Ny stortingsmelding om studenter i utlandet

Ole Kristian Bratset, leder i organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA), er strålende fornøyd med ett av punktene i den nye regjeringsplattformen til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet: Det skal lages en ny stortingsmelding om utenlandsstudier og norske studenter i utlandet.

— Vi er veldig fornøyde med å ha fått dette inn og at vi nå endelig får satt helheten på agendaen, sier han, og legger til at han gleder seg til arbeidet med ny kunnskapsminister om dette.

— Når forventer dere at en ny melding skal være på plass?

— Vi er opptatt av at det skal gjøres et grundig arbeid med meldingen, samtidig som den ikke må drukne i alt annet. Minstekravet er at man ser på det før regjeringsperioden er ferdig, så får vi se hvor fort vi kan få en melding ut.

Trenger ikke koste mer

Bratset tror det er et stort potensial for å få mer ut av ordningene rundt studier i utlandet enn det man får i dag.

— Det er et stort forbedringspotensial i det strukturelle rundt utenlandsstudier, og man kan få ut mer uten egentlig å legge mer penger på bordet.

Han forteller at de forskjellige ordningene som er laget for å tilrettelegge for utenlandsstudier er uoversiktlige fordi de er uryddig bygget opp, og at det er behov for en helhetlig gjennomgang.

— Så etter stortingsvalget spilte vi inn at vi synes det er på tide med en melding på det.

Må sees under ett

Forrige stortingsmelding om temaet ble vedtatt for over 20 år siden, i 1997. Bratset mener at selv om mange av problemene som ble definert der fortsatt består, må det en ny runde til.

— I dag er det krevende når man knapt klarer å finne ut hvilken stipendandel man har for skolepenger, sier han, og forklarer at studenter som ønsker utenlandsstudier nå først må søke om vanlige levekostnader, deretter grunnstøtte for skolepenger, ytterligere støtte til skolepenger ved utvalgte universiteter, og i tillegg finnes topplån-ordningen om man trenger enda mer.

— Da er det vanskelig å finne totalen. Og det gjelder ikke bare finansiering heller - finansiering, godkjenning og autorisasjon må ses under ett​. Vil man ha økt mobilitet henger det sammen med mer enn bare finansiering, avslutter han.