Utsettelse ga ingen endring. Flertallet støtter skolepenger

Selv om begge regjeringspartiene har programfestet at de ikke vil innføre skolepenger for internasjonale studenter, og deres støtteparti SV, er sterke motstander av dette, vil Stortinget fredag og mandag første- og andregangsbehandle og si ja til loven som innfører skolepenger i Norge.

Fakta

Skolepenger - studieavgift

• Kunnskapsdepartementet mener forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i studieavgift.
• Gjennom budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene gikk forslaget om at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, igjennom.
• Forslaget ligger innbakt i budsjettet og et lovforslag som må til for at skolepenger kan innføres har vært på høring. Andregangs behandlingen av loven skjer 12. juni, innstilllingen kom 6. juni.
• Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av studenter som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
• Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
• Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
• Det spesielle i saken er at både SV og Arbeiderpartiet er i mot forslaget. I regjeringens Hurdalsplattform heter det også at man ikke vil innføre studieavgift.

Komiteen skulle opprinnelig avgi innstilling for snaue tre uker siden, men fikk utsettelse til tirsdag 6. juni. Utsettelsen ga ingen vesentlige endringer.

Se også: Her kan du lese innstillingen

Kristelig Folkeparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne er de fire partiene som markerer seg mot den nye loven.

Nye tall Khrono har hentet inn fra flere institusjoner viser at regnestykkene fra Kunnskapsdepartementet i forkant, om at skolepengene vil gi en reduksjon på 70 prosent av studentmassen, stemmer.

— Et flertall støtter loven

— Et flertall på Stortinget kommer å støtte den nye loven, sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand til Khrono.

— Innstillingen som nå er overlevert fra utdannings- og forskningskomiteen er i tråd med budsjettvedtaket et flertall i Stortinget stilte seg bak før jul, og sånn sett i tråd med de utlysninger av studieplasser som universiteter og høgskoler har gjort, overfor studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits, sier Strand.

Opprørte studenter

Leder av norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, er opprørt etter at innstillingen far utdannings- og forskningskomiteen ble offentlig tirsdag formiddag.

— Gratisprinsippet er med dette gravlagt, det er en sorgens dag for studenter og for like muligheter! Når det virkelig gjaldt var verken SV, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet villig til å stå opp for gratis høyere utdanning, sier Dam.

— I dag begraver vi gratisprinsippet. På tross av en massiv mobilisering fra et bredt sivilsamfunn har ikke regjeringen lyttet. Dette er en stor skamplett på Norge som en velferdsstat, sier Selma Bratberg, påtroppende leder i SAIH.

— Dette er en utrolig trist dag. Gratis høyere utdanning har vært en viktig del av det norske velferdssamfunnet. Vi frykter også at dette vil kunne bety nedleggelse av en rekke studieprogrammer på engelsk, og dermed også true Students at risk-ordningen gjennom at det er færre tilgjengelige engelske studieprogrammer, påpeker Bratberg.

— Veldig veldig skuffa

Hege Bae Nyholt, Rødt, har vært saksordfører for denne saken i komiteen. Hun er også leder av utdannings- og forskningskomiteen. Det endte opp med at bare Rødt og Venstre i komiteen sa nei til den nye loven. MDG er ikke representert her.

— Dette er en sorgens dag for høyere utdanning. Det handler om at gratisprinsippet uthules, internasjonal solidaritet får et alvorlig skudd for baugen og det handler grunnleggende sett om synet på kunnskap, sier Nyholt til Khrono.

— I et av verdens rikeste land må vi ha råd til å tilby gratis utdanning, også for studenter som kommer utenfra Europa, som det i realiteten handler om. dette er direkte usolidarisk, sier Nyholt.

Hun synes også at det er merkelig at dette skjer nå midt i den internasjonale situasjonen man står i.

— Nettopp nå trenger vi internasjonalt samarbeid, internasjonal kunnskapsutveksling og forskning. Gjennom de internasjonale studentene, som det må dessverre blir langt færre av, blir det norske samfunnet tilført sårt tiltrengte internasjonale perspektiver. Hvor du kommer fra og hva du har opplevd påvirker hvordan vi tenker og analyserer, det norske samfunnet vil gå glipp av mange veldig viktige innspill i kjølvannet av den nye loven, sier Nyholt og legger til:

— Og dette gir vi slipp på grunn av småpenger. Dette er merkelig og jeg skjønner virkelig ikke hvordan dette kan skje.

— Har abdisert som studentparti

Abid Raja er venstres utdanningspolitiske talsperson. Han er oppgitt over SV i denne saken.

— SV har offisielt abdisert som et studentparti. Dette er en katastrofe for norske universiteter og høyskoler, og med dette har regjeringen med støtte fra SV, Høyre og FrP valgt å la Ola Borten Moe fortsette med sin rasering av akademia. Dette er en mørk dag, og helt hårreisende, sier Raja i en første kommentar.

Raja mener norske utdanningsinstitusjoner vil bli skadelidende av dette i mange år framover.

— De mister flinke elever, får dårligere økonomi, et dårligere rykte internasjonalt og et fattigere mangfold på campus. Venstre kommer til å fortsette å kjempe framover for å snu dette makkverket av en politikk. Utdanning skal være gratis for alle, punktum, sier Raja.

— Det er flaut at SV har forsøkt å ri to hester i denne saken. De ga det opprinnelige klarsignalet til å innføre skolepenger i høst, samtidig som de sa at de var mot skolepenger. Og nå er de altså med på å opprette lovhjemmelen som lar skoler kreve inn penger fra utenlandske studenter. Kirsti Bergstøs SV burde virkelig se seg i speilet. Partiet som er opptatt av å utjevne forskjeller tar i dag i praksis livet av gratisprinsippet i norsk utdanning, og sørger for at kun barn av de aller rikeste foreldrene fra tredjeland kan få en god utdanning i Norge, sier Raja.

