Sørøst trekker tilbake forskning om seksuelle overgrep i skolen

Den omstridte studien er gjennomført av to forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge og handler om oppfølging av elever og foreldre etter at en lærer har begått seksuelle overgrep på en skole.

Ifølge innledningen til de to fagfellevurderte artiklene som er publisert i 2017, har studien til hensikt og blant annet «få fram elevers 'stemmer' om tiden de hadde med en kontaktlærer som ble mistenkt, fengslet og dømt for seksuelle overgrep skjedd i skoletiden». Det samme gjelder for foreldrenes «stemmer».

Forskerne intervjuet derfor fem skoleelever i alderen 11-13 år, og sju av foreldrene deres, ett år etter at elevenes kontaktlærer ble dømt til fengsel.

Forsker og forelder

Det som imidlertid ikke kommer fram i studien er at en av forskerne er forelder til et barn i klassen det gjelder. Forskeren har også sammen med 25 andre foreldre politianmeldt skoleledelsen ved den aktuelle skolen for manglende oppfølging av barna i den samme klassen etter at overgrepene skal ha skjedd og før forskningsprosjektet startet. Heller ikke dette er opplyst i studien. Politianmeldelsen ble henlagt.

Studien er publisert i to ulike nummer av det samme vitenskapelige tidsskriftet og også i to mer populærvitenskapelige publiseringer, ifølge universitetets nettsider. De vitenskapelige artiklene er så langt Khrono har klart å bringe på det rene, ikke sitert ifølge Google Scholar.

I en av de to populærvitenskapelige publiseringene, på nettstedet forskning.no, er det kommunikasjonsavdelingen ved det som i dag er Universitetet i Sørøst-Norge og som dengang var Høgskolen i Sørøst-Norge, som selv har skrevet artikkelen.

Forskning.no slettet onsdag denne uken artikkelen. Tidsskriftet Psykologi i kommunen har også denne uken bestemt seg for å trekke tilbake de to fagfellevurderte artiklene fra nett. Papirutgavene av tidsskriftet er ute hos abonnentene for lenge siden.

Felles redelighetsutvalg

De to forskernes studie tar utgangspunkt i at fagbladet til Utdanningsforbundet, Utdanning, i desember 2016 avdekket og kartla at mer enn 250 barn var misbrukt etter at 74 ansatte i skole og barnehage enten var under etterforskning, sto tiltalt for, eller var dømt i overgrepssaker siden 2010.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Innlandet (HINN) har opprettet et felles redelighetsutvalg i forskningen.

16. april 2018 avga utvalget, som er ledet av tingrettsdommer Mari Bø Haugstad, en uttalelse om mulig brudd på anerkjente forsknings-etiske normer i den omtalte studien.

Redelighetstvalget har lagt stor vekt på at forskningen gjelder et svært sensitivt område (barn og seksuelle overgrep i skolen), og at det publiserte materialet etter utvalgets vurdering omtaler sensitive personopplysninger som indirekte kan knyttes til enkeltpersoner som ikke selv har valgt å delta i studien, heter det på universitetets nettsider.

Brutt forskningetiske normer

Redelighetsutvalget har kommet til at begge forskerne har brutt forskningsetiske retningslinjer vedrørende personvern (pkt. 6.2), hensynet til tredjepart (pkt. 6.3), kravet til konfidensialitet (pkt. 6.5), forskningens ansvar (pkt. 6.6) og kravet til habilitet (pkt. 6.7).

Ifølge utvalget er ikke bruddene objektivt sett så alvorlige at det faller inn under begrepet «vitenskapelig uredelighet», men de er like fullt klare brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skriver de i sin uttalelse som Khrono har fått oversendt.

Utvalget legger til grunn at forskerne ikke har handlet forsettlig og antar at det handler mer om manglende kunnskap og muligens mangelfull forskererfaring.

Utvalget mener likevel det må forventes at forskere ved en vitenskapelig høgskole setter seg inn i de forskningsetiske kravene som gjelder, og søker hjelp dersom de er usikre på sin kompetanse til å håndtere etiske utfordringer, heter det videre.

USN trekker tilbake

Etter en samlet vurdering har utvalget kommet fram til at det er riktig å tilråde at det vitenskapelige arbeidet trekkes tilbake.

Redelighetsutvalget har konkludert med følgende:

1. De to forskerne har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.
2. De to forskerne har brutt anerkjente forskningsetiske normer.
3. Redelighetsutvalget tilrår at det vitenskapelige arbeidet trekkes tilbake.

Viserektor for forskning og utvikling (FoU) ved Universitetet i Sørøst-Norge, Pål Augestad, har i samråd med personal- og organisasjonsdirektøren og dekan, konkludert med at USN vil følge redelighetsutvalgets anmodning om å trekke tilbake de to vitenskapelige artiklene.

