Debatt

Usedvanlig utgravning skal redde enestående funn

Oppdagelsen av skipsgraven ved Jellhaug utenfor Halden, skapte sensasjon langt utover landets grenser for to år siden. Nå skal skipsgraven fra Gjellestad graves ut av arkeologer fra Kulturhistorisk museum, UiO.

Gjellestadskipet er i det grønne området til høyre. I dag starter utgravingen.
Gjellestadskipet er i det grønne området til høyre. I dag starter utgravingen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fredag den 26. juli ønsker vi klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn velkommen til en av sommerens store arkeologiske begivenheter. På et jorde inntil den monumentale Jellhaugen ved E6 utenfor Halden skal nå utgravningen av skipsgraven på Gjellestad ta til. Skipet ble oppdaget i 2018 og i 2019 bekreftet en arkeologisk prøveundersøkelse at graven fremdeles inneholdt bevarte, men sterkt soppinfiserte, deler av skipet. Utgravningen skal sikre det som er igjen før alt treverk er brutt ned av sopp og andre mikroorganismer.

Gjellestadskipet er ikke like godt bevart som Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet, men moderne utgravningsmetoder vil likevel gjøre det mulig å dokumentere de nedbrutte delene av skipet så godt at skipet vil kunne rekonstrueres med stor detaljrikdom.

Utgravning av skipsgraver er en sjelden begivenhet. På verdensbasis har det bare skjedd et drøyt dusin ganger, alle for mange årtier siden. Siste tilsvarende utgravning i Norge var av Oseberggraven i 1904. Osebergfunnet viste med all tydelighet hvor viktige slike graver er for å forstå vikingtiden. De er skattelister med unik informasjon. Graven kan inneholde både gravkammer, hundrevis av gravgaver av forskjellig sort, spor etter ritualer fra begravelsen, og ledetråder til hvordan gravmonumentet ble behandlet i ettertid.

Undersøkelsen av Gjellestadskipet er et godt eksempel på hvor viktig den tette koblingen mellom universitetene og kulturarvsforvaltningen er.

Svein Stølen

Utgravningen av en slik skipsgrav er en krevende oppgave. Kulturhistorisk museum er imidlertid godt rustet for oppgaven fordi de igjennom årtier har forvaltet, formidlet og forsket på skipsgravene fra Oseberg, Gokstad, Tune og Borre. Undersøkelsen av Gjellestadskipet er et godt eksempel på hvor viktig den tette koblingen mellom universitetene og kulturarvsforvaltningen er. Resultatene fra utgravningen vil fortløpende dra veksler på den nyeste forskningen på feltet, og museet har allerede et tett samarbeid med internasjonale eksperter om hvordan funnene fra skipsgravene skal bevares.

Siden Osebergfunnet ble gravd frem i 1904 har arkeologifaget hatt en rivende utvikling. Nye metoder og ny kunnskap gjør at man nå kan undersøke arkeologiske kilder på helt nye måter. Gjellestadskipet ble først påvist ved hjelp av georadar som gjør det mulig å kartlegge graven før spaden er satt i jorden. En rekke moderne metoder vil tas i bruk under utgravningen, metoder som er utviklet i samarbeid med naturvitenskapene og som gir et vell av informasjon om både selve graven og livet for mer enn tusen år siden.

Utgravningen av skipsgraven på Gjellestad er mulig gjennom en ekstraordinær bevilling fra Klima- og miljødepartementet over revidert nasjonalbudsjett. Den understreker det særlige ansvaret som Norge har for å ta vare på kulturarven fra vikingtiden og kan ses i sammenheng med storsatsningen på nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy.

Vikingtidsmuseet skal være et verdensledende museum som forener ny forskning og nye resultater med spennende opplevelser og engasjerende formidling. Undersøkelsene på Gjellestad vil være del av forskningen og formidlingen på det nye museet. For her vil vi ikke bare få ny kunnskap om selve skipsgraven. Den er del av et større kulturlandskap med flere graver, hallbygninger og en handelsplass – typiske tegn på maktsentra i vikingtiden. Gjellestad er altså en unik mulighet til å sette vikingenes fyrstegraver inn i en større maktpolitisk sammenheng.

Og nå til sist: Kommer Rotevatn til å finne noe nå på fredag? Antakelig ikke men det blir startskuddet for en historisk utgravning – den første skipsgravsundersøkelsen i Norge på mer enn hundre år, i en tid hvor vikingtiden får mer oppmerksomhet enn noen sinne. Ikke minst på grunn av den unike kulturarven som UiO forvalter.