Professor og stipendiat får kritikk for plagiat

(Foto: UiS)

Det var professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Kjell Ivar Øvergård, som leder av bedømmelseskomitéen ved Universitetet i Stavanger (UiS), som oppdaget en rekke tilfeller av plagiat i en doktorgradsavhandling.

Etter at Øvergård og hans medopponent innrapporterte plagiat i dette doktorgradsarbeidet har saken versert mellom ulike institutter, fakultet og universitetsledelsen på UiS, samt at saken har vært innom det nasjonale granskingsutvalget en runde.

Det nasjonale utvalget sendte saken tilbake til UiS.

Les også:

• Nasjonal behandling av plagiat i doktoravhandling i Stavanger
• UiS fikk nei til nasjonal gransking av plagiat

Ikke dømt for uredelighet

UiS satte ned et ekstern granskingsutvalg i desember, og i mars kom dommen fra dette utvalget:

• Både stipendiaten og dennes veileder har brutt reglene for god vitenskapelig praksis ved bruk av andres arbeid. Det blir ikke funnet at de har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Professor Kjell Ivar Øvergård sier at han tar utvalgets rapport til etterretning.

(Foto: Jan-Henrik Kulberg)

— De har gjort en ren juridisk vurdering av forholdene, og jeg vil ikke legge meg opp i utvalgets vurderinger, sier Øvergård til Khrono etter at resultatet av utvalgets arbeid er offentlig, og sakens utfall er endelige.

Det som gjenstår er at UiS selv må komme fram til hvilke konsekvenser saken skal få både for stipendiat og veileder.

— Det jeg håper er at saken kan føre til at man både får satt på dagsorden behovet for nasjonale retningslinjer for håndtering av plagiatsaker på doktorgradsnivå. I tillegg viser denne saken at det er et åpenbart behov for mer informasjon rundt plagiering og bedre forståelse for hva dette er, sier Øvergård.

Gjennomgående brudd

Utvalget skriver i sin rapport at de finner gjennomgående brudd på god vitenskapelig praksis i hele avhandlingen.

Og de legger til at «Omfanget av feil og mangler er så omfattende at det for utvalget er åpenbart at kandidaten ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet…»

Utvalget konkluderer altså med mange brudd på god vitenskapelig praksis, men de skriver at de ikke klarer å finne det bevist at kandidaten har gjort denne kopieringen som bevisst tyveri, derimot finner de heller manglende forståelse for regler. Dermed konkluderer de med at kandidaten ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Den samme delte konklusjonen gjør utvalget for professoren som var kandidatens veileder.

Utvalget mener forholdene kunne vært avdekket, og at veileder enten kunne stanset utgivelsen eller frasagt seg medforfatterskapet. 

De bemerker at de ikke har hatt tilgang til kommunikasjon mellom veileder og kandidat, og at det gir vanskeligheter i arbeidet med å vurdere veileders innsats.

Men de skriver likevel at bruddene på god praksis framstår som resultat av utilstrekkelig oppfølging, deltakelse og oppmerksomhet fra veileders side.

På den andre siden er mye av det som er kopiert og plagiert allment kjent tankegods og derfor mener utvalget at dette ikke framstår som forsøk på tyveri av andres ideer, og utvalget slår fast at veileder ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Se også: Her er rapporten fra granskingsutvalget

Mye usikkerhet rundt håndtering 

Øvergård gikk tidlig ut og etterlyste bedre rutiner for behandling av plagiatsaker på doktorgradsnivå, og denne saken har vist til gagns at det hersker stor usikkerheten rundt hvordan slike saker skal håndteres, der også veiledere og medforfattere blir involvert.

— Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren, sier Øvergård. 

Han trekker fram at det finnes gode rutiner på bachelor- og masternivå, men at han opplever at det er mye usikkerhet rundt håndtering av plagiat på doktorgradsnivå. 

I en tidligere artikkel på usn.no har Øvergård trukket fram at i doktorgradsarbeid kan det være snakk om medforfattere som blir innblandet med eller uten egen viten. Plagiatet kan også være mer omfattende og involvere artikler som allerede er publisert.

— Hvis plagiatet blir oppdaget sent, kan det i verste fall være snakk om personer som har fått faste stillinger på universiteter og høyskoler. Hvordan kan alt dette håndteres på en ryddig måte som er felles for alle universiteter og høyskoler, spør Øvergård, og etterlyser blant annet klare prosedyrer for hvordan en doktorgrad kan trekkes tilbake, dersom plagiat blir oppdaget i ettertid. 

