Fra studiestart, Universitetsplassen 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Fra studiestart, Universitetsplassen 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Åpent brev til UiOs ledelse: Hvorfor ble Gaudeamus igitur utelatt i år?

Studiestart. I år ble sangen Gaudeamus igitur utelatt fra åpningen av universitetsåret for Universitetet i Oslo. Tradisjonen det sittende rektoratet valgte å bryte, er forbigått i stillhet, skriver Vibeke Roggen og Kristian Mollestad.

Publisert

Selv om Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, har vi ikke lange tradisjoner å vise til i forhold til våre naboland og andre europeiske land. Historie er viktig, og det er desto viktigere å ta vare på de tradisjonene vi har. Én tradisjon som har fulgt universitetet er sangen Gaudeamus igitur. Den er blitt sunget ved universitetets årsfest, ved doktorkreeringer og master­seremonier.

I januar 2005, under innspurten i akademias kamp mot fristilling av universitetene, ble det arrangert en stor markering i Universitetets Aula i Oslo etterfulgt av fakkeltog til Stortinget. Under markeringen var det en selvfølge at forsamlingen avsluttet med Gaudeamus igitur. Tidligere rektor Bjarne Waaler reiste seg først, og dermed fulgte hele salen etter og sang – med Alma mater som tradisjonsbærer tittende ned fra veggen, og med akademisk tradisjon og historie sitrende i blodet. Som Arnhild Skre skrev i Aftenposten dagen etter: «"Tenk at noen endelig snakker om frihet, demokrati og verdien ved det vi gjør, og ikke bare om målstyring og eksamensproduksjon", hørte jeg bak meg da hele salen reiste seg til slutt og sang "Vivant professores!" i den gamle studentdrikkevisen "Gaudeamus igitur".»

Ved åpningen av universitetsåret på sensommeren er det blitt gjort ære på sangen ved fremføring av UiOs nær sagt samlede musikkliv: symfoniorkesteret og fire kor. Men i år ble denne tradisjonen brutt. Et par hundre sangere sto oppmarsjert på aulatrappen, men ble ikke brukt til fulle i år. Vår rektor talte om tradisjoner, og nevnte kappen og kjedet han bar. Tradisjonen det sittende rektoratet/universitetsledelsen valgte å bryte, er forbigått i stillhet, både før og under arrangementet.

Tradisjonen det sittende rektoratet/ universitetsledelsen valgte å bryte, er forbigått i stillhet, både før og under arrangementet.
Vibeke Roggen og Kristian Mollestad
Universitetet i Oslo

Hva er så begrunnelsen for å utelate sangen? Så vidt vites er ingen begrunnelse gitt. Men en grunn må det vel være, og ryktet sier at det har vært kritiske røster ute på facebook angående dette verset: Vivant omnes virgines, faciles, formosae! Vivant et mulieres, tenerae, amabiles, bonae, laboriosae! Det er vel ordet virgines som er problemet, får man anta, og særlig i kombinasjon med faciles. I Roggen et al.: Latinsk ordbok, Oslo 2015, står følgende oversettelser av virgo: 1 jomfru, møy, pike, jente … 2 ung kvinne. Under facilis finner vi hovedbetydningen 'lett', og videre bl.a. betydningene 'villig', 'medgjørlig', 'tilgjengelig'. Omnes betyr 'alle', formosae 'vakre'. Så teksten kan leses slik: Leve alle villige, vakre jomfruer! Men facilis kan også bety 'vennlig', 'human', 'dyktig', så alternativt kan dette bety: Leve alle dyktige, vakre unge kvinner! Fortsettelsen kan oversettes slik: Leve også (voksne) kvinner, unge/spede, elskverdige, gode, arbeidsomme! Sangen har vært brukt som drikkevise, og det nevnte verset kan tolkes nedlatende overfor kvinner. Men derfra til å fordømme hele sangen er det et drøyt stykke.

Sangen kalles også De brevitate vitae 'Om livets korthet'. For her dreier det seg jo ikke bare om at vi skal glede oss, men om at livet er kort: vita nostra brevis est, og at døden ikke skåner noen. Og hvor er alle de som levde før oss? Dette er hovedinnholdet i de to strofene som finnes i et manuskript fra 1200-tallet – det knytter an til memento mori-motivet, som vi også finner i malerkunsten. Så ble første strofe og de fire siste diktet til på 1700-tallet, visstnok av Christian Kindleben. Da fikk sangen en annen dreining, ved at den innledes med gaudeamus 'La oss glede oss!'. Men også her finner vi dødsmotivet: 'etter den gledefylte ungdomstiden, etter den plagsomme alderdommen skal jorden ha oss'. Strofen om kvinnene er ikke opprinnelig, og heller ikke det som har gjort dette til en studentersang: Vivat academia, vivant professores! I Uniforum (1999:1) er denne sangen kalt P«hyllesten til alle verdas akademikarar».

Facebook-presentasjonen av UiO begynner slik: «Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste universitet, forankret i en europeisk vitenskapstradisjon.» Vårt universitet bør også fortsatt være forankret i en europeisk akademisk tradisjon generelt. Gaudeamus igitur er uten konkurranse den mest kjente og tradisjonsrike studentersangen som finnes. Den brukes over hele verden. Om utnevnelsen av Danmarks kronprinsesse Mary til æresdoktor ved et medisinsk universitet i Tadsjikistans hovedstad Dushanbe i 2014 skrev Billedbladet: «Gaudeamus Igitur-sangen, som også er kendt fra det danske studiemiljø, blev leveret med høje røster og på det flotteste latin, man kunne forstille sig.»

Unikor var i Kraków for et par år siden. Mange av oss besøkte Det Jagiellonske universitet – Polens eldste og ett av Europas eldste universiteter, stiftet i 1364. På en av veggene inne på gårdsplassen ble det installert en klokke på midten av 1400-tallet. Annenhver time dukker det under denne opp en liten prosesjon av små skulpturer av viktige personer i universitetets historie. Disse akkompagneres av Gaudeamus igitur. Sterke akademiske tradisjoner!

På nettet finner man lett versjoner med akademiske kor fra Kina, New Zealand, Australia, Romania, USA, Italia, Spania osv. Fremførelsen inngår gjerne i sammenhenger som f.eks. doktorpromosjon. Men det er ikke slik at alle strofer nødvendigvis synges. Ved øvelsen før universitetsåpningen i fjor foreslo undertegnede overfor orkesterdirigenten at Vivant omnes virgines-verset skulle sløyfes og at vi isteden skulle synge siste strofe: Vivat et res publica et qui illam regit! Leve staten og de som styrer den! Vi mente det passet bedre, i og med at UiO er et statlig universitet og at i hvert fall hovedstadens myndighet var til stede ved ordføreren. Dette ble avslått, men er en mulighet i fortsettelsen. Det er vårt forslag.

(Innlegget er først publisert i Uniforum.)