Nasjonal behandling av plagiat i doktoravhandling i Stavanger

Publisert - Sist oppdatert
Rektor ved Universitet i Stavanger, Marit Boyesen, forteller at plagiatsaken skal opp i det nasjonale Granskingsutvalget 12. september. Foto: UiS

Rektor ved Universitet i Stavanger, Marit Boyesen, forteller at plagiatsaken skal opp i det nasjonale Granskingsutvalget 12. september. Foto: UiS

Bedømmelseskomiteen fant mange uregelmessigheter og minst 18 tilfeller av plagiat i en doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger. 12.september kommer saken opp i det nasjonale Granskingsutvalget.

De eksterne representantene i bedømmelseskomiteen på en doktoravhandling ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på det Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS) oppdaget uregelmessigheter i avhandlingen de hadde fått oversendt. Avhandlingen besto av fem tidligere publiserte arbeider, pluss en sammenbindende tekst.

Eksamenskommisjon sendte avhandlingen tilbake med melding om at de hadde funnet 18 tilfeller av plagiat og derfor ikke ville vurdere den.

De anbefalte Universitetet i Stavanger å gå grundig gjennom materialet, helst med en ekstern kommisjon.

Les også: Professor avslørte plagiat i doktorgrad

Tar saken videre

Generelt synes jeg imidlertid at behandlings-tiden i slike saker tar for lang tid og utgjør en stor belastning for involverte
parter.

Marit Boyesen
Rektor, Universitetet i Stavanger

Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren (...)

Kjell Ivar Øvergård
Professor, Høgskolen i Sørøst-Norge

Stavanger Aftenblad (artikkel bak betalingsmur. red. anm) har omtalt saken flere ganger i vår og på forsommeren. Universitetet selv har også omtalt den på sine hjemmesider.

Bedømmelseskomiteen ble ledet av professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Kjell Ivar Øvergård (bildet under). Han og hans medopponent anbefalte at det ble nedsatt en ekstern granskingskommisjon. UiS behandlet først saken internt, og universitetets egen etiske komité, konkluderte med at dette ikke handlet om plagiat.

(Foto: Foto: Jan-Henrik Kulberg, usn.no)

Saken havnet hos Granskingsutvalget nasjonalt som ba UiS gjøre en grundigere jobb. Saken ble så oversendt fakultetet som sendte den tilbake til direktøren og ba om ekstern gransking. 

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, forteller til Khrono at UiS sendte en anmodning om behandling av saken til Granskingsutvalget 23. juni i år.

Videre forteller Boyesen at hun har mottatt en epost fra De nasjonale forskningsetiske komiteer 30. juni der det går fram at Granskingsutvalget skal behandle saken i sitt møte 12. september. Men hun poengterer at det ikke er gitt at utvalget kommer til å realitetsbehandle saken i dette møtet.

Også behandlet internt

— Det er viktig å presisere at saken ble realitetsbehandlet av forskningsetisk utvalg ved UiS etter eget initiativ, som følge av henvendelse fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller Boyesen og hun understreker i tillegg:

— Dette skjedde raskt. Forskningsetisk utvalg ved UiS er ikke utelukkende et internt sammensatt utvalg, men har flere eksterne medlemmer, herunder leder.

— Tar for lang tid

— Er du fornøyd med saksbehandlingen til UiS i denne saken?

— Som rektor er jeg opptatt av at slike saker gis en grundig behandling i de ulike instansene og at partene blir hørt, noe jeg mener er tilfelle i denne saken, sier Boyesen, men legger til:

— Generelt synes jeg imidlertid at behandlingstiden i slike saker tar for lang tid og utgjør en stor belastning for involverte parter. Å søke kortere behandlingstid i samspillet mellom nasjonale og institusjonelle organer mener jeg må være et mål.  

Gransker også medforfatter

— Såvidt vi kjenner til er det bare doktorgradsarbeidet til stipendiaten som nå granskes. Samtidig er veileder og professor medforfatter på en rekke av artiklene der man mener å ha funnet plagiat?

— I anmodningen som er sendt til Granskingsutvalget (GU), er spørsmålet knyttet til medforfatters/veileders rolle fremhevet. Det forventes derfor at en eventuell gransking hos utvalget vil gå nærmere inn på dette spørsmålet, svarer Boyesen (bildet under).

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det aktuelle instituttet har vært involvert i uheldige saker tidligere. Burde man kanskje granske hele miljøet rundt denne ene stipendiaten, ikke bare denne ene studenten? Altså både det veileder/professor har produsert og se på kulturen på hele instituttet?

— Vi ser ikke at det er grunnlag for å si at dette dreier seg om kultur ved det aktuelle instituttet. Instituttet har hatt en plagiatsak tidligere som var svært forskjellig i karakter fra denne, mener UiS-rektoren.

