Flere statlige utdanningsinstitusjoner Khrono har vært i kontakt med, forteller de har inngått nye samarbeidsavtaler med universitet i Kina. Her har Bjørn Olsen, rektor ved Nord universitet, og Xingming Pan, professor ved School of Advanced International and Area Studies, East China Normal University, inngått en samarbeidsavtale. Foto: Nord universitet
Flere statlige utdanningsinstitusjoner Khrono har vært i kontakt med, forteller de har inngått nye samarbeidsavtaler med universitet i Kina. Her har Bjørn Olsen, rektor ved Nord universitet, og Xingming Pan, professor ved School of Advanced International and Area Studies, East China Normal University, inngått en samarbeidsavtale. Foto: Nord universitet

Samarbeidet med Kina blomstrer opp igjen

Etter nesten sju års isfront, har flere norske utdanningsinstitusjoner inngått nye samarbeidsavtaler med Kina. Professor tror Norge-Kina-forholdet vil stabilisere seg.

Publisert   Sist oppdatert

I 2010 fikk demokrati- og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo Nobels fredspris. Dette førte til en nesten sju år lang isfront mellom Norge og Kina, før utenriksminister Børge Brende i fjor var i Kina for å etablere en ny frihandelsavtale.

Den nye avtalen ble ikke bare en døråpner for norsk næringsliv, men også for norske universiteter og høgskoler. Siden i fjor har mange begynt å reetablere kontakten med Kina.

Khrono har vært i kontakt med omtrent samtlige offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge, og omtrent alle melder at de har nye prosjekter (forskningssamarbeid og/eller utvekslingsavtaler) på gang, eller at de nettopp har etablert nye samarbeid med universiteter i Kina. Det er også flere som melder om at de allerede har en avtale som har vedvart, selv etter at Xiaobo fikk fredsprisen.

Forholdet opprettholdt

Kristin Oddstøl, seniorrådgiver ved Seksjon for internasjonalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at de har hatt avtaler med Kina siden 2003.

Fra Kunnskaps-departementets side vil vi gjøre vårt beste for å bygge opp under institusjonenes interesse for økt samarbeid med Kina.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, Kunnskapsdept.

Det har vært noen tilfeller i denne politisk vanskelige perioden der kinesiske universiteter har vært forsiktig med å flagge at de samarbeider med Norge.

Stein Kuhnle
Professor, UiB

— Samarbeidet med Kina strekker seg tilbake til 2003 og det var allerede etablert gode relasjoner lenge før det politiske klimaet endret seg med fredsprisen i 2010. Samarbeidet har i høyeste grad blitt opprettholdt til tross for den politiske krisen, men deltagelse på politisk nivå og på ledernivå var vanskeligere i en periode. Vi forventer at dette vil bedre seg nå som de diplomatiske forbindelsene er gjenopptatt, sier Oddstøl.

Selv om HiOA ikke har noen nye avtaler på gang, melder blant annet NTNU, Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT) at de har avtaler på trappene, eller nylig har signert en avtale.

Nord, NTNU og UiT på Kinatur

Rett før jul var en delegasjon fra Handelshøgskolen ved Nord universitet i Shanghai for å utvikle sitt prosjekt med East China Normal University (ECNU). Nylig var NTNU-rektor Gunnar Bovim og en delegasjon fra Trondheim (bildet) også i Shanghai for å videreutvikle et prosjekt med Nanjing Medical University.

Forskere innen helse og energi, både når det gjelder forskning på fornybar energi og petroleum, var med. Særlig innenfor energifeltet kan dette besøket og forskningssamarbeid mellom Kina og Norge også være med på å legge til rette for næringslivssamarbeid mellom de to landene, skrev Adressavisen og rektor Gunnar Bovim rapporterte med videooppdateringer på facebook underveis på turen.

Se NTNU-rektor Gunnar Bovims facebookintervju fra et hurtigtog i Kina her.

Og i mai skal rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, til både Singapore, Shanghai og Hangzhou i Kina for å planlegge signering av samarbeidsavtaler alle tre steder.

Avtaler helt etter boka

De nye samarbeidsavtalene er altså helt etter boka til regjeringen. I Panorama-strategien  ønsker regjeringen mer samarbeid med BRIKS-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Årsaken til at de for eksempel ønsker mer samarbeid med Kina, handler blant annet om at Kina spiller en sentral rolle regionalt og globalt, og blir i kraft av størrelse og tyngde viktigere også for Norge. Dette gjelder både næringsliv og forskning.

(Statssekretær Bjørn Haugstad under Internasjonaliseringskonferansen)

Under Internasjonaliseringskonferansen forrige uke sa Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, at engasjementet til norske universiteter og høgskoler er positivt. 

— Fra Kunnskapsdepartementets side vil vi gjøre vårt beste for å bygge opp under institusjonenes interesse for økt samarbeid med Kina, i tråd med de prioriteringer som er formulert i Panorama-strategien. Det er allerede etablert god kontakt både med utdannings- og forskningsdepartementet i Beijing, og alt tyder på at interessen for et styrket kunnskapssamarbeid er gjensidig, både på institusjons- og myndighetsnivå. Dette er svært gledelig, og lover slik jeg ser det godt for fremtidig norsk-kinesisk samarbeid innen både høyere utdanning og forskning, sa Haugstad i sin tale.

Les også: — Tøffere politisk klima gjør samarbeid viktigere

Vil normalisere seg

Stein Kuhnle, professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, tror Norges forhold til Kina kommer til å stabilisere seg ganske raskt.

