KORONA-KONSEKVENSER

Universitet og høyskoler tilgjengelig for alle

Fellesskapet betaler for kunnskapen som ligger i høyere utdanning. — Den må ut til alle som søker ny lærdom, sier utdanningsminister Henrik Asheim.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, (H) vil gjøre universitetenes undervisning og kunnskapsbase tilgjengelig for alle.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, (H) vil gjøre universitetenes undervisning og kunnskapsbase tilgjengelig for alle.
Publisert

Eksamen trenger ikke være målet for å skaffe seg kunnskap fra et universitet eller en høyskole. Derfor må alle kunne ta del i undervisning og ha tilgang på forskning som universitetene produserer.

Alle kan få lære

Omtrent slik er kongstanken til undervisningsminister Henrik Asheim. Bruken av digitale verktøy som nødhjelp under koronakrisen, har gitt verktøyet som kan sørge for at de som vil følge undervisning på et universitet kan gjøre det, uavhengig om de er studenter eller ei.

— Folk som ikke skal ta en mastergrad må kunne få ta del i det samme som studentene får i dag. Vi betaler for det i fellesskap, så hvorfor ikke gjøre det tilgjengelig for alle, sier Asheim til Aftenposten.

Statsråden har laget en liste av momenter som viser hvilken effekt koronapandemien har hatt på universitets- og høyskolesektoren:

  • Bruken av digitale møter har økt med 100-gangeren
  • Tre-firedobling av streaming/videotjenester
  • Innloggingsportalen Feide for deling av data i utdanningssektoren har doblet seg i antall brukere

Måtte krise til

I tillegg poengterer statsråden endringer i eksamensgjennomføringen, der ulike former for digital skoleeksamen til hjemmeeksamen har tatt over.

På spørsmål fra Aftenposten om det ikke er merkelig at det måtte en krise til for å endre utdanningssektorens bruk av digitale tjenester svarer statsråden at det har skjedd en betydelig digitalisering allerede.

— Men det viktige nå er at vi går videre herfra. Vi må ikke si at dette bare var et krisetiltak. Dette er den nye virkeligheten, sier han.

Statsråden starter et forskningsprosjekt i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning- og utdanning. Målet er å finne ut om det har oppstått nye aktiviteter og læringsformer som er bedre enn de gamle. Hva har ikke fungert? Prosjektet skal også gjøre sektoren bedre rustet til å møte nye kriser.

Resultatene skal brukes i stortingsmeldingene om finansiering og styring av sektoren, inkludert spørsmålet om høyere utdannings arbeidsrelevans.