Mandag 21.mai lå fortsatt alle artiklene lett tilgjengelig på nett, men de har blitt fjernet i løpet av denne uken.

Forskningsgruppen varslet

Viserektor Augestad var også den som etter varsel fra en forskningsgruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge, bestemte seg for å sende saken over til høgskolens/universitetets redelighetsutvalg.

Han hadde flere betenkeligheter rundt måten studien var gjennomført på, blant annet at saken ikke var meldt til NSD (Norsk senter for forskningsdata), Personvernombudet eller Datatilsynet.

Etiske problemstillinger

Viserektor Augestad hadde en rekke spørsmål rundt prosjektet, viser uttalelsen fra Redelighetsutvalget. Han ba utvalget blant annet vurdere om forskningsprosjektet ivaretar grunnleggende personvernhensyn.

Han mener også at det at et av de to forskernes eget barn deltar i studien uten at det er synliggjort reiser etiske problemstillinger, blant annet om objektivitet og transparens i forskningen.

Forskeren som hadde et barn i klassen, deltok selv ikke i intervjuene av barna.

Men gir dette tilstrekkelig avstand til informantene i denne saken, spurte Augestad Redelighetsutvalget.

16. april i år konkluderte Redelighetsutvalget, og Augestad er enig i at de publiserte artiklene skal trekkes tilbake. 9.mai informerte unviersitetet om dette i en sak på sine egne nettsider.

Redaktørene avgjør

— Men alle de fire omtalte artiklene, to vitenskapelige og to populærvitenskapelige lå inntil nylig tilgjengelig ute på nett?

— Ja, vi er i dialog med redaktørene av tidsskriftet og publikasjonene. Det er de som må slette artiklene, og onsdag fikk vi melding om at forskning.no for eksempel, har slettet sin artikkel, sier Augestad til Khrono.

Redaktør Nina Kristiansen i forskning.no bekrefter overfor Khrono at de slettet artikkelen onsdag denne uken, men at url'en fortsatt ligger der.

— Så fort vi ble gjort oppmerksomme på dette, så gjorde vi noe med det. Det skyldes først og fremst at det handler om barn og identifisering og overgrep, sier Kristiansen.

Fagfelleartikler borte fra nett

Også redaktør Jan G. Mossige i det vitenskapelige tidsskriftet som har publisert de to fagfellevurderte artiklene sier til Khrono torsdag at de også har bestemt seg for å følge oppfordringen fra universitetet og slette den digitale utgavene av artiklene.

— Jeg fikk henvendelsen fra universitetet for rundt 10-12 dager siden og ble i stuss om hva jeg skulle gjøre og har også diskutert dette med styreleder i forlaget. Artiklene er jo ute og publisert i papirtidsskriftet for lenge siden og jeg kan ikke skjønne at det skulle være noe problem. Her er det kun folk med lokalkunnskap som vil reagere og de kjenner saken fra før. Jeg kan ikke samle inn papirutgivelsene igjen, sier redaktør Mossige.

Tidsskriftet hans har et papiropplag på 1500 eksemplarer og går ut til stort sett ansatte PP-tjenesten i kommunene, samt andre universiteter og høgskoler.

— Vi har nå sendt brev til universitetet om at vi etterkommer ønsket deres om å fjerne de fagfellevurderte artiklene fra nett, sier redaktør Mossige til Khrono torsdag. Han mener at fagfellene ikke kan lastes i denne saken.

— Selve habiliteten til forskerne kan ikke vi vurdere og det er ingen interessant problemstilling hos oss. Men konfidensialitetsbrudd er grunnen til at vi trekker tilbake, sier Mossige, som sier at det ikke er noe å gjøre med de papirversjonene som allerede er publisert.

Ikke dagligdags

Viserektor Pål Augestad sier til Khrono at det ikke er dagligdags kost at forskningsartikler blir trukket tilbake.

— Det finnes ingen nasjonale prosedyrer for dette, og vi har få eksempler på tilbaketrekking av forskningsartikler i Norge. Det er forlaget og redaktørene som bestemmer, sier Augestad.

— Men nå mener du at det er nødvendig ved USN. Har dere for dårlige interne rutiner rundt igangsetting og kvalitetssikring av forsknignsprosjekter?

— Vi burde drevet kontinuerlig med forskningsopplæring også blant de som allerede er forskningsutdannet. Vi må bli ennå bedre på intern kvalitetssikring og veiledning, og ikke minst i de forskningssvake miljøene hos oss har vi hatt for dårlige rutiner på dette området, innrømmer viserektor.

Augestad sier samtidig til Khrono at han er glad for at universitetet har fått på plass et velfungerende system for å håndtere nettopp slike forskningsetiske saker, og at de er i gang med å styrke opplæringen innenfor forskningsetikk. Han forteller at styret har vedtatt en svært ambisiøs plan for å øke den forskningsetiske bevisstheten i organisasjonen, og har sagt at universitetet skal gi studenter og ansatte opplæring i forskningsetikk og sikre et høyt kunnskapsnivå hos dem som utfører eller deltar i forskning.

