SHoT 2018: Fakulteter i Bergen har studentene som ruser seg oftest

Årets undersøkelse av helse og trivsel (SHoT 2018) blant studenter har også sjekket opp studenters bruk av prestasjonsfremmende midler, narkotika og alkohol.

Det er flest studenter på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen som bruker narkotika. Her svarer 11,5 prosent av studentene ja på at de har brukt narkotika (eller legemidler som gir rus) minst 5 ganger siste året.

Svalbard, kunst og teologi

Når det gjelder alkoholbruk er det studentene på Svalbard som rager i toppen, men her er tallgrunnlaget svært magert.

Ser man bort fra Svalbard er det studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) som oppgir at de drikker oftest, sammen med studentene på Universitetet i Oslo, mens det er studentene på UiB-fakultetet for kunst, musikk og design som oppgir at de drikker oftest når man ser på tallene for de enkelte fakultet på landets ti universiteter og to største høgskoler.

På Fakultet for kunst, musikk og design svarer 35 prosent av studenten at de drikker 2-3 ganger i uka eller mer.

På Universitetet i Oslo er det studentene på DPet teologiske fakultet som drikker oftest. Her svarer 7 prosent av studentene at de drikker fire ganger eller mer i uka, mens 18 prosent svarer at de drikker 2-3 ganger i uka. På samme fakultet er det også flest studenter som oppgir at de aldri drikker. 18 prosent svarer dette.

Khrono har satt sammen SHoT-tallene for alle landets ti universiteter, samt Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Høgskolen i Innlandet (HINN). Tallene er også fordelt per fakultet eller lærested, med unntak av HINN som foreløpig bare oppgir tall på overordnet nivå for institusjonen.

Teknologifag bruker mest prestasjonsfremmende midler

Når det gjelder prestasjonsfremmende midler er det flest studenter ved fagene innen teknologi, naturvitenskap og maritime fag som svarer ja på: «Har du i løpet av studietiden brukt legemidler enten for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og heve energinivået, eller for å roe deg ned før eksamener/presentasjoner ?»

10,3 prosent av USN-studentene på disse fagene svarer ja på dette spørsmålet.

Det er verdt å merke seg dette først og fremst dreier seg om energidrikker, og i langt mindre grad alvorligere former for medikamenter.

Mannlige studenter drikker betydelig mer enn kvinnelige studenter, bruker oftere narkotika og bruker oftere og mer prestasjonsfremmende midler.

Kvinner på den andre siden er i flertall blant dem som etterlyser flere alkoholfrie tilbud og oppgir at de ikke har deltatt på studentarrangementer på grunn av høy alkoholbruk.

Les også: Alle saker i Khrono om årets SHoT-undersøkelse

Bekymret over narkotikatall i Bergen

Jan Erik Askildsen er dekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Han svarer Khrono på e-post:

— Dette er jo en interessant og viktig undersøkelse, som skal følges opp, og vi vil se hvor vi kan sette inn ulike typer tiltak. Når det gjelder spesifikt det du spør om her, nemlig narkotikabruk, har vi følgende umiddelbare tilbakemelding:

— De høye tallene knyttet til narkotikabruk overrasker og bekymrer oss. Vi vet ikke om det har vært en vekst siden 2014, siden spørsmålet knyttet til narkotikabruk var formulert litt annerledes i undersøkelsen fra 2014, skriver Askildsen og han legger til:

— De siste årene har vi jobbet mye med å utvikle mottaksopplegget som møter de nye studentene som kommer til SV-fakultetet for å bidra til den sosiale integreringen. Som en del av dette har vi hatt fokus på å tilby en del alkoholfrie arrangement som et supplement til det vanlige fadderopplegget. Når det gjelder narkotikabruk har ikke adressert dette spesielt, men dette er noe vi kan vurdere ved å få et bedre kunnskap om hvordan eventuelle tiltak fra Universitetet kan ha en positiv effekt på det konkrete problemet.

Vil jobbe med holdninger

Frode Thorsen er dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design på UiB. Han forteller at det er relativt få som har svart på årets SHoT-undersøkelse ved hans fakultet.

— Vi er overrasket både over de relativt dramatisk utslagene hos oss, og at såpass få av våre studenter faktisk har svart, sier Thorsen.

Han forteller at de tar resultatene på alvor, men at det første de kommer til å gjøre er å sjekke ut om tallene er representative tross den lave svarprosenten, og hvorfro så få har svart.

— Selv om få har svart kan resultatene vise en reell situasjon, som vi må ta på det største alvor, understreker Thorsen.

Han vil uansett behandle tallene i på alle aktuelle nivåer på fakultetet, og han sier at det å jobbe med holdninger både blant studenter, men også ansatte og veiledere her må bli viktig.

Fakultetet hans er av ny dato. Fakultet for kunst, musikk og design er resultatet av fusjonen mellom Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet som til sammen gikk inn som et eget fakultet hos UiB.

— Jeg tror vi har noen utfordringer med å få miljøene og studentene på fakultetet til å fullt ut føle seg som en del av universitetet, og vi vil se nærmere på hvordan vi kan få til endring her, sier Thorsen.

— Skadelig alkoholbruk øker

Børge Sivertsen er seniorforsker på Folkehelseinstituttet og forsker på SHoT-tallene.

— Er det noe ved årets tall rundt alkohol og dop som overrasker deg og dere?

— Noe som kanskje var litt overraskende var at andel med et alkoholbruk som kan defineres som skadelig hadde økt fra 3 prosent til 5 prosent fra 2014 til 2018, en trend som gjaldt både mannlige og kvinnelige studenter. Vi ser en økning fra tidligere, men den er ikke markant, sier Sivertsen til Khrono.

Om narkotikabruken legger han til:

— Vi fant også en økning fra 23 til 27 prosent i andelen som har prøvd narkotika og da i første rekke cannabis.

Når det gjelder tallene for prestasjonsfremmende midler er Sivertsen raskt ute og poengterer at det i denne kategorien først og fremst er snakk om energidrikker av ulikt slag, og kun i liten grad mer alvorlige substanser.

Sivertsen trekker videre fram at de ser at flere og flere studenter etterlyser alkoholfrie arrangementer.

— Det er en såpass stor og omfattende alkoholbruk blant studenter, så man må inn med generelle tiltak. Noe som åpenbart kan være nyttig er flere alkoholfrie tilbud/arrangementer fra institusjonene/samskipnadene, herunder i fadderuken. Det er også noe 62 prosent av studentene selv er enige i, sier Sivertsen og legger til:

— Mange unge er sårbare i sitt første møte med høyere utdanning, og overgangen fra et relativt beskyttet liv i videregående skole kan være stor. Det er viktig at lærestedene i enda større grad fokuserer på å gjøre møtet med lærestedene så inkluderende og rusfritt som mulig.

— Stadig flinkere institusjoner

Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) forteller at studentene lenge har vært opptatt av utfordringer knyttet til narkotika o alkoholbruk blant studentene.

— Jeg tror institusjonene blir flinkere og flinkere til å være bevisst rundt disse spørsmålene, sier Mikalsen og fortsetter:

— Under planleggingen av årets fadderuke vet jeg ta de landet rundt har vært stor bevissthet om å ha inkluderende og rusfrie arrangementer. Det handler både om hva SHoT-tallene viser oss, men også som et resultatene av debattene i kjølvannet av #metoo.

Mikalsen sier han er glad for at institusjonene tar på alvor at flere enn 6 av 10 studenter ønskers eg flere rusfrie tilbud.

— Jeg tror vi vil se at flere studenter er fornøyd etter årets studiestart. Det har skjedd en vesentlig bedring over hele landet, mener Mikalsen.

Store kjønnsforskjeller på alkohol

Det er flere mannlige studenter som rapporterer å drikke minst 2-3 ganger uken enn kvinnelige studenter, og kjønnseffekten er enda sterkere blant de som drikker 4 ganger i uken eller mer. Med andre ord viser undersøkelsen at det er flest mannlige studenter som har den høyeste frekvensen av alkoholbruk gjennom uken. Andelen som drikker 4 ganger eller mer i uken stiger med økende alder, heter det i årets SHOT-rapport.

Det er klare kjønnsforskjeller i andelen som rapporterer at de drikker mye alkohol når de drikker. Blant mannlige studenter er det 38 prosent som drikker 7 eller flere alkoholenheter, mens tilsvarende tall blant kvinnelige studenter er på 17 prosent.

Mannlige studenter drikker oftere mye alkohol når de først drikker. Andelen av studenter som drikker mye alkohol når de først drikker er forholdsvis lik på tvers av de ulike regionene i Norge, mens den er markert lavere blant utenlandsstudentene.

Mer enn 50 prosent mener det drikkes for mye

Over 90 prosent av studentene drikker alkohol. Herunder er det rundt 1 prosent av studentene som drikker 4 ganger i uken eller mer, og 14 prosent som drikker 2-3 ganger i uken.

Andelen studenter som drikker alkohol har endret seg forholdsvis lite de siste årene.

62 prosent av studentene etterlyser flere alkoholfrie tilbud, og det er en økning sammenlignet med tidligere. Mange studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljøer, 52 prosent er enig i dette.

Kvinnelige studenter rapporterer i større grad om at det drikkes for mye på studentarrangementer, etterlyser flere alkoholfrie tilbud og har latt være å delta på studentarrangementer på grunn av at det drikkes for mye der, heter det i 2018-utgaven av SHoT.

Overrasket dekan på OsloMet

Egil Trømborg er dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) på OsloMet.

Fakultetet ligger på gjennomsnittet på alkoholbruk, men er i toppen på OsloMet på narkotikabruk og bruk av prestasjonsfremmende midler.

Landets fakulteter for ingeniørfag og tekniske fag ligger høyt oppe på listene blant de som bruker mest alkohol, narkotika og prestasjonsfremmende midler. Men dette er også fagområder med en overvekt av menn som skårer høyt på disse områdene.

