Henrik Asheim er vikar for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, her fra et besøk på Høgskolen i Oslo og Akershus fra en stund tilbake.

Asheim argumenterer mot medisin i Stavanger

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim lister opp flere argumenter mot medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, men sier departementet vil vurdere det dersom de får søknad. Rektor håper å sette fart på prosessen om master i medisin på styremøtet i dag.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sommer ba Legeforeningen om utredning av muligheten for legeutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetet selv har lenge hatt et ønske om medisinutdanning, og rektor Marit Boyesen håpte at med det nye universitetssykehuset på campus, var det realistisk å se alvorlig på det. 

Universitetet i Bergen, som for tiden samarbeider med Universitetssjukehuset i Stavanger (SUS), sa i 2015 nei til å støtte en medisinutdanning ved UiS. 

Kunnskapsdepartementet har heller ikke vært spesielt positive til tanken, men statssekretær Bjørn Haugstad sa til Khrono før høstens valg at de først ville se på det dersom UiS brakte en offisiell søknad til dem. Det sier også vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim, men han lister også opp flere argumenter mot medisinutdanningen i et svar til Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg som tar til orde for å få medisinutdanning til Stavanger.

Kostnad et hinder

Lokalpolitisk var det bred enighet før valget om å prøve å få medisinutdanning til UiS, men nå argumenterer vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) mot en medisinutdanning i oljehovedstaden, selv om han ikke utelukker det helt. 

Ved alle universiteter og høgskoler jobbes det for å styrke inter-
nasjonaliseringen på alle fagområder, men det er ikke dermed sagt at det må gjøres ved at alle skal studere i utlandet

Marit Boyesen

Hovedsakelig er det de store kostnadene han mener er et hinder, ifølge Stavanger Aftenblad. I tillegg skriver avisa at han mener det er mest nærliggende å bygge videre på de fagmiljøene som allerede finnes og at det å bli selvforsynt med leger ikke er noe mål i seg selv. Han sier også at internasjonalisering er et gode i denne sammenhengen.

I fjor studerte 46 prosent av norske legestudenter i utlandet, ifølge tall fra Legeforeningen. Helseminister Bent Høie har tidligere sagt at han ønsker å få flere av medisinstudentene hjem.

«Dersom det skulle komme en velbegrunnet og godt forankret søknad om medisinutdanning ved UiS, vil jeg gi den en grundig vurdering. Et slikt tiltak vil deretter måtte vurderes i budsjettprosessene i regjeringen, herunder om det vil kunne fortrenge andre satsinger på kompetanse i helse- og omsorgstjenestene,» skriver Asheim ifølge Stavanger Aftenblad.

Til styret i dag

Rektor ved UiS, Marit Boyesen, sier det er positivt at Asheim bekrefter at de vil vurdere en potensiell søknad seriøst.

— Jeg oppfatter at han vil komme oss i møte, og det er jeg glad for, sier Boyesen til Khrono.

I dag, torsdag, skal styret ved Universitetet i Stavanger ta stilling til hvorvidt de skal støtte arbeidet mot en master i klinisk medisin ved UiS. Rektor Boyesen mener også at flere av argumentene kan brukes til UiS sin fordel. 

— Når Asheim snakker om robuste fagmiljøer, og at man bør bygge på de ressursene som allerede finnes, er det ikke noe i veien for å gjøre det ved UiS. Vi får det nye universitetssykehuset på campus og i tillegg er det gode muligheter for samarbeid med Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, sier hun.

Må ikke være selvforsynt

Hun mener internasjonalisering kan skje selv om flere av medisinstudentene utdannes i Norge.

— Ved alle universiteter og høgskoler jobbes det for å styrke internasjonaliseringen på alle fagområder, men det er ikke dermed sagt at det må gjøres ved at en høy andel skal studere i utlandet, sier hun.

Boyesen trekker fram Asheims argument om at det ikke er noe mål i seg selv at Norge skal være «selvforsynt» med leger.

— Nå utdannes omtrent halvparten i utlandet, og det er lang vei derfra og til 100 prosent. Det går an å ha en målsetting om å for eksempel øke andelen, for vi har et stort behov for allmennleger som kjenner norsk språk, kultur og helsevesen, sier Boyesen.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS