Akademikernes leder, Kari Sollien,mener at universitetene og høgskolene bør rydde opp i det økende antallet masterutdanninger og legge ned de som ikke har god nok kvalitet. Foto: Akademikerne
Akademikernes leder, Kari Sollien,mener at universitetene og høgskolene bør rydde opp i det økende antallet masterutdanninger og legge ned de som ikke har god nok kvalitet. Foto: Akademikerne

Akademikerne vil legge ned mange av de små masterne

Fagforbundet Akademikerne er bekymret for kvaliteten på det stadig økende antallet masterutdanninger i Norge og vil ha mange av dem nedlagt.

Publisert   Sist oppdatert

Antall masterutdanninger i Norge har økt med 291 (44 prosent) på 10 år og aller flest nye mastere er det kommet blant de humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk, samt helsefag.

Samtidig viser en ny rapport som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har laget på oppdrag fra Akademikerne, at kvaliteten på programmene er svært varierende.

Foreløpige funn fra rapporten ble lagt fram på et frokostseminar som Akademikerne arrangerte i  november, men nå er rapporten ferdig. Akademikernes leder, Kari Sollien, er bekymret og mener at mange av masterprogrammene må legges ned.

Bekymret for kvaliteten

— Vi er bekymret for kvaliteten på utdanningene, sier Sollien, som anbefaler å kutte ned på masterprogrammer som ikke kan tilby utdanning av tilstrekkelig høy kvalitet.

Fragmenterte og små fagmiljøer som ikke har mulighet til å tilby utdanning av høy kvalitet bør kuttes.

Kari Sollien
Leder, Akademikerne

Les også: Bekymret for variert kvalitet på masterne

Hun er dermed på linje med NHO-direktør Kristin Skogen Lund som ifølge Aftenposten tar til orde for at lille Norge ikke kan holde seg med over 900 ulike masterprogrammer.

Les også:

I NIFU-rapporten går det fram at kvaliteten på programmene er varierende og at spesielt små, nyopprettede programmer er sårbare.

Etterlyser prioritering

Som et av målene på kvalitet har forskerne sett på forskningskompetansen til de fagansatte på masterprogrammene i økonomisk-administrative fag og lektorutdanningene. Selv om de påpeker at forskningskompetanse ikke er noen garanti for høy kvalitet på utdanningene, mener de at dette er et viktig aspekt for å heve kvaliteten på høyere utdanning.

Akademikernes leder mener at institusjonene må prioritere bedre, og heller konsentrere seg om fagområdene de kan bli gode på.

— All undervisning må være forskningsbasert, og når denne kompetansen mangler er det tydelig at flere institusjoner har en prioriteringsjobb foran seg. Fragmenterte og små fagmiljøer som ikke har mulighet til å tilby utdanning av høy kvalitet bør kuttes, og institusjonene bør prioritere de områdene de har mulighet til å bli best på, sier hun.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Volda fra 6 til 14 mastere i år

Ved Høgskulen i Volda er det i dag seks masterprogrammer, men høgskolen får åtte til i forbindelse med innføring av fem-årig lærerutdanning i år. Rektor Johann Roppen (bildet) er ikke enig i at økningen i masterutdanninger er bekymringsfull. Tvertimot viser han til at mastergrad gir større sjanse for å få jobb, og han viser til at Møre og Romsdal er et av fylkene som har lavest andel folk med høyere utdanning,

— Generelt sett har vi mye å gå på. Det at vi har studietilbud i fylket er kjempeviktig for å kunne gå i riktig retning, sier han ifølge Sunnmørsposten.

De åtte nye masterprogrammene ved høgskolen kommer som følge av at myndighetene har bestemt at lærerutdanningene skal være femårige.

— De som tar lærerutdanning i Volda er trygge på å få jobb og de er også etterspurte i næringslivet. NHO ønsker også bedre lærere. De må få argumentasjonen sin til å henge i hop, sier Roppen.

Sterk økning

NIFU-rapporten viser at antall masterprogrammer økte fra 650 til 941 i løpet av 10 år, det vil si 44 prosent. Sagt på en annen måte har det blitt opprettet et nytt masterprogram om lag annenhver uke i 10 år. Mesteparten av økningen har skjedd i humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk, samt helsefag.

For eksempel har antall mastere i økonomisk-administrative fag økt fra 19 til 48 på de 10 årene fra 2004 til 2014.

— Når man ser denne økningen i sammenheng med at mange programmer sliter med lite fagmiljø, er det lett å bli bekymret for kvaliteten på det som tilbys. Man spør seg om institusjonene tilbyr flere av disse masterne fordi disse fagene kan håndtere mange studenter i fellesundervisning og ikke krever så mye av personalet i form av tett studentkontakt, sier hun.

Sollien mener at mange små miljøer innenfor samme fagområde, spredt rundt på ulike institusjoner, er dårlig utnyttelse av ressursene.

— Man må ha arbeidsdeling mellom institusjonene, slik at de som har best forutsetning fortsetter. Dette vil frigi ressurser og styrke kvaliteten på andre studier, sier hun.

Vanskelig å måle kvalitet

Forskerne bak NIFU-rapporten understreker at det er vanskelig å måle kvalitet og at det bare delvis lar seg gjøre og framstille i en slik rapport. De har nøyd seg med å drøfte kvalitet på områder der det allerede eksisterer data. Et av disse områdene er forskningskompetansen hos de ansatte, som de mener er en viktig rammebetingelse  for å gi tilstrekkelig kvalitet i masterutdanningene.

De har også vurdert inntakskvalitet, det vil si hvor kvalifiserte studentene er når de begynner, og finner også her stor variasjon mellom lærestedene. Innen økonomisk-administrative utdanninger kreves det for eksempel flest poeng for å komme inn på master ved Norges handelshøyskole (NHH), mens andre institusjoner tar opp alle som er kvalifiserte.

Enklere lektor, krevende NHH

Ved lektorutdanningene har det over tid vært høye opptakskrav, ifølge rapporten, men rask ekspansjon i studieplasser ved enkelte læresteder har ført til at det er blitt lettere å komme inn.

Videre har forskerne sett på data fra Studiebarometeret og NIFUs kandidatundersøkelse, og konklusjonen deres er at de fleste studenter og kandidater er relativt tilfredse med kvaliteten på masterutdanningene, men også her er det stor variasjon. Forskerne bruker også her økonomisk-administrative fag som et eksempel, og viser til at de mest fornøyde studentene finnes på lærestedene med de beste rammevilkårene og de høyeste inntakskravene, noe som er spesielt utpreget ved NHH.

Les også: Færre får A på masteren sin