ANSA-president Ole Kristian Bratset er fornøyd med at den nye regjeringen lover ny melding om studenter i utlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
ANSA-president Ole Kristian Bratset er fornøyd med at den nye regjeringen lover ny melding om studenter i utlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ny stortingsmelding om studenter i utlandet

Utenlands. Ole Kristian Bratset i ANSA håper en ny stortingsmelding om norske studenter i utlandet vil rydde opp i uoversiktlig og uryddig tilrettelegging.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Om ANSA

ANSA - Association of Norwegian Students Abroad. Organisasjonen for norske studenter i utlandet.

Har siden 1956 arbeidet for å ivareta norske utenlandsstudenters interesser og informere om studiemuligheter i utlandet.

Hovedkontor i Oslo med 13 heltidsansatte fordelt på informasjonssenter, medlemsservice, sosialrådgivning, web, administrasjon, salg, politikk og media.

10.000 medlemmer og 500 tillitsvalgte fordelt på over 1.200 studiesteder i mer enn 90 land.

Ole Kristian Bratset, leder i organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA), er strålende fornøyd med ett av punktene i den nye regjeringsplattformen til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet: Det skal lages en ny stortingsmelding om utenlandsstudier og norske studenter i utlandet.

— Vi er veldig fornøyde med å ha fått dette inn og at vi nå endelig får satt helheten på agendaen, sier han, og legger til at han gleder seg til arbeidet med ny kunnskapsminister om dette.

Det er et stort forbedrings-potensial i det strukturelle rundt utenlands-studier, og man kan få ut mer uten egentlig å legge mer penger på bordet.
Ole Kristian Bratset
Leder i ANSA

— Når forventer dere at en ny melding skal være på plass?

— Vi er opptatt av at det skal gjøres et grundig arbeid med meldingen, samtidig som den ikke må drukne i alt annet. Minstekravet er at man ser på det før regjeringsperioden er ferdig, så får vi se hvor fort vi kan få en melding ut.

Trenger ikke koste mer

Bratset tror det er et stort potensial for å få mer ut av ordningene rundt studier i utlandet enn det man får i dag.

— Det er et stort forbedringspotensial i det strukturelle rundt utenlandsstudier, og man kan få ut mer uten egentlig å legge mer penger på bordet.

Han forteller at de forskjellige ordningene som er laget for å tilrettelegge for utenlandsstudier er uoversiktlige fordi de er uryddig bygget opp, og at det er behov for en helhetlig gjennomgang.

— Så etter stortingsvalget spilte vi inn at vi synes det er på tide med en melding på det.

Må sees under ett

Forrige stortingsmelding om temaet ble vedtatt for over 20 år siden, i 1997. Bratset mener at selv om mange av problemene som ble definert der fortsatt består, må det en ny runde til.

— I dag er det krevende når man knapt klarer å finne ut hvilken stipendandel man har for skolepenger, sier han, og forklarer at studenter som ønsker utenlandsstudier nå først må søke om vanlige levekostnader, deretter grunnstøtte for skolepenger, ytterligere støtte til skolepenger ved utvalgte universiteter, og i tillegg finnes topplån-ordningen om man trenger enda mer.

— Da er det vanskelig å finne totalen. Og det gjelder ikke bare finansiering heller - finansiering, godkjenning og autorisasjon må ses under ett​. Vil man ha økt mobilitet henger det sammen med mer enn bare finansiering, avslutter han.