Har innført obligatorisk plagiatkontroll

Universitetsdirektør på UiS, John Branem Møst (bildet under), skriver til Khrono at UiS på grunnlag av denne saken har innført obligatorisk plagiatkontroll av alle avhandlinger, regelverket for medforfatterskap er strammet inn, og informasjon om innstrammingene går ut gjennom de organer som er involvert i doktorgradsutdanning.

(Foto: UiS)

Møst understreker at saken ikke er behandlet i universitetsstyret, men at styret har fått en orientering om at eksternt utvalg hadde levert sin innstilling, og hva denne gikk ut på.

Møst forteller også at saken nå er oversendt fakultetet for videre behandling. Professoren har fått anledning til å komme med sine kommentarer til utvalgets rapport og konklusjoner i møte med undertegnede, instituttleder og dekan. Møtet ble avholdt torsdag 6. april.

— Jeg tar sikte på sluttbehandling senest 4.mai, som er neste møte i tilsettingsutvalget for professorer, skriver Møst.

Når det gjelder stipendiaten er det tillyst ekstraordinært møte i doktorgradsutvalget på fakultetet rett over påske for å vurdere om avhandlingen skal avvises, eller om kandidaten skal få anledning til å bearbeide den.

Beklager lang saksbehandling

Møst sier seg enig i at saken har tatt lang tid.

— Det beklager vi. Årsaken er at etter behandling i vårt forskningsetiske utvalg i fjor vår ble det bestemt å sende saken til det sentrale granskingsutvalget med anmodning om å behandle den der, grunnet den prinsipielle problemstillingen knyttet til medforfatters ansvar for plagiat, beskriver Møst og legger til:

— I slutten av september fikk vi svar om at de ikke ønsket å ta saken. Deretter opprettet vi vårt eget granskingsutvalg (hvis rapport du har fått). Dette tok også noe tid for det å finne deltagere som både er kompetente og har tid til oppdraget er ikke lett. Utvalget ble oppnevnt 16. desember 2016, med frist til 15. februar 2017, en frist de ba om noe forlenging på for å få tid til å intervjue de involverte. Ny frist ble 8. mars.

Tellekantjaget gir utfordringer 

Øvergård på sin side er også opptatt av at dagens insentivordning og jaget etter å få en lang cv og skaffe poeng og penger til institusjonene, kan oppmuntre folk til å ta noen snarveier.

— Man har laget et system som var ment å stimulere til mer og bedre forskning, men det er et system som har utviklet seg til å stimulere kvantitet og ikke nødvendigvis kvalitet, sier Øvergård og fortsetter:

— Det er også et system som kan gjøre det fristende for noen å ta noen snarveier.

Han trekker fram saken ved Universitet i Agder (UiA) der en forsker i 2013 og 2014 var forfatter på over 150 vitenskapelige publikasjoner og mange av disse publikasjonene var utløst gjennom medforfatterskap. I denne saken fikk også tellekantsystemet for belønning av de med mange publikasjoner kritikk.

Les også: Får kritikk for rekordstor publisering

Kritikk av nasjonal indikator

Agder-saken fikk sin konklusjon i februar i år. Konklusjonen var at forskeren har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig, slik dette er definert i forskningsetikkloven, men han får kritikk av Granskningsutvalget for ikke å ha bidratt til granskningen.

Dette har ført til at det ikke har vært mulig for utvalget å avklare medforfatterskap for hoveddelen av forskerens publikasjoner, går det fram av en pressemelding fra utvalget.

«Den forskningsetiske normen om åpenhet om hvem som har bidratt til forskningen, er ikke fulgt, og utvalget kritiserer forskeren på dette punktet», heter det i uttalelsen fra utvalget.

Forvaltningen av den nasjonale publiseringsindikatoren får også kritikk. Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet sammen med forskningsinstitusjonene og andre sentrale aktører gjennomgår indikatoren i lys av erfaringene fra saken, går det fram av granskningsrapporten.

Se også: Hele granskningsrapporten

Anbefaler varsomhet ved valg av insentivordninger

Øvergård sier at universiteter og høgskoler må være varsomme med hvilke insentiv- og evalueringsordninger de bruker.

— Utfordringen med evalueringsordninger som fokuserer på publikasjonspoeng, antall publikasjoner og eventuelt antall siteringer kan være at forskere vrir sin vitenskapelige produksjon for å tilfredsstille disse kravene - heller enn å forsøke å gjøre forskning av høy kvalitet, sier han til Khrono.

Han legger til:

— Det er mer «lønnsomt» for en forsker å skrive mange mindre publikasjoner enn kun én stor og tung artikkel. Utfordringen med slik praksis er at det er vanskelig for omverdenen å se helheten i forskerens prosjekt.