Storbritannia

Streikende britiske forskere utsatt for ny type fagforenings­knusing

Flere universiteter gir nå ikke lønn til sine ansatte de dagene de faktisk er på jobb. — Jeg ser dette som et angrep på den grunnleggende retten til å streike, sier en streikende.

De streikende universitetsansatte hengte i forrige uke opp et banner ved inngangen til Queen's University of Belfast i Nord-Irland.

Tusenvis av britiske universitetsansatte er i streik. De er nå inne i uke nummer to av streiken.

Kravene er ikke ukjente. De streiker mot kutt i pensjonen med 35 prosent, mot videre reallønnsnedgang, som de hevder har pågått i over 20 år, mot midlertidighet, hard arbeidsbelastning og store lønnsforskjeller, som rammer kvinner og folk med minoritetsbakgrunn hardest.

I en e-post fra en streikende forsker ved et forskningsinstitutt i Sussex, som Khrono har fått innsyn i, står det at noen ansatte står i fare for å miste hele 41 prosent av pensjonspengene sine.

Tre ukers taktikk

Taktikken til fagforeningen University and College Union (UCU), som organiserer de streikende, er derimot mer uvanlig, skriver Klassekampen mandag.

I forrige uke tok de ut ansatte i full streik ved 44 universiteter, hvor kampen primært handlet om kuttet i pensjon.

Denne uka tas ansatte ved hele 68 universiteter ut i streik, men bare mandag og tirsdag. Det går også frem av e-posten fra den streikende i Sussex.

Nå dreier streiken seg imidlertid om både pensjonskuttet og de resterende kravene rundt lønn og arbeidsforhold.

Neste uke er planen at ansatte ved 63 universiteter skal tas ut i streik i tre dager, men da ligger fokuset på kravene om lønn og arbeidsforhold.

Forsøk på å rammes mindre økonomisk

Klassekampen har snakket med James Eastwood som er ansatt og leder for UCU ved Queen Mary University i London.

Han sier til avisen at de prøver ulike måter å streike på, og forklarer at det er en balansegang mellom å finne en form som har effekt og sørge for at de streikende har krefter til å holde på.

— Ved bare å streike noen dager i uka kan de jobbe resten av uka, få lønn for disse dagene og ikke bli så hardt rammet økonomisk, sier Eastwood til Klassekampen.

FAKTA

Dette er kravene til de streikende:

Fagforeningsleder ved Queen Mary University i London, James Eastwood, lister opp kravene til Klassekampen:

  • Forslaget om å kutte pensjon med 35 prosent må skrotes.
  • UCU vil ha lønnsøkning i takt med inflasjonen, etter 20 år med reallønnsnedgang.
  • De vil ha tiltak mot ulikelønn ved at de på toppen får mindre og minstelønna øker, og at det fastsettes nasjonal minstelønn.
  • De vil ha fastsatt minimum antall arbeidstimer per uke, ikke kontrakter som er uklare på makstid.
  • De vil ha kontrakter som varer minst tolv måneder, ikke bare fra september til juni.

... men universitetene går løs på taktikken

Men arbeidsgiverne har sett sitt snitt til å gå løs på nettopp denne taktikken, ifølge Klassekampen.

Arbeidsgiverorganisasjonen University and Colleges Employers Association (UCEA) har nemlig anbefalt sine medlemmer, universitetene, å nekte å betale ut lønn for de dagene de streikende faktisk er på jobb — dersom de ikke klarer å jobbe inn det tapte arbeidet fra streikedagene.

Ikke alle universitetene har gått til dette skrittet så langt, men Queen Mary University i London er blant dem som har støttet denne politikken, ifølge Klassekampen.

— Jeg ser dette som et angrep på den grunnleggende retten til å streike, og en type angrep vi ikke har sett før i Storbritannia, sier Eastwoods kollega i streikekomiteen ved Queen Mary, Waseem Yaqoob, til avisen.

Får 900 kroner per dag i streik

Ida Roland Birkvad foreleser og tar en doktorgrad ved Queen Mary i London.

Hun sier til Klassekampen at dersom hun ikke klarer å holde de forelesningene som hun skulle ha holdt de dagene hun er i streik, så mister hun altså lønn både dagene hun er på jobb og er tatt ut i streik.

Streikebidraget, sier hun, ligger på 75 pund eller 900 norske kroner, per dag i streik.

Birkvad mener streiken er viktig, fordi de kjemper for rettighetene til de som kommer etter.

Mange av studentene til Birkvad, hele 65 prosent av bachelorstudentene ved Queen Mary University, har minoritetsbakgrunn og er ofte de første i familien som tar høyere utdanning, skriver Klassekampen.

— Mine studenter med minoritetsbakgrunn har sagt rett ut til meg at de vet at de aldri kan bli akademikere, selv om mange godt kunne tenke seg det. Deres sosioøkonomiske bakgrunn, hvor de ofte både har forsørgeransvar hjemme, har dårlig råd og ofte møter diskriminering på universitetene, gjør at de velger andre yrker etter endt utdanning, sier Birkvad til avisen.

Powered by Labrador CMS