Universitetene bør ikke få ta letteste utvei

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Slik de også måtte i april, nærmer det seg tidspunktet der høyere utdanningsinstitusjoner må ta avgjørelsen om de vil sende sine studenter ut i verden kommende semester. Da man tok avgjørelsen i vår, ble utveksling over hele verden behandlet likt, med unntak av et mindretall av universiteter som tok én avgjørelse for utveksling utenfor Europa og en litt senere avgjørelse for utveksling innenfor Europa. Å gjenta en slik prosess vil være å ta letteste utvei og å unødvendig frata studenter muligheten til et utenlandsopphold med stort faglig og utenomfaglig læringsutbytte.

les også

Åpner for utveksling til våren

Ansa-president Morgan Alangeh uttaler i et oppslag fra 31. august i NRK at mange norske universiteter tok en forhastet beslutning da de i vår avlyste all utveksling.

Selv om beslutningen kunne forsvares i vår, i det minste i regioner med ukontrollert smitte, ville det være en lite imponerende snarvei å avlyse all utveksling også det kommende semesteret.

Studenter et stykke ut i utdanningsløpet er på langt nær blant de gruppene som har blitt hardest rammet av pandemien. Det å få mulighet til å reise på utveksling er heller ikke en rettighet. Det å nok en gang avlyse utveksling uten å ta hensyn til enkelte lands eller regioners smittetall vil likevel være å frata tusenvis av studenter muligheten til et utviklende og lærerikt utenlandsopphold. Med regjeringens uttalte målsetning om at 50 prosent av norske studenter skal være utenlands i løpet av studieløpet, skulle det bare mangle at universiteter og høyskoler landet over tar en mer gjennomtenkt beslutning enn de gjorde i vår.

les også

UiT og UiO sender ingen studenter ut

Det bør forventes at utdanningsinstitusjonene tar hensyn til FHIs retningslinjer som sier at reiser i forbindelse med studier i utlandet ikke skal anses som en unødvendig reise. Dersom man finner det riktig å avlyse utveksling for visse områder, bør det forventes at det i større grad tas hensyn til lokal smitteutvikling. I vår, da NTNU med tre ukers mellomrom tok avgjørelser om utveksling utenfor Europa og innenfor Europa, ble for eksempel land og regioner som Taiwan, Hong Kong og Sør-Korea behandlet likt som USA. Dette på tross av at etterhvert velkjente begreper som R-tall og smittetall per 100,000 innbyggere viste at ulikhetene i smittesituasjon var vel så store mellom USA og Norge som mellom USA og ovennevnte områder. Selv om det var vel og bra at NTNU var en av få institusjoner som ikke tok en samlet avgjørelse for all utveksling, er det nok av eksempler å peke på for å vise at selv en slik inndeling blir altfor grov ut fra ulike regioners smittesituasjon.

Det er forståelig at norske utdanningsinstitusjoner ikke kan gjøre en smittevernvurdering av hvert enkelt universitet man har utvekslingsavtale med. Det bør det likevel kunne forventes at man ikke tar letteste utvei og avlyser utveksling til områder med flate kurver og faglig opplegg som gjennomføres like normalt som det gjør i Norge.