Utenriksministeren legger en ny konferanseturné til universitetene

Neste uke arrangerer Utenriksdepartementet (UD) den første av flere konferanser der målet er å skape et forum for debatt rundt, og videreutvikling av, norsk utenrikspolitikk.

Konferanseserien har fått navnet «Respons - norsk utenrikspolitikk for en ny tid».

— Vi lever i en helt ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Det er krig i vårt naboland, og det påvirker oss på alle måter. Vi må finne ut hvilken betydning det får for norsk utenrikspolitikk, og derfor ønsker jeg å få med meg kunnskapsmiljøer over hele Norge, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til Khrono.

I løpet av året skal det arrangeres konferanser i syv norske byer, fra Tromsø i nord til Arendal i sør.

— Hvordan vi skal spisse utenrikstjenestens arbeid og hva skal vi prioritere? Vi kan ikke være overalt, alltid som Heimevernets motto sier. Vi må prioritere ressursene våre i mye større grad enn det andre må. Hva er det viktigste da? De som forsker på ett område, kan ha vesentlig mer kompetanse om det. Det trenger jeg, sier Huitfeldt.

Starter neste uke

Konferanseserien er et samarbeid mellom UD og Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) som strategisk partner, sekretariat for konferanseserien, og samarbeidende institusjon for åpningskonferansen i Oslo.

På tirsdagens åpningskonferansen på Sentralen i Oslo blir det åpningstale ved statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), etterfulgt av en samtale mellom Støre og Nupi-direktør Ulf Sverdrup.

I løpet av dagen skal kjenninger som blant andre Iver B. Neumann, Karen Anna-Eggen, Kåre Dahl-Martinsen, Cecilie Hellestveit og Asle Toje snakke om temaer som Russland, sikkerhet i Europa, energiutfordringer, Kina og forholdet mellom sør og nord.

Det er også hentet inn internasjonale bidrag, som historieprofessor ved Universitetet i Oxford og Kina-ekspert, Rana Mitter.

Til slutt får Huitfeldt avslutte med sine egne refleksjoner.

Internasjonalt samarbeid

Varsler faste møter med sikkerhetstjenestene

Ønsker mer interesse for Kina

Utenriksministeren forteller at hun har vært på flere besøk til ulike universiteter etter at hun tok over statsrådposten, og at det var helt naturlig for henne å samarbeide med kunnskapsmiljøene når ideen om en konferanseserien dukket opp.

Huitfeldt ønsker å få fram viktigheten av å ha sterke kunnskapsmiljøer om utenlandsk politikk.

— Det at vi har hatt et så sterkt kunnskapsmiljø rundt Russland, har vært veldig viktig for oss i forbindelsen med krigen. Det gjør at vi forstår dette på en helt annen måte. Men vi kan ikke bruke den kunnskapen vi har om Russland til å forsøke å forstå Kina. Vi trenger mer kunnskap om de globale endringene vi går igjennom, og da er det helt naturlig for meg å invitere inn kunnskapsmiljøene.

Hun er bekymret for interessen for Kina og kinesisk blant studenter.

— Vi trenger mer kunnskap. Dette landet har vært stengt i tre år, og vi er bekymret for om det er nok studenter som lærer seg kinesisk og studerer kinesisk økonomi. Vi trenger den kompetansen, sier Huitfeldt.

sikkerhet

Frp vil avslutte «dyptgående» forsknings-samarbeid med Kina

Spiller en viktig rolle

Nettopp dette har vært utløsende for etableringen av et nytt forskningssenter.

Formålet med det nye senteret er «å styrke norsk kunnskap om internasjonale maktforhold og stormaktposisjoneringer». Som beskrevet i utlysningsteksten må det faglige og geografiske tyngdepunktet være rettet inn mot Kina.

— Vi trenger rett og slett mer kompetanse. Det mangler ofte ikke på akademisk arbeid om utviklingen i et land, men hva betyr det for Norge? Det er det vi ofte trenger.

— Hvordan rolle spiller akademia i sikkerhetspolitikken?

— De spiller en viktig rolle fordi akademia bidrar til diskusjon. Jeg er heldig som bor i et land der det er en stor grad av konsensus om utenrikspolitikk. Det er grunnleggende sett bra, men det kan skape for lite diskusjon. Da trenger vi et akademia som av og til kan fortelle oss ting som kan brukes som et speil mot oss selv og vår egen selvforståelse.

— Vi har sett at akademia selv har blitt en del av storpolitikk gjennom pågripelsen av en russisk illegalist ved UiT. Hva er dine tanker rundt det?

— Det er økt bevissthet rundt det. Det norske universitetssenteret i St. Petersburg så tidlig, tidligere enn mange andre som fortsatt så optimistisk på Russland, at det var økt kontroll over akademia. Å ha kontakt mot Norge var en trussel for regimet. Kunnskapsmiljøer er mange av disse autoritære landene interessert i.

ntnu

Har skjerpet sikkerheten på en rekke områder