Utlendings­regel hindrer henne i å forske i utlandet

Stipendiaten Lidia Luque er spansk, men har bodd i Norge i over 10 år. Hun tar en ph.d.-utdanning ved Avdeling for fysikk og bildeanalyse på Oslo universitetssykehus.

Nå har hun og veilederen søkt om penger slik at hun kan dra på et tre måneders forskningsopphold i en forskningsgruppe i utlandet fra september til november. Alt ligger an til at søknaden blir innvilget.

Det er bare ett skjær i sjøen: Lidia Luque har også søkt om norsk statsborgerskap.

Og kravet er at dersom man kommer fra et EU-land og vil søke eller har tenkt å søke om statsborgerskap, så kan man ikke ha vært i utlandet mer enn to måneder per kalenderår i løpet av de tre siste årene.

Luque har allerede feriert utenfor Norge og deltatt på en internasjonal konferanse. Ifølge UDIs regler har hun da bare litt over en måned igjen til et forskningsopphold.

— Her er det noen som ikke har skjønt hva reglene fører til. Jeg kan ikke forstå hvorfor et tre måneders forskningsopphold skal gjøre det problematisk for meg å bli statsborger. Det er bra for forskningsgruppa og bra for meg å knytte internasjonale kontakter, sier hun.

— Høl i huet

Professor Atle Bjørnerud er Lidia Luques veileder og rister bare på hodet over at Utlendingsdirektoratert (UDI) opererer med en slik regel.

— Det er fullstendig «høl i huet», men det overrasker meg ikke. Jeg har dårlig erfaring med UDI. Vi har mange utenlandske forskere som søker opphold. At UDI har slike regler, begrenser muligheten til å reise og møte andre forskningsinstitusjoner og å drive med forskningen vår.

Bjørnerud hevder det er typisk for UDI at de ikke vet hva som er tillatt eller ikke før et problem plutselig oppstår.

— Hvor kommer den regelen fra? Vi er selvfølgelig ikke veldig begeistret for den, og den er vanskelig å skjønne. Den er et problem for institusjoner som oss, som har mange flinke folk fra andre land.

Da Lidia Luque søkte om penger til forskningsoppholdet, trodde hun jobbreiser var unntatt regelen. Nå frykter hun at hele oppholdet må droppes.

— Nå må jeg eventuelt se om jeg kan bruke pengene til et kortere opphold, men da mister jeg alle pengene jeg har søkt om og som det er en stor sjanse for at jeg får.

Selv tenker hun at det må være rom for en individuell vurdering og at det bør tas hensyn til at når man jobber med forskning, så er det en del av jobben å dra utenlands.

— Er det virkelig ønsket politikk å nekte forskere muligheten til å samarbeide med kolleger i utlandet? spør hun.

Nå har hun tenkt å søke om å få søknaden om statsborgerskap prioritert slik at hun kan opprettholde planene om å forske i Europa.

— Får sjelden unntak

Enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i Opphold UDI sier at UDI anbefaler å vente med å søke om statsborgerskap til man oppfyller alle kravene. Hvis ikke kan søknaden bli avslått. Videre understreker han at lov- og regelverket som UDI behandler søknader etter, er politisk bestemt. Skal det gjøres noe med regelverket, er det politikerne som må gjøres det.

Noen utsikter til individuelt unntak er det ikke for Luque.

— Det kan gjøres individuelle unntak hvis det er særlig sterke grunner som tilsier at en søknad om statsborgerskap bør innvilges, selv om vilkårene for statsborgerskap ikke er oppfylt. Det er veldig sjelden at man gir slike unntak, skriver enhetslederen i en e-post til Khrono.

Ny bestemmelse for ledende forskere

1. januar 2022 ble det innført et unntak fra kravet om opphold i Norge. Det gjelder for forskere som er tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon og som har en ledende faglige rolle i en forskergruppe med utstrakt internasjonalt samarbeid.

Øystein Tonstad Leknes sier at dette ikke er en bestemmelse som gjelder mange forskere. Fyller disse forskerne vilkårene for permanent oppholdstillatelse, kan de oppholde seg like mye i utlandet som i Norge i løpet av de tolv siste årene. Men er disse forskerne EØS-registrert i Norge, kan de likevel ikke ha adgang til oppholde seg i utlandet mer enn to måneder per kalenderår de siste tre årene.

— UDI har meldt fra til vårt overordnede departement, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, om at det kan være en utilsiktet konsekvens av regelverket at forskere som er omfattet av det relativt nye unntaket, og som er EØS-registrerte, ikke kan oppholde seg i utlandet i så stor grad som unntaket ellers legger opp til, enhetslederen i UDI til Khrono.