Vurderer eget ombud 

Boyesen forteller at både forskningsetisk utvalg, ledere, forskere og forskningsadministrasjon er engasjert i arbeidet med forskningsetikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).

— Av mandatet til forskningsetisk utvalg ved UiS går det fram at i tillegg til å være et rådgivende organ skal det forskningsetiske utvalget bidra til at forskningen ved UiS skjer i henhold til anerkjente normer. Utvalgets rolle skal være både proaktivt og beredskapsmessig. Som ledd i dette arbeidet har UiS blant annet et årlig seminar om forskningsetikk, sier Boyesen.

Hun legger videre til at UiS arbeider aktivt med forskningsetikk, herunder plagiat, i forbindelse med phd-utdanningen, samt i kursingen av veiledere.

— UiS vurderer også muligheten for å innføre et ombud for forskningsetiske spørsmål, tilsvarende det de har ved Universitetet i Oslo, forteller Boyesen.

Slik er rutinene i plagiatsaker

 Hva er prosedyrene når det mistenkes plagiat, slik som i denne saken?

— Ved UiS er dette beskrevet i regelverket «Institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker». Prosedyrene for mistanke om plagiat vil tilsvare de som er omtalt som «vesentlig brudd i forhold til de forskningsetiske retningslinjene», svarer Boyesen.

— I korte trekk vil et saksforløp ved alvorlige saker, som for eksempel anklager om plagiat, være at linjeleder avklarer de faktiske forhold. Hvis det foreligger berettiget og velbegrunnet mistanke om slike alvorlige forhold, skal nærmeste linjeleder alltid rapportere om dette forholdet videre i linjen. Dekan vil ta dette videre til det forskningsetiske utvalget. Den nevnte prosedyren er også fulgt i denne saken, understreker Boyesen.

Tar saken alvorlig

Dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS uttaler til universitetets egne hjemmesider at de kommer til å gå gjennomgå sine rutiner nøye, blant annet gjennom rutinemessig plagiatsjekk, informasjon til medforfattere, innføring av midtveisevalueringer for ph.d.-prosjekt og kurs for ph.d.- veiledere.

I følge uis.no tar dekanen saken alvorlig og er sterkt opptatt av at alle skal kunne ha tillit til universitetets rutiner og behandlingen av slike saker, samtidig som studenter og ansatte blir ivaretatt i slike prosesser.

Etterlyser klarere rutiner

— Vi trenger klarere rutiner for håndtering av plagiat-saker på doktorgradsnivå ved norske universiteter og høgskoler, mener professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst-Norge, professoren som var leder av bedømmelseskomiteen og en av dem som avslørte plagiatet i den omtalte doktorgradsavhandlingen. Dette uttaler han til høgskolens egne nettsider.

I artikkelen på usn.no sier Øvergård at det finnes gode rutiner på bachelor- og masternivå, men at han opplever at det er mye usikkerhet rundt håndtering av plagiat på doktorgradsnivå. 

— Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren, men det skjer jo så sjelden at man finner plagiat på doktorgradsnivå. Det betyr ikke at det ikke kommer til å skje igjen, sier Øvergård. 

Han mener plagiat på doktorgradsnivå er langt mer komplisert å håndtere, enn når det forekommer på bachelor- og masternivå. 

Trekke tilbake doktorgrad?

Han trekker fram at det kan være snakk om medforfattere som blir innblandet med eller uten egen viten. Plagiatet kan også være mer omfattende og involvere artikler som allerede er publisert.

— Hvis plagiatet blir oppdaget sent, kan det i verste fall være snakk om personer som har fått faste stillinger på universiteter og høyskoler. Hvordan kan alt dette håndteres på en ryddig måte som er felles for alle universiteter og høgskoler, spør Øvergård, og etterlyser blant annet klare prosedyrer for hvordan en doktorgrad kan trekkes tilbake, dersom plagiat blir oppdaget i ettertid.

Fakta

Mulig plagiat ved UiS

En stipendiat hadde levert inn en avhandling til vurdering ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS).

Avhandlingen besto av fem tidligere publiserte arbeider, pluss en sammenbindende tekst.

Avhandlingen ble sendt til en eksamenskommisjon som sendte avhandlingen tilbake, med melding om at de hadde funnet 18 tilfeller av plagiat i avhandlingen. De avviste avhandlingen og ba UiS om å nedsette en ekstern komite for å vurdere saken, deriblant veileders rolle.

Saken har blitt behandlet lokalt, og har vært behandlet i internt etisk utvalg, hos universitetsdirektøren og på fakultetet. Den 23. juni ber så universitetsdirektøren det nasjonale Granskingsutvalget om å behandle saken.

