— Forelesere får ikke tilbakemeldinger fra studentene og tror de er bedre undervisere enn de faktisk er, mener psykologiprofessor Rolf Reber ved UiO. Foto: Øyvind Aukrust
— Forelesere får ikke tilbakemeldinger fra studentene og tror de er bedre undervisere enn de faktisk er, mener psykologiprofessor Rolf Reber ved UiO. Foto: Øyvind Aukrust

Forelesere kan lære noe av komikere og skuespillere

— Hvis man vil lære seg å holde noens oppmerksomhet i en time, er det kanskje komikere eller skuespillere man bør følge med på, sier professor Rolf Reber. Han mener mange forelesere overvurderer seg selv.

Publisert   Sist oppdatert

Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Rolf Reber, støtter synspunktet om at en pause midtveis i forelesningen ville hjulpet på studentenes læring.

Dosent Jon Arne Løkkes innlegg, Hvorfor varer en forelesning i 45 minutter? har blitt godt lest og debattert i Khrono og sosiale medier.

I innlegget argumenterer Løkke for at studentene får svært lite utbytte av forelesningen etter 15 minutter, og at foreleserne heller burde ta en pause midt i forelesningen. Slik kan studentene få gjenoppfrisket oppmerksomheten. 

Reber enig med Løkke

Professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, Rolf Reber, sier seg enig i dette.

Det finnes forskning som viser at forelesere tror det de snakker om er mer interessant enn det faktisk er.

Rolf Reber
Professor i psykologi, Universitetet i Oslo

— Det stemmer det Løkke sier. En pause under forelesningen ville nok gjort at studentene fulgte bedre med, sier han.

Selv har Reber (bildet over) flere teknikker han bruker i undervisningen for å forfriske studentenes konsentrasjon.

Gjør noe annet etter 2o minutter

Reber underviser blant annet i instituttets introduksjonsfag til psykologi, og han forteller at dette åpner for muligheten til å gi studentene et avbrekk midt i forelesningen.

— For eksempel kan jeg gjennomføre et enkelt eksperiment på studentene midt i forelesningen, eller gjennomføre en eller annen demonstrasjon. Da får jeg gjenoppfrisket oppmerksomheten deres samtidig som jeg får vist psykologi i praksis, forteller han.

Dersom det ikke lar seg gjøre pleier Reber å engasjere studentene i en debatt eller diskusjon seg imellom.

Ikke kutte i to

— Når jeg underviser i noe som kan virke veldig tungt eller kanskje ikke så relevant for studentene, har jeg også forsøkt å spørre dem hvorfor de tror det er lurt å lære om dette. Jeg har fått tilbakemelding etterpå på at de fleste følger bedre med etter å ha blitt spurt om dette, forteller Reber.

Han understreker allikevel at han ikke tror det er noen god idé å kutte forelesningen i to, ettersom det kan skape unødvendig arbeid dersom studentene må bytte undervisningsrom etter 20 minutter.

— Men å gjøre noe annet i fem minutter enn å fortsette å forelese hjelper nok studentene, bekrefter han.

Tror mange overvurderer seg selv

Reber sier han tror grunnen til at mange forelesere foretrekker å undervise uavbrutt i 45 minutter, er fordi de føler det fungerer og de får gjennomgått det de trenger.

— Det finnes forskning som viser at forelesere tror det de snakker om er mer interessant enn det faktisk er, sier han.

I en undersøkelse ble flere forelesere spurt om å sammenligne seg med sine kolleger, og så plassere seg selv på en skala fra 0 til 100. Plasserte de seg på 70, mente de selv at de var flinkere til å forelese enn 70 prosent av sine kolleger.

— Dersom alle så på seg selv og de andre rent objektivt ville gjennomsnittet av alle svarene ligge på rundt 50 prosent, men det viste seg å ligge på 94 prosent, forklarer Reber.

Han tror grunnen til at så mange tenker at de er flinke til å undervise, er fordi de ikke får direkte tilbakemelding på sin egen undervisning.

— I stedet sitter som regel noen studenter og følger med og smiler, noen noterer, og noen sitter på en PC eller en mobil, og underviseren ender opp med å feilvurdere situasjonen, sier han.

Trenger mer forskning

Forfatteren bak det opprinnelige innlegget, Jon Arne Løkke, har i likhet med Reber for vane å la studentene få pause midtveis i forelesningen.

— De aller fleste studentene gir tilbakemelding på at de synes det er deilig, og de opplever at de får en restart. Mange av dem sier også de føler tiden går fortere, sier han.

Han sier tilbakemeldingen han har fått fra studentene er tydelige, men at det finnes for lite forskning på område til å si noe sikkert om pausen burde være obligatorisk eller ikke.

— Her trenger vi mer kunnskap, men det viser seg også være vanskelig å forske på oppmerksomhet, sier Løkke.

Et av problemene er at oppmerksomhet er vanskelig å måle som en variabel.

— Hvordan måler man egentlig oppmerksomhet? Man kan se på hvor lang det tid det tar før en student tar fram mobilen eller går på Facebook, eller man kan måle notatene deres på starten og slutten av timen kanskje. Men her vil det være store individuelle forskjeller, påpeker han.

Kan lære av skuespillere

Professor Reber sier at dersom man ønsker å gjennomføre spennende forelesninger for studentene, er det kanskje ikke andre forelesere man først og fremst bør se til.

— Vil man lære seg å holde noens oppmerksomhet i en time, er det kanskje komikere eller skuespillere man bør følge med på. Det betyr ikke at vi gjør forelesningssalen til et sirkus, men at vi lærer triksene med å holde oppmerksomheten for å formidle det vi må.

Han sier også at ideen om «flipped classrom», eller omvendt undervisning, kan være mer engasjerende for studentene.

— Da gjennomfører man gjerne undervisning selv hjemme ved at man ser en video, hører på en podcast eller leser en artikkel, for så å møtes på forelesning for å diskutere det man har lært hjemme, sier han, og avslutter:

— Hvis man har kortere undervisningsenheter og pauser vil det nok bedre studentenes læring. Men det må nok gjøres på riktig måte.