— Snart skal statsministeren og regjeringen til Kina, og det kommer til å sette fart på normaliseringsprosessen. Jeg tror dette også kommet til å bety at de som har hatt kontakt med Kina gjennom de sju årene, vil fortsette å bygge det videre, sier Khunle og fortsetter:

— Jeg tror ikke noen av partene er interessert i å gjøre forholdet vanskelig igjen. Jeg tror begge parter ønsker å utvikle samarbeidet, og at det normaliseres til gjensidig nytte.

— Helt til fredsprisen går til en ny kinesisk dissident?

— Ja, da må man regne med dårlig stemning, og det tror jeg ville sett spesielt ut, i tillegg til at det hadde vært en provokasjon nå. Men jeg tror nok ikke det skjer med det første, for det finnes mange andre gode kandidater ute i verden til å få fredsprisen, sier Kuhnle.

Professoren tror kinesiske myndigheter vet og oppfatter at Nobelkomiteen er en uavhengig komité, men at det generelt ute i verden kan være vanskelig å forstå, ettersom den består av mange tidligere ledende politikere. Kuhnle sier at det å gi Liu Xiaobo fredsprisen egentlig er et tegn på at komiteen er uavhengig, ettersom regjeringen i 2010 neppe var begeistret for en politisk belastning i forholdet til Kina i en periode da Norge forhandlet en bilateral handelsavtale.

(UiB-professor og Kina-ekspert Stein Kuhnle. Foto: På Høyden)

Provokasjon

Statsminister Erna Solberg var selv tydelig i fjor i et intervju med NTB, og sa at det ikke er aktuelt for Norge å unnskylde seg overfor kineserne:

— Vi har ikke unnskyldt, og vi har vært veldig tydelig på i våre samtaler at vi ikke skal unnskylde en tildeling gjort av en uavhengig komité, sa Erna Solberg til NTB.

Professor Stein Kuhnle har hatt mye samarbeid med kinesiske universiteter. Han forteller at han selv ikke har hatt særlige utfordringer knyttet til isfronten mellom Norge og Kina, men tror det delvis handler om forskningstemaet hans.

— Jeg forsker på velferdspolitikk i Norden og Kina. Dette er ikke et spesielt sensitivt politisk tema. Kinesiske akademikere og myndigheter har fattet stor interesse for den nordiske modellen, siden de ser på landenes velferdsstater som relativt vellykkede, sier Kuhnle.

Forskeren tror likevel at det å ha vært under en nordisk paraply, som for eksempel Nordic Centre ved Fudan University i Shanghai, kan ha vært en fordel i den perioden Norge og Kina ikke hadde kontakt på politisk nivå.

— Det har vært noen tilfeller i denne politisk vanskelige perioden der kinesiske universiteter har vært forsiktig med å flagge at de samarbeider med Norge, men det gjelder neppe den spesifikke forskeren eller det spesifikke universitetet - men Norge, sier professor Stein Kuhnle ved Universitetet i Bergen.

En som imidlertid har hatt utfordringer med sine forskningsprosjekter, er den norske Kina-forskeren og historikeren, Harald Bøckman.

I 2015 ble han nektet visum. Den norske historiske forening (HIFO) mente at avslaget skyldes kinesiske myndigheters misnøye med Bøckmans bruk av ytringsfriheten. UiO-forskeren, som er nå har pensjonert seg, ble også nektet visum i 2008.

Khrono har ikke lykkes i å komme i kontakt med Bøckman.

Les også: Forsker nektet visum til Kina

(Her er utenriksminister Børge Brende i møte med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i Beijing 19. desember 2016. Foto: Frode O. Andersen/Utenriksdepartementet)

Trump-effekten

Kina vil også gjøre sitt for å bli mer attraktiv for verden. I en artikkel i University World News forteller Kinas utdanningsminister Chen Baosheng, at de ønsker å tiltrekke seg flere studenter. I tillegg ønsker de at flere kinesere som har dratt utenlands for å studere, kommer hjem igjen.

— Vi vil jobbe for at flere studenter returnerer hjem igjen. Dette er vår plikt. Dersom vi gjør jobben vår bra nok, vil antallet kinesere som har reist «over dammen» og returnerer, bli høyere, sa Baosheng under en pressekonferanse i Beijing forrige uke, ifølge University World News.

I tillegg ønsker den kinesiske regjeringen at utenlandske studenter som studerer i Kina, blir værende etter endt utdanning. Å få arbeidsvisum mye enklere enn det har vært tidligere, skal være et av «lokkemidlene» til landets regjering. Dette gjelder særlig visum for å jobbe i teknologiselskap.

Utenlandsstudenter i praksis

I tillegg skal utenlandske studenter, på lik linje med de kinesiske studentene, kunne være i praksis under studiene, og kunne starte egne selskap.

— Å tiltrekke seg utlendinger vil gi gevinst for økonomien, industrien og handelen i Kina, sier Qiang Zha, førsteamanuensis ved York University i Canada til University World News.

Ettersom USAs president Donald Trump har satt igang en strengere innvandringspolitikk, og vil at de amerikanske jobbene skal være forbeholdt amerikanere, tror Qiang Zha at vil skremme nyutdannende. Zha tror «Trump-effekten» kan gagne verdens nest største økonomi, siden Kina vil framstå som stødigere.

— Kina forbereder seg på handelskrig. Donald Trump klager alltid over ubalansen i handelen, sier Qiang.