Frykter stemoderlig behandling
Høgskolelektor Knut Alfred Myren kan ikke se en eneste fordel ved at HiOA blir universitet og frykter at det blir mindre ressurser til undervisning i yrkesfag.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det vi driver med er ikke noe som verdsettes i universitetssammenheng. Der er det antall vitenskapelige artikler som teller, og ikke undervisningen du driver med, sier Myren, som underviser i pedagogikk og didaktikk ved trafikklærerstudiet på Kjeller
HiOA-ledelsen har fullt trykk på universitetsplanene og har satt av 50 millioner kroner de neste tre årene til doktorgradsprogrammer.
Mindre til undervisning
Myren tror ikke at universitetsstatus på noen måte kommer til å løfte yrkesfagopplæringen, tvert i mot er han redd for at den skal bli stemoderlig behandlet og få mindre ressurser.
– Når mer av ressursene skal gå til forskning, blir det mindre til undervisning, sier han.
Det vi driver med er ikke noe som verdsettes i universitets-sammen-heng.
Knut Alfred Myren
Myren sier at han ikke er motstander av forskning, men mener at forskningen må ta utgangspunkt i det yrket som skal utøves, for eksempel trafikklæreryrket.
– Jeg har tro på aksjonsforskning, der utøverne er med på forskningen og på den måten er med på å utvikle faget. Det må være en tydelig sammenheng mellom det teoretiske og yrkesutøvelsen, sier han.
Mye praksis
Det to-årige trafikklærerstudiet ble etablert fra høsten 2012 og består av en kombinasjon av teori og praksis. Cirka 30 prosent av tiden er studentene ute på trafikkskoler og i annen praksis for å lære seg yrket mens de studerer. Etter to år er de ferdig utdannet som trafikklærere på personbil.
– Vi jobber for å få på plass et tredje år, slik at dette kan bli en bachelorgrad. På tankekartet har vi at det tredje året blant annet skal inneholde trafikklæreropplæring for buss og lastebil, sier Myren.
Studiet var svært populært og fikk 754 søkere til 24 studieplasser. Studentene som ble tatt opp varierer i alder fra 23 til 57 år.
– Det var en tung prosess både internt og eksternt å få på plass dette studiet, og vi holdt på i åtte år før vi fikk det til. Den store søkningen viser at det er behov for denne typen kompetanse i samfunnet. Det er ikke tvil om at trafikklærerutdanningen har stor betydning når man tenker på antall drepte i trafikken, og det er også et enormt behov for flere kvalifiserte buss- og lastebilsjåfører her i landet, sier Myren.
Passiv motvilje
Hans inntrykk er at det er stor motstand mot universitetsplanene i det yrkesfaglige miljøet, men at det ikke arbeides aktivt mot planene.
– Det er mer en passiv motvilje, for det virker jo som om løpet er kjørt, sier han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!