Trømborg er overrasket over at studentene på hans fakultet ligger så høyt i bruk av narkotika og prestasjonsfremmende midler.

— Mens det var forventet at bruk av alkohol ville være på samme nivå hos oss som på andre fakulteter eller institusjoner, så var det overraskende at våre studenter skårer seg selv så høyt på narkotika og prestasjonsfremmende midler, sier han til Khrono og fortsetter:

— Så langt har tilbakemeldingene fra instituttlederne vært at dette er uventet for dem og ikke har vært oppfattet som noe problem. Vi må antakelig erkjenne at vi ikke har hatt god nok innsikt.

Vil ha dialog med studentene

— Hva gjør dere konkret på ditt fakultet for å dempe press rundt alkohol og rusbruk?

— Dette må vi i fellesskap ta på største alvor. Målet er å finne fram til gode og effektive tiltak som kan redusere bruk av narkotika og sentralstimulerende midler generelt og på vårt fakultet spesielt. Samtidig må vi være åpne for at undersøkelsen kan indikere at det er enkeltpersoner som trenger særlig hjelp og støtte, sier Trømborg.

Han sier også at han tror man nå først skal gå i dialog med de studenttillitsvalgte og andre relevante funksjoner for å gjennomgå tallmaterialet.

— Vi må se på våre erfaringer - og se om vi kan forstå situasjonen bedre. Kanskje vil det være behov for ytterligere undersøkelser og/eller bistand fra fagekspertise. Dernest må vi vurdere hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige, men dette må vi komme tilbake til, sier Trømborg og legger til:.

— Samtidig vil vi ta kontakt med de øvrige teknologiutdanningene som er med i undersøkelsen for å se om vi i fellesskap bedre kan forstå situasjonen. På basis av dette regner jeg med at vi i fellesskap vil vurdere å sette i verk andre tiltak.

1 av 4 har prøvd narkotika

Årets undersøkelse viser at over en fjerdedel (27 prosent) av studentene som rapporterer å ha prøvd narkotika. Det er flere mannlige enn kvinnelige studenter som rapporterer å ha prøvd narkotika.

Det er 6 prosent av studentene som oppgir å ha brukt narkotika fem ganger eller mer det siste året.

Blant mannlige studenter er det hele 10 prosent som rapporterer å ha brukt narkotika fem ganger eller mer det siste året, sammenlignet med 4 prosent blant kvinnelige studenter.

Utenlandsstudentene skiller seg også ut på dette området sammenlignet med innenlandsstudenter, med totalt 9 prosent som oppgir frekvent narkotikabruk siste år, herav 15 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene.

Det er noen regionale forskjeller i Norge når det gjelder andelen som har prøvd narkotika, med studenter i Sørøst på topp (28 prosent) og studenter i Nord-Norge på bunn (23 prosent). Det er større andel blant utenlandsstudentene som har prøvd narkotika sammenlignet med innenlandsstudenter.

Betydelig økning de siste årene

Det har de siste årene vært en betydelig økning i andelen studenter som rapporterer å ha brukt narkotika.

Andelen har steget fra 22-23 prosent i 2010/2014 til 27 prosent i 2018.

Denne økningen har skjedd på tvers av kjønn. 19 prosent av studentene har brukt narkotika siste år.

Cannabis er det klart mest utbredte narkotiske stoffet, og 15 prosent av studentene har brukt cannabis siste år. En høyere andel av mannlige studenter har brukt narkotika siste år, mens bruken er markant høyere blant utenlandsstudenter enn blant innenlandsstudenter.

Prestasjonsfremmende midler

I årets SHoT-undersøkelse er også bruken av prestasjonsfremmende midler kartlagt. Denne kartleggingen er til dels overlappende med undersøkelsen om medikamentbruk og bruken av andre rusmidler/narkotika, men rapporteres her som et selvstendig delområde.

Spørsmålet er knyttet til hvor vidt studentene har brukt legemidler for å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og energinivå, eller for å roe seg ned før eksamen/presentasjoner. Undersøkelsen viser at det er en forholdsvis lavfrekvent bruk av prestasjonsfremmende midler.

Rundt 5 prosent rapporterer å ha brukt prestasjonsfremmende legemidler i løpet av studietiden. Det er noen flere menn enn kvinner som rapporterer dette. Bruken er prestasjonsfremmende midler er generelt høyere hos utenlandsstudenter sammenlignet med innenlandsstudenter.

Grunnet endringer i spørsmålsledd og svarkategorier i SHoT-undersøkelsene for 2010, 2014 og 2018 er det ikke mulig å vurdere pålitelige trender i bruken av prestasjonsfremmende midler.

Blant de 2,677 studentene som har svart bekreftende på om de har brukt prestasjonsfremmende legemidler i studietiden, er energidrikker (51 %), paracet (34 %) og koffeintabletter (26 %) de vanligste . Selv blant det fåtallet av studenter som rapporterer bruk av prestasjonsfremmende midler er bruken av betablokkere (6 %), amfetamin (6 %) og modafinil (5 %) forholdsvis lav.