Uklar og upresis: Må klargjøre forskrift om utdanningsfaglig kompetanse

(Saken ble oppdatert kl. 18.45 med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet)

Fra 1. september fikk man endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- forskerstillinger på universiteter og høgskoler.

Fra og med denne datoen må man kunne dokumentere utdanningsfaglig kompetanse for å få en undervisnings- og forskerstilling ved universitetene og høyskolene.

Les også:

Støtter krav om utdanningsfaglig kompetanse ved opprykk

— Utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på undervisningen. Jeg mener at studentene fortjener å ha undervisere med grunnleggende ferdigheter i å planlegge, gjennomføre, evaluere og utvikle undervisningen og veiledningen sin, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, i en pressemelding fra departementet, i august.

Uklare bestemmelser

Bare få uker etter at endringene av forskriften har trådt i kraft har departementet sendt ut brev datert 16. september 2019 for å klargjøre en rekke bestemmelser i forskriften.

På slutten av brevet skriver departementet:

«Departementet ser at de ovennevnte bestemmelsene kan oppfattes som uklare og lite presise i sin ordlyd. Departementet vil derfor raskt sette i gang et arbeid for å klargjøre disse bestemmelsen i forskriften.»

Denne uka har flere universiteter styremøter der ordningen med meritteringen av undervisere er et tema.

På Universitetet i Stavanger (UiS) har de enda ikke noen meritterte undervisere, men de håper at ordningen snart kommer på plass. Det forteller Astrid Birgitte Eggen som er prorektor for utdanning på UiS.

— Vår enhet for Universitetspedagogikk jobber parallelt med styrebehandling med implementering av ordningen, sier hun til Khrono.

Ble vedtatt i 2018

I 2018 ble det gjort endringer i forskriften som regulerer ansettelse og opprykk, slik at undervisningskompetanse skulle vektlegges tyngre. Endringene trådte i kraft 1. september 2019, men det kommer fram i skrivet at bestemmelsene av flere har blitt oppfattet som «uklare og lite presise i sin ordlyd».

Les også:

Nye krav skal gi bedre undervisning

Kunnskapsdepartementet skriver at de har fått spørsmål fra enkelte institusjoner om hvordan de nye endringene skal tolkes.

— Spørsmålene har generelt dreid seg om tolkningen av de kompetansekravene som er fastsatt i forskriften, skriver Tore Sandnes Becker, fra Kunnskapsdepartementet i