Grasrotbevegelse i Molde vil ta utdanningene til nye høyder

Den nye utdanningsmodellen kalles SKIFT og er utviklet ved Høgskolen i Molde.

— Drømmen er at Høgskolen i Molde skal omfavne SKIFT som sin strategi, sier sivilingeniør og faglærer Bård-Inge Pettersen, som er et av medlemmene i grasrotbevegelsen som står bak modellen.

Han møter til intervju sammen med logistikkstudentene Even Molland (2. året), Erik Langelo (snart ferdig med mastergraden) og førsteamanuensis Per Kristian Rekdal. Sistnevnte er forøvrig drivkraften bak kursplattformen HiMoldeX, som har blitt omfavnet av studentene ved høgskolen, skriver avisen Panorama.

— Jeg og Bård-Inge har diskutert dette i tre-fire år, og for to år siden begynte vi å involvere studenter i arbeidet. For øyeblikket er ni studenter knytte til SKIFT, men totalt har rundt 15 studenter bidratt til å forme dette rammeverket, forteller Rekdal, som også peker på at mange elementer i SKIFT-initiativet er i tråd med stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Samarbeid med arbeidslivet

Men hva er SKIFT? De fire forklarer det slik:

— Utdanningen vi gir skal være basert på det som skjer i virkeligheten i arbeidslivet, og ikke bare teori og akademisk kunnskap. Det gjør at studentene blir mer motiverte, sier Rekdal.

Student Even Molland, som nå har utplassering i logistikkavdelingen hos Glamox, er et eksempel på hvordan dette kan foregå. Hans utplassering er et resultat av en avtale mellom høgskolens Enhet for utadrettet virksomhet (EUV) og Glamox om et lavterskel prosjektarbeid, som ble inngått i november.

— Hva skjer i Glamox? spør Bård-Inge Pettersen retorisk, som peker på at det her er snakk om å bruke teori og praksis i skjønn forening.

Denne våren vil representanter fra Glamox-ledelsen i forbindelse med prosjektet bidra med foredrag i logistikkfag og matematikk på campus, og høgskoleaktørene vil levere rapport og miniseminar til Glamox-ansatte.

Komplett faginnhold

Faglærerne skal selv utvikle alt innholdet på egne kurs, det vil si kompendium, oppgaver, fullstendige oppgaveløsninger, videoer av forelesninger og øvinger, og også her er det et stort poeng for SKIFT-bevegelsen at faginnholdet er basert på virkelighetens verden.

— Vi kan for eksempel bruke elementer av det vi får ut av Glamox-prosjektet, sier Rekdal, som også understreker at det ligger mye god egenlæring for faglærerne i å utvikle sitt eget faginnhold.

Fagutvikling og felleskap

SKIFT-medlemmene mener at faglærere som følger modellen må belønnes for ekstraarbeidet, for eksempel i form av høyere lønn.

— Vi kan ikke bare basere oss på at alle er ildsjeler. SKIFT-modellen innebærer mer arbeid enn det stillingsbrøken tilsier, og det bør belønnes, sier Rekdal.

I stedet for at én faglærer og én klasse lever i sin egen boble, ønsker SKIFT-folket at det skal samarbeides på tvers av kurs mellom faglærere, hjelpelærere og eksterne krefter. Rekdal og Pettersen har for eksempel i år i god SKIFT-ånd holdt tandemforelesninger i to fag.

I tillegg gis det i vår felles øvingstimer i tre fag av faglærere og hjelpelærere i samme auditorium.

— I faget mitt var det opprinnelig totalt fire øvingstimer mandag og fredag fra klokka 08 til 10, noe som kanskje er de minst attraktive tidene for studentene. Men med denne løsningen utvides antall tilbudte øvingstimer fra fire til totalt ti timer i uka, sier Pettersen.

– Dette er måten å møte den moderne studenten på. Fleksibilitet er viktig, sier Rekdal.

Tilgjengelig forskning

Dette handler om å gi studenter innblikk i og mulighet til å delta i forskning.

– For eksempel kan forskningsgruppene på høgskolen invitere studenter inn til seg, hvor de kan være alt fra observatør til deltager, sier Rekdal.

SKIFT-student Erik Langelo forteller at hans masteroppgave, som handler om profittmaksimering, er et direkte resultat av at han ble invitert med inn i forskningsgruppen Integrated Market Dynamics and Logistics ved høgskolen, der også Rekdal og Pettersen er medlemmer.

– Dette er også en kanal til å komme bedre i kontakt med faglærere for studenter som er ambisiøse, påpeker Pettersen.

Ønsker å spre det

Rekdal sier gruppa så langt har informert høgskolens ledergruppe, logistikkdekan og rektor om arbeidet.

– Det er litt prototyping ved det vi driver med nå. Først og fremst skal vi gjennomføre dette rammeverket selv, dernest ønsker vi at HiMolde skal ta det i bruk, og til sist ser vi gjerne at andre UH-institusjoner tar det i bruk, sier Rekdal.