Ministrene glemte det aller viktigste

Arendal (Khrono): Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen (bilder under), har levd med alle tre kunnskapsministrene gjennom sin karriere som pedagog i barnehage, lærer i grunnskolen, ansvarlig for lærerutdanning og som prorektor for utdanning.

Under Arendalsuka var hun og hørte på de tre ministrene, Gudmund Hernes, Kristin Clemet og Kristin Halvorsen, gjøre opp status over hva de fikk til og hva som gjenstår som utfordringer.

Karakterkort

Daglig leder i forskningsinstituttet Fafo, Tone Fløtten, utfordret dem til å vurdere hverandres innsats under debatten, som hadde tittelen «Karakterkortet - tre tiår med tre ministre. Hernes, Clemet og Halvorsen, hva sier dere nå?» 

— Det var interessant å høre på de tre kunnskapsministrene og høre at de stort sett er enige om utfordringene som gjenstår i skolen. Alle er enige om at det vi plages med er at skolen blir for teoretisk for mange, vi får stort frafall og stort behov for spesialundervisning, sier Wenche Jakobsen.

Men det hun heller vil trekke fram som en stor utfordring, og som de tre kunnskapsministrene ikke sa noe om, er lærerutdanningene. Her mener hun at nasjonen Norge burde fått til mye mer.

— De snakket ikke om lærerutdanningen, som er alle utdanningers mor. Det jeg ønsker er at statusen til læreryrket skal øke, slik at det blir konkurranse om å komme inn på lærerutdanningene og vi får gode kandidater, sier hun, etter å ha hørt de tre ministrene snakke ombord i den mer enn fullsatte spisesalen på båten MS Sandnes i Arendal.

«Kunne dannet regjering»

De tre tidligere statsrådene roste hverandres innsats som kunnskapsministre, til tross for at de kommer fra hvert sitt politiske parti.

— Det er sjelden i disse tider at politiske motstandere snakker så pent om hverandre, og vi er jo egentlig mange nok til å danne regjering, sa Gudmund Hernes (Ap) (bildet over) til stor latter.

De var enige om at de hadde fått til mye, flere store reformer som Reform 94 og 97, Kunnskapsløftet og barnehagereformen. Det alle tre trakk fram var at skolen er blitt for teoretisk og at det yrkesfaglige må bedre inn.

Doktorgrad på lærerværelset

Wenche Jakobsen mener at noe av det som må til for å løse utfordringene i skolen er å skape nye karriereveier for lærere.

— Når jeg reiser rundt ser jeg jo at det er folk med doktorgrad på smelteverk og i fiskeoppdrett, men det finnes ingen på lærerværelsene i norsk grunnskole. Jeg vil ha dem inn i skolen og aller først i småskolen, for forskningsbasert undervisning er noe vi virkelig trenger, mener hun.

(Prorektor ved UiT, Wenche Jakobsen (t.h.) sammen med tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen )

— Hvis vi skal tenke litt framover, så skulle jeg virkelig ønsket at statusen til lærerne ble hevet ved at vi hadde lærere ph.d. i skolen og at de fikk jobb der, at det ble en egen stillingskategori, sier hun.

Ønsker kombinerte stillinger

Hun mener tiden er inne for å skape nye karriereveier for lærere, nå når det er blitt femårig lærerutdanning og alle som skal bli lærere må ha master. En av mulighetene hun ser for seg er å innføre kombinerte stillinger i skolen, slik som det er innen medisin. Da vil lærere kunne jobbe delvis i skolen og delvis ved lærerutdanningene ved universiteter og høgskoler.

— Slike kombinerte stillinger ville tilført skolen forskningsbasert undervisning, samtidig som universitetene og skolene ville kommet tettere på virkeligheten ute i skolen. Det ville blitt et lite kinderegg, sier hun.

Hun er veldig glad for at de får lærere med master i skolen, men er litt bekymret for at disse ikke vil bli i skolen, hvis de skulle ønske å gå videre og ta en ph.d.

— Derfor trenger vi ulike karriereveier for lærere, slik at at de som ønsker å kombinere forskning og undervisning kan bli i skolen, sier Wenche Jakobsen, som nettopp har tatt fatt på sin andre fireårs-periode som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

Råd til ny minister

De tre tidligere ministrene i Arendal hadde hvert sitt råd til den nye kunnskapsministeren som skal inn i jobben etter høstens stortingsvalg.

— Avblås avskiltinger av de 38.000 lærerne som har fått beskjed om at de ikke har nok kompetanse og tenk helhetlig på skoledagen. Få opp lærertettheten, og innfør frukt, grønt og mat, var Kristin Halvorsens (SV) råd. Hun viste til at EU innfører dette nå.

— Hvis dette blir en del av EØS-avtalen blir det kanskje tvunget gjennom i Norge også, og da skulle jeg jammen blitt EU-tilhenger, sa Halvorsen til stor latter.

«Behold fraværsregel»

Kristin Clemets (H) råd til den nye ministeren er å beholde fraværsregler, og sørge for å unngå at barna av innvandrere blir en potensiell underklasse.

— Og da er barnehagen og skolen det aller viktigste redskapet vi har, sa Clemet (bildet over).

Gudmund Hernes (Ap) råder den nye ministeren til å holde fast på den generelle delen i lærerplanen og ta vare på det brede mandatet som skolen har.

— Skolen er et spennende sted, men vi må sørge for broen over til det spennende som er ute i samfunnet, sa han.