— Mange budsjettforhandlinger

— Har dere drøftet parallelle tiltak som innføring av stipendordninger for å kompensere for denne innføringen av skolepenger?

— Revidert nasjonal budsjett er ikke vedtatt enda, og her ligger det en rekke saker på bordet som det skal forhandles om. Her kan vi verken love eller utelukke at det kan komme tiltak rettet mot denne, sier Strand.

Strand sitter i utdannings- og forskningskomiteen for senterpartiet.

— Arbeidet med denne loven har skjedd fort, og mange har ytret stor frustrasjon, hva tenker dere rundt dette?

— Vi følger forvaltningen av dette nøye. Ikke minst hvordan loven slår ut, både med tanke på studentgrupper og ulike fag og institusjoner, sier Strand.

Hun legger til at man tar alle tilbakemeldinger på alvor og vil følge nøye med på det som skjer.

Hun trekker fram at når det gjelder stipender så syns hun det er relevant at Utenriksdepartementet ser på dette med bistandsøyne.

— Å bygge opp ordninger som støtter at studenter kan komme hit og ta utdanning, for siden reise hjem til sitt eget land og bidrar der, og dette, kan være et godt virkemiddel, sier Strand.

Regnestykkene stemmer langt på vei

Khrono har kontaktet en del universiteter og høgskoler med tanke på hvor mange studenter i denne målgruppen som så langt allerede har betalt skolepengene som det nå blir lovlig å innkreve.

Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er det så langt 35 studenter i denne gruppen som har satt inn skolepenger på en depositumskonto i påvente av lovendringer. Høsten 2022 var det 137 studenter fra denne målgruppen som kom til NMBU.

Kunnskapsdepartementet la til grunn for sine regnestykker at innføring av skolepenger ville gi en reduksjon på 70 prosent av studentene i denne gruppen.

Universitetet i Oslo (UiO) opplyser at de for opptak til masterprogram for søkere fra utenfor EU/EØS hadde første betalingsfrist for de som takket «ja» til tilbudet om studieplass den 28. april.

Til nå har 51 søkere betalt, UiO opplyser at de normalt har hatt mellom 130 og 160 som har møtt til studiestart de senere årene. De opplyser samtidig at de har sendt ut 399 tilbud, noen flere tilbud enn de pleier, i dette opptaket. UiO opplyser at noen er innvilget unntak fra å betale og noen har fått utsatt betalingsfrist.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) opplyser de at så langt har 27 betalt inn studieavgift, men at de forvente flere innbetalinger i løpet av uken. Frist for innbetaling til UiS er 10. juni. De opplyser også at det er pr. i dag er det 9 studenter som har fått unntak for skolepenger for de internasjonale studieprogrammene.

Høsten 2022 var det 286 studenter som møtte ved UiS i denne målgruppen.

NTNU: Har ikke frist enda

Ved NTNU sier de at ettersom den endelig lovhjemmelen for innkreving av studieavgift ikke er vedtatt, har ikke NTNU sendt ut betalingskrav med en bestemt frist. NTNU opplyser at søkere som har fått tilbud om studieplass har fått informasjon om at de kan sette penger for studieavgift inn på en depositumskonto. Når lovforslaget er vedtatt, blir de overført til en inntektskonto.

NTNU legger til at for å få innvilget studietillatelse av UDI, må studentene dokumentere at de har penger til å betale studieavgift og opphold. Disse kontoopplysningene får de da av sine respektive universiteter.

— Vi går derfor ikke nå ut med informasjon om hvor mange som har overført beløp til konto for depositum. Det vi kan si at det er stor usikkerhet knyttet til å takke ja til studieplassen, og at vi opplever at flere trekker seg på grunn av at de ikke klarer å dekke beløp for studieavgift, opplyser NTNU.

De legger til at NTNU har vedtatt retningslinjer som regulerer unntak fra betaling av studieavgift, og en del har søkt om unntak, og vil kunne bli omfattet av unntakene ved dokumenterte grunner.

Undergraver gratisprinsipper

Leder for Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mener innføringen av skolepenger undergraver gratisprinsippet.

— Regjeringen fortsetter med å bryte sin egen regjeringserklæring. Det har vært massiv motstand til forslaget fra en samlet sektor, men regjeringen har latt sjansen til å snu og gjøre det rette gå fra seg.

Randeberg frykter dette vil få en rekke negative konsekvenser.

— Vi er bekymret for at norsk arbeidsliv mister muligheten til å rekruttere dyktige internasjonale arbeidstagere med ettertraktet kompetanse. Det er også grunnleggende usolidarisk å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Det rammer de som har få muligheter til å få seg en utdanning, sier Randeberg i en kommentar til innstillingen.

Arbeiderpartiet: Ville ramme inn innføringen

Lise Selnes er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun sier at for hennes parti har det vært viktig å ramme inn hvordan en studieavgift skal innføres.

— De administrative utfordringene ved innføring må ivaretas, for institusjonene og særlig mindre institusjoner som ikke har mulighet til å løse det som vil kreves for at dette skal bli implementert på en god måte. I tillegg er det viktig å innføre gode stipendordninger, både i et solidaritetsperspektiv, men også med tanke på behovet for arbeidskraft i Norge, sier Selnes. Hun legger til:

— Når det gjelder stipendordninger er det også viktig Det er også svært viktig for Arbeiderpartiet støtte opp om de internasjonale målsettingene Stortinget har sluttet seg til.

Endringslogg

6.juni 2023, kl. 14.32: Oppdatert med kommentar fra SAIH.