Professor ved klinikken indremedisin og laboratoriefag, John Terje Geitung, har denne høsten vært aktiv i opplæringen av 15 studentinstruktører som skal bistå i ultralydundervisningen. Her med Sunneva Stokke og Martin Eide. Foto: Øystein H. Horgmo
Professor ved klinikken indremedisin og laboratoriefag, John Terje Geitung, har denne høsten vært aktiv i opplæringen av 15 studentinstruktører som skal bistå i ultralydundervisningen. Her med Sunneva Stokke og Martin Eide. Foto: Øystein H. Horgmo

UiO innfører ultralyd i sin undervisning

For første gang vil ultralyd bli en integrert del av hele medisinutdanningen på Universitetet i Oslo (UiO).

Publisert   Sist oppdatert

Til vårene skal ultralyd innføres i flere moduler på medisinstudiet på Universitetet i Oslo (UiO). Det betyr at for første gang kommer medisinstudentene til å få en systematisk undervisning i ultralyd gjennom studiet.

15 studentinstruktører er også plukket ut for å bistå i undervisningen, og de har fått opplæringen gjennom høsten som har vært.

— Ultralyd er så innarbeidet i legeyrket at det er pussig vi ikke har hatt mer undervisning i det, sier professor ved klinikk for indremedisin og laboratoriefag John Terje Geintung.

Mer utdypende undervisning

— Tidligere har studentene fått litt tilfeldig undervisning underveis i studiet, men nå vil de få systematisk læring gjennom flere moduler, sier Geitung.

Ultralyd er så innarbeidet i legeyrket at det er pussig vi ikke har hatt mer undervisning i det

John Terje Geitung
Professor, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag

Man kan også gjøre ultralyd stort sett hvor som helst, og man får svar på stedet.

Sunneva Stokke
Medisinstudent, Universitetet i Oslo

Geitung er en av flere lærere som skal undervise i ultralyd. Han utdyper at ultralyd kommer til å bli brukt i flere forskjellige anledninger.

— For eksempel vil det bli brukt i anatomi, hvor studentene kan studere hverandre for å få et innblikk i normalanatomien.

Tidligere har studentene blitt vist bilder for å lære anatomi, men Geitung tror bruken av ultralyd vil gjøre undervisningen mer utdypende.

— Vi vil legge opp undervisningen i grupper slik at studentene får sett på hverandre, men målet er at i alle fall noen av studentene også skal få bruke ultralyd på pasienter. De andre studentene vil få se pasientbildene på en skjerm, sier han.

“Her og nå”-bilde

Ingeborg Solberg er en av de femten studentinstruktørene som skal bistå i undervisningen.

Solberg forteller at det var mange studenter som viste interesse da de fikk tilbud om å melde seg på som instruktører, og at den endelige utvelgelsen fant sted i form av loddtrekning.

Les også: Ingen døde pasienter etter tverrfaglig simuleringskurs

— Jeg tror det kommer til å bli kjempemorsomt, og jeg ser frem til mer praktisk undervisning, sier hun.

Solberg går tredjeåret på medisinstudiet, og understreker at hun har hatt en spesiell inngang til ultralyd. 

— Jeg ble introdusert for det gjennom en lege jeg hadde praksis hos allerede en av de første ukene på studiet, og jeg skjønte raskt at ultralyd kan brukes til veldig mye.

Hun sier det mange fordeler ved å bruke ultralyd i undervisningen.

— Blant annet får du et “her og nå”-bilde av hva som skjer i kroppen, og det kan anvendes til mye forskjellig, sier hun.

Ser frem til utfordringen

Sammen med Solberg var Sunneva Stokke også en av de som hadde flask på loddtrekningen. Hun påpeker at hun tror rollen som studentinstruktør blir krevende, såvel som morsom og lærerik.

— Jeg tror den blir krevende fordi vi skal lære bort noe som er detaljert og krever mye forståelse. Personlig lærer jeg aldri så godt som når jeg må forklare og vise til andre, sier hun.

Hun sier at å jobbe med ultralyd krever at man har flere tanker i hodet samtidig. Blant annet må man tenke på hva man ser, hvordan man ser på det og om det man ser på virker normalt eller ei.

— Jeg håper jeg lærer meg, eller hvert fall starter læringsprosessen rundt det helt særegne 3D-tankesettet man må ha når man analyserer ultralydbilder, fortsetter hun.

Les også: Sjekk Julebordsvideo fra medisinstudentene

Bra for pasientene

Stokke sier at hun ser flere fordeler med ultralyd, og disse fordelene gjelder også pasientene.

— For det første er det en ikke-invasiv, smertefri undersøkelse som ikke utsetter pasient eller undersøker for stråling, som feks ved røntgen eller CT, sier hun.

Videre påpeker hun at ultralyd krever ingen ”forberedelse” fra pasientens side og gir ingen bivirkninger. 

For eksempel må man ikke ta kontrastvæske hvor man blant annet må faste i forveien, og som gir risiko for nyresvikt.

— Man kan også gjøre ultralyd stort sett hvor som helst, og man får svar på stedet, altså er det en rask undersøkelse, sier hun, og legger til:

— Selv har jeg feks sett at kardiologene på Ullevål går med små ultralydmaskiner i frakkelommen og undersøker pasienten i egen seng. I tillegg til at legen får svar med en gang, trenger ikke pasienten å sendes frem til og tilbake til MR, CT eller røntgen, avslutter hun.

Spent på undervisningen

Det er Geitung som er veileder for de femten studentinstruktørene, og han sier han foreløpig er fornøyd med dem.

— De virker hyggelige, og jeg tror de kommer til å være hjelpsomme, sier han.

Geitung forteller at planen for undervisningen er å fordele fem studentinstruktører på hver gruppe som skal undervises, sammen med en hovedinstruktør.

— Studentinstruktørenes rolle er først og fremst å hjelpe studentene med blant annet å finne frem på apparetene. Det er hovedinstruktørens oppgave å forklare hva det er man ser på ultralydbildene.

Han sier at dersom en hovedinstruktør skulle hatt alt ansvaret alene, ville mye tid gått bort til den bistanden som studentinstruktørene nå har ansvaret for.

— Jeg er veldig spent på å se hvordan denne undervisningen kommer til å gå. Jeg håper studentene får et innblikk i hva ultralyd faktisk kan brukes til, og at de får nok basiskunnskap dersom de skulle ønske å lære mer, avslutter han.