stortinget

Universitetet i Stavanger setter ambisjonen om medisinutdanning på vent

Et flertall på Stortinget vendte tirsdag tommelen ned for et forslag om å opprette medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Klaus Mohn noterer seg at flere politiske partier på Stortinget setter døra på gløtt for at saken kan vurderes på nytt på et nytt tidspunkt.
Klaus Mohn noterer seg at flere politiske partier på Stortinget setter døra på gløtt for at saken kan vurderes på nytt på et nytt tidspunkt.
Publisert Oppdatert

Stortinget voterte over et forslag fra Hadle Rasmus Bjuland i Kristelig Folkeparti (KrF), som ba regjeringa om å etablere medisinutdanning i Stavanger. Forslaget ble nedstemt.

— Det ble for lenge siden klart at det ikke blir politisk flertall for å opprette medisinutdanning ved UiS, så dette er ingen overraskelse for oss, sier rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS).

— Er det nå satt et solid punktum i denne saken?

— Flere av partiene på Stortinget setter døra på gløtt for at saken kan bli vurdert på et senere tidspunkt. Det noterer vi oss. Men inntil videre setter vi vår ambisjon om medisinutdanning på vent, sier Mohn.

Først nedstemt i stortingskomiteen

Det var i revidert nasjonalbudsjett i mai det først ble kjent at regjeringa ikke ønsker flere medisinutdanninger i Norge.

Regjeringa ønsket i stedet å satse på desentrale studiemodeller, som de mener kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning. Dette vil også utnytte ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene.

Undervisnings- og forskningskomiteen fikk siden forslaget fra KrF på sitt bord og gjennomførte en skriftlig høring. 22 innspill gikk i retning av at det er behov for å utdanne flere leger i Norge.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Høyre, Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre stemte i komiteen mot KrFs forslag.

Mindretallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet (Frp) og Venstre foreslo at regjeringa bør vurdere behovet for endringer i gradsforskriften for eventuelt å åpne for medisinutdanning flere steder i landet.

— Kostnadskrevende utdanning

De samme skillelinjene viste seg under stortingsdebatten tirsdag.

— I dag er det et stort behov for legekompetanse, og det er allerede krevende å rekruttere undervisningsstillinger ved de eksisterende medisinutdanningene, sa Aps Lise Selnes.

Hun pekte på at det for Ap og Sp er viktig at flere deler av landet tas i bruk når leger skal utdannes.

Høyres Karianne Jønnes sa at kvalitet, kapasitet og økonomi må være førende faktorer for videre utvikling av medisinutdanning i Norge. Å opprette nye studieplasser i medisin er kostnadskrevende, men Høyre er enig i at det er behov for å øke kapasiteten og utdanne flere leger. De ønsker imidlertid å vente til Helsepersonellkkommisjonen er ferdig med sin utredning.

Helsepersonellkommisjonen skal foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjeneste i hele landet. Utredningen skal legges fram innen 1. februar 2023.

— Må bryte de fires oligopol

Rødts Mímir Kristjánsson mente det var lett å se på denne saken som en regional strid, der det krangles om knappe ressurser. Men dypest sett handler dette om at Norge har en fastlegekrise og en mangel på utdanning av leger. Han støttet KrFs forslag.

— En rekke dyktige medisinstudenter, som er fra Rogaland og skal jobbe i Rogaland, må tilbringe noen år i Krakow, Praha eller Budapest før vi får lov til å komme hjem og gjøre den legegjerninga de skal. Skal vi utdanne nok leger på sikt, er det ingen grunn til å tro at et stort universitet som Stavanger ikke skal være med og dra lasset i det lange løp.

Og hva som ellers bør skje i det lange løp, var Kristjánsson tydelig på:

— Da kommer vi ikke unna å bryte det oligopolet som de fire eksisterende utdanningene har, og å desentralisere dit hen at også Stavanger får lov til å utdanne leger.

— Ingen løsning å opprette enda flere fakultet

Olaug Bollestad fra KrF pekte på at 235 000 pasienter venter i dag på en fastlege, og antallet øker for hver dag.

— Vi trenger en forpliktende plan for hvordan å få flere studieplasser i medisin i Norge. Så lenge vi holder på de fire universitetene som i dag tilbyr medisinutdanning, så lobber de hver eneste benk her i denne salen. For verden vil ikke stå til påske hvis vi utvider til ett eneste universitet til, sa hun syrlig.

De fire universitetene som i dag tilbyr medisinutdanning, er Universitetet i Tromsø (UiT), NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB).

— Noen av oss mener at handling er viktigere enn prat, sa høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe etter å ha entret Stortingets talerstol.

Moe viste til at det er enighet i salen om flere studieplasser for å få utdannet flere leger. Regjeringa opprettet 15 plasser ved UiT i fjor og 30 nye i år. Det mente han er et viktig bidrag og at det er viktig at det kommer i nord der behovet er størst.

— Det er behov for å ta større deler av landet i bruk. Vi har allerede medisinutdanning i Stavanger, vi mangler i Innlandet, Kristiansand og på deler av Vestlandet. Det vil være vårt fokus framover.

Den medisinutdanningen som skal gjelde i Stavanger, er «Vestlandslegen», en intensjonsavtale mellom UiB og Stavanger universitetssjukehus om at medisinstudenter kan gå de tre siste årene i Stavanger. De første vil starte opp i Stavanger høsten 2023.

— Vi løser ikke problemene med å opprette enda flere fakultet, som må trekke veksler på de samme eksisterende fagressursene. Jeg konstaterer at Stortinget er samlet og enige om utfordringsbildet, og at noen er mer opptatt av at vi skal ha et visst antall fakultet enn å utdanne flest leger, og over hele landet, sa statsråd Ola Borten Moe.

Satser fortsatt på helse

Rektor Klaus Mohn understreker at om det skulle skje noe i framtida, så er de klare ved Universitetet i Stavanger. Utfordringa er fortsatt den samme, mener han — Norge mangler leger og UiS har kapasitet og kompetanse.

Og selv om det ikke blir noen medisinutdanning nå ved Universitetet i Stavanger, er rektoren opptatt av at helse forblir et viktig satsingsområde for dem. De vil videreutvikle gamle og nye utdanninger.

— Det var derfor vi meldte våre interesser for medisinutdanning. Dette arbeidet vil nå fortsette for andre utdanninger. Medisinsk teknologi er noe vi arbeider med og vi kommer til å tenke nytt for utdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet.

— Og byr muligheten seg for å forfølge vår ambisjon om å få medisinutdanning på et annet tidspunkt, er vi klare, sier Klaus Mohn.

Endringslogg 15:30: Vestlandslegen er ikke en intensjonsavtale mellom UiB og UiS, men mellom UiB og Stavanger universitetssjukehus. Flere opplysninger om prosjektet er også føyd til.

Powered by Labrador CMS