UiS opplyser at de den 30. juni ble informert om at saken skal opp på møte i det nasjonale Granskingsutvalget 12. september. UiS vet ikke om saken vil realitetsbehandles i dette møtet.

Professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst Norge ledet eksamenskommisjonen.

Les også: 

Kilder: usn.no/uis.no/Stavanger aftenblad

Fakta

Plagiat-håndteringen på Universitetet i Stavanger

Teknisk-naturvitenskapelig fakultet mottok melding om uregelmessigheter og mulig plagiat i doktoravhandlingen og klar anbefaling om at saken burde behandles av en ekstern komite.

Saken ble deretter behandlet i UiS sitt forskningsetiske utvalg (FEU), som har ekstern leder og i tillegg ekstern jurist. De sier:

  • Utvalget konkluderer med at kandidaten har opptrådt klanderverdig, men ikke har begått vitenskapelig uredelighet (plagiat var faglig bakgrunnstekst).
  • Videre mener utvalget at veilederen har handlet sterkt klanderverdig ved å være medforfatter på artikler med plagiat i.
  • UiS sitt utvalg pekte videre på en del momenter i forbindelse med system og reglement for doktorgradgjennomføring de mener fakultetet må gjennomgå og stramme opp.

Etter at saken var behandlet internt ble den oversendt det sentrale granskingsutvalget i Oslo, som ikke realitetsbehandlet saken, men ga noen kommentarer de mente UiS burde følge opp i videre arbeid.

Universitetsdirektøren sendte så 7.juni saken videre til fakultetet, der fakultetet ble pålagt å

  • Følge opp reglementkommentarene fra FEU, om å vurdere hvordan anbefaling om videre etterkontroll av arbeidet skulle følges opp,
  • Om å følge opp det granskingsutvalget hadde pekt på,
  • Og til slutt bestemme reaksjoner ovenfor stipendiat og professor.

Fakultetet sendte så saken tilbake til direktøren.

  • Dekanen skriver at fakultetet ikke har nok informasjon til å kunne konkludere i saken.
  • Fakultetet mener også det ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere og konkludere betydningen av medforfatter/veileders ansvar for plagieringen.
  • I de artiklene der det er påvist plagiat, har fakultetet satt i gang prosessen med å trekke artiklene tilbake fra de tidsskriftene der de er publisert.
  • Dekanen skriver: «Vi ber derfor Universitetsdirektøren om å nedsette en ekstern komite som gis mandat til å undersøke ph.d.-avhandlingen i sin helhet, inklusive de to artiklene som bedømmelseskomiteen peker på som det er henvist til i ph.d.-avhandlingen. Vi ber også om at den eksterne komiteen vurderer betydningen av veileders rolle og medansvar for plagiering.

Den 23. juni ba direktøren pva. UiS om at det nasjonale Granskingsutvalget, som er endel av de nasjonale forskningsetiske komiteene, om å behandle saken.

UiS opplyser at saken skal opp på møte i det nasjonale Granskingsutvalget 12. september, men man vet ikke om saken da også vil realitetsbehandles.

Kilder: usn.no/uis.no/Stavanger aftenblad

Fakta

Granskingsutvalget

Granskingsutvalget er et utvalg under De nasjonale forskningsetiske komiteer.

Hovedansvaret for redelighet i forskning ligger hos forskningsinstitusjonene. Dette gjelder både forebygging av behandling av mistanker om uredelighet.

Det nasjonale granskingsutvalget er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere. Utvalget skal bistå i saker om uredelighet. Granskingsutvalget er et supplement til lokalt behandlingsapparat.

Utvalget er opprettet i henhold til lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, og  startet sin virksomhet i slutten av 2007. 

  • «Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» (Forskningsetikkloven § 5).

Utvalget behandler konkrete henvendelser fra institusjoner eller privatpersoner om påstått vitenskapelig uredelighet. Utvalget kan også selv ta opp saker, men som utgangspunkt ligger ansvaret hos de enkelte institusjoner.

En institusjon er ikke pliktig til å oversende alvorlige saker til Granskingsutvalget. Det forutsettes imidlertid at institusjonen informerer utvalget dersom man velger å behandle saken selv.

Vedtakene kan påklages. 

Kilde: De nasjonale forskningsetiske komiteer

Alderspoeng. I helgen har norsk studentorganisasjon diskutert om de skal være for å fjerne alderspoeng. Søndag kom avgjørelsen: Det vil de ikke.

#LMNSO. Kine Nossen ble gjenvalgt til arbeidsutvalget, men trakk seg etter at ingen ville ha vervet som internasjonalt ansvarlig. Etter ny valgrunde ble Jone Trovåg i stedet gjenvalgt til vervet.