utdanningene.

— Det er sentralt i denne typen prosjekter at EU-landene også skal ha utbytte. Vi ønsker å jobbe for å få inn krav om kunnskapsbasert praksis i utdanningene, noe som blant annet innebærer at studentene må lære seg å reflektere over egen praksis og basere seg på oppdatert kunnskap, sier hun.

Hun mener at utdanningen ved HSN også vil ha utbytte av å delta i prosjektet, ikke minst fordi den skal akkrediteres på nytt i 2019.

— Vi ville drevet med kvalitetsarbeid uansett, men nå gjør vi det sammen med partnere i flere land. Det handler om å dele, dele, dele, sier hun.

I tillegg til optikerutdanningen i Kongsberg er også den nederlandske utdanningen akkreditert, mens de andre partnerne skal jobbe med det gjennom prosjektet.