Fornøyd med å ikke konkludere selv

— Hvordan er systemet hvis flere har mistanke om etiske brudd eller andre uregelmessigheter rundt forskningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, melder man fra til deg?

— Man kan melde fra direkte til viserektor for forskning, eller man kan melde fra direkte til Redelighetsutvalget som opererer uavhengig av linja. Jeg er veldig fornøyd med at det ikke er jeg som skal konkludere i slike saker som dette, sier Augestad.

— Frykter du at konklusjonene i de omtalte forskningsartiklene her er feil på grunn av de etiske bruddene?

— Forskningsetikk handler om mye mer enn riktige konklusjoner, det handler blant annet om å ivareta hensynet til tredjepart, personvern og om kravet til habilitet. Om konklusjonene i disse artiklene er rimelige ønsker jeg ikke å uttale meg om, sier Pål Augestad.

Uerfaren forsker

— Redelighetsutvalget mener at feilene som har skjedd ikke har skjedd med overlegg, men mer av uerfarenhet hos forskerne?

— Kanskje er det snakk om uerfarenhet hos den ene forskeren, men det er også en førsteamanuensis med i dette forskningsprosjektet. Sammen burde de to forskerne i det minste ha reflektert over - og opplyst om - mulige rollekonflikter, sier Augestad.

— Hvordan håndteres dette videre nå - er det mye diskusjon og snakk om saken internt på universitetet?

— Det er mye diskusjoner internt. Denne saken har preget fakultetet og forskningsgruppen som er involvert, og nå har vi fokus på hvordan man kan støtte og hjelpe hverandre som forskere for å unngå slike saker i framtida, sier han.

— Denne saken får jo store konsekvenser for forskerne som er involvert, og det er også en påkjenning for de som melder ifra. Det nye nasjonale regelverket skulle i utgangspunktet bidra til læring og bevisstgjøring rundt forskningsetiske spørsmål internt i forskningsmiljøene, og vi må forsøke å jobbe med etikk på en slik måte at ikke en domstolslogikk dominerer diskursen, sier Augestad.

Offentlig uttalelse

— Dere praktiserer også at offentligheten har innsyn i Redelighetsutvalgets uttalelse?

— Ja, og dette er naturligvis et vanskelig spørsmål. Men etter omfattende diskusjoner, blant annet med leder av Redelighetsutvalget, har vi konkludert med at saken ikke kan unndras offentligheten, sier Augestad.

Forsker fullstendig uenig

En av forskerne som har gjennomført studien sier til Khrono at hun er fullstendig uenig i at artiklene og studien bør trekkes tilbake.

— Vi er fantastisk fornøyde med å ha fått fram nettopp denne forskningen. Bare i fjor var det 28 overgrepssaker i barnehager og skoler, og likevel finnes det ikke forskning på området, sier hun.

Og hun legger til:

— Hele saken, underveis i Redelighetsutvalgets behandling og i etterkant av konklusjonen har vært vond og vanskelig. Det blir jo en arbeidsmiljøsak av dette også. Mitt inntrykk er at det er litt misunnelse som ligger bak denne saken også, det er en følelse jeg sitter igjen med etter at saken kom opp i forskningsgruppen vår, sier førstelektoren, som mener at det er viktig at noen tør å forske på nettopp dette feltet.

— Det har vært mye oppmerksomhet rundt overgrep i skolen etter at Utdanningsnytt kartla overgrepssaker i skolen. I utgangspunktet brukte vi tallene til Utdanningsforbundet og Utdanningsnytt, men så havnet vi jo midt oppi saken selv, sier vedkommende som selv er forelder til en elev i klassen som hun har forsket på.

Hun er også en av foreldrerepresentantene som politianmeldte skoleeier og skoleledelsen der overgrepene skjedde, for manglende oppfølging av foreldre og barn, men anmeldelsen ble henlagt.

Tenkte over habilitet - tar selvkritikk

— Men tenkte du ikke selv at du kunne være inhabil som forsker i denne saken fordi du og dine nærmeste hadde vært så tett involvert i saken?

— På meg kom hele saken med at studien vår skulle meldes inn til Redelighetsutvalget som en bombe. Det samme gjorde det på de som fagfellevurdert artiklene. Jeg hadde selvfølgelig vurdert habiliteten min, men mener at vi har tatt forholdsmessig hensyn til dette, sier hun, og viser til at de ikke er dømt for uredelighet i forskning, men for ikke å ha meldt inn saken til NSD.

Men hun tar også noen selvkritikk.

— Jeg har oppført meg uaktsomt og sto for nærme problemet og grep muligheten der og da. Det kan jeg ta selvkritikk på og i ettertid ser jeg at dette er dumt. Dette burde vært gjort mer aktsomt, innrømmer hun.

Hun mener også at en stor del av ansvaret for denne saken hviler på institusjonen og manglende rutiner internt.

— Hadde man hatt andre rutiner internt på USN ville denne saken vært fanget opp mye tidligere. Det var ikke noe som skulle tilsi at noe var galt heller, sier hun.

Søkte ikke NSD

Førstelektoren mener hun har bred erfaring og har hatt tre kolleger som er dømt for seksuelle overgrep i skolen og hun har vært gjennom flere varslingssaker. Det at hun kan lovverket anser hun som en styrke i sin kompetanse. Hun oppfatter at det rettes tvil om hennes kompetanse innen fagområdet overgripere som jobber i skolen og mener denne tvilen er ubegrunnet, ifølge Redelighetsnemnda.

— At vi ikke søkte NSD, men kun tok meldeplikttesten deres er avgjørende her. Hvorfor legger de ut denne meldingstesten? Hvis det hadde vært obligatorisk å melde forskningsprosjekter til NSD så hadde vi gjort det og unngått hele saken, mener førstelektoren.

— Det er jo et interessant case i seg selv at Redelighetsutvalget og nå universitetets ledelse skal overprøve to fagfellevurderte artikler, sier hun.

Opplyste ikke fagfellene

— Men fagfellene visste vel ikke at du var mor til en av informantene og hadde politianmeldt skolen for manglende oppfølging av elever og foreldre - noe som nettopp var temaet dere skulle forske på?

— Dette punktet er også« friskemeldt» i rapporten. Vi har tatt de hensyn vi skal i henhold til forskningsetisk redelighet, det er fullt lov å forske på egne barn, noe som er gjort siden Piagets tid. Vi har fått flere bærekraftige læringsperspektiver som har preget våre tankesett gjennom flere tiår ved at forskere nettopp har gjort dette. Grunnen til at dette punktet ikke er gjort transparent var for å beskytte elever og skolens ansatte fra den publisitet som oppstår når informanter kan gjenkjennes. Universitetet og Redelighetsutvalget velger nå å legge denne informasjonen åpen slik at våre informanter kan gjenkjennes og skolen kan identifiseres av allmennheten. Så det forskningen ble meldt inn for av forskningsgruppelederen i vår forskningsgruppe er nå blitt det som er lagt fram for offentligheten. Et paradoks i hele saken, sier hun.

Kolleger reagerer

Førstelektoren sier også at hun har blitt kontaktet av flere forskerkolleger som reagerer på saken.

— Enkelte forskere ser det som vanskelig å framlegge egen forskning i forskningsgrupper når de ser hvordan vi er behandlet som forskere etter at forskningen er fagfellevurdert og publisert. Det oppleves nå som utrygt å legge fram forskning for kolleger siden dette oppleves som resultat, sier hun og mener også at forskerkolleger undrer seg over Redelighetsutvalgets mandat.

— Det ser ut som de fomler. De uttaler at forskningen er forskningsetisk redelig, men at forskerne har brutt anerkjente forskningsetiske normer. Spørsmålet det stilles tvil om er om hva de legger i anerkjente forskningsetiske normer når de allerede har konkludert med at forskningen er forskningsetisk redelig. Redelighetsutvalgets tilrådinger gjelder da som beslutninger som overgår fagfellers vurderinger i egne forskningstidsskrift, sier hun, og legger til slutt til:

— Universitet kan ikke trekke publiserte forskningsartikler. Dette er det ikke hjemmel for. Dette må enten forskerne gjøre selv eller at universitetet må utføre en form for maktutøvelse overfor tidsskriftet eller forskerne. Diskusjonen om Malkenes/Osloskolen – trussel til taushet – makt over andre institusjoner som tidsskriftenes frie valg av publisering og fag står for utprøving, mener førstelektoren.

Khrono har ikke lyktes i å komme i kontakt med den andre forskeren, men vedkommende har stått i kopifeltet på epostene som har gått mellom Khrono og den intervjuede forskeren og er dermed kjent med innholdet i denne saken.

(Khrono har vurdert å ikke omtale denne saken av presseetiske grunner, men har likevel kommet fram til at det er forsvarlig utifra et berettiget informasjonsbehov . Først og fremst fordi det handler om offentlig betalt forskning, som allerede er offentlig publisert, og som nå i full offentlighet trekkes tilbake . I tillegg dreier forskningen seg om et tema av stor samfunnsmessig betydning. Den ene av forskerne har bedt om - på vegne av begge forskerne - at Khrono ikke bruker deres navn i denne saken. Vi har fulgt oppfordringene, først og fremst av hensyn til tredjepart i saken - de det her er blitt forsket på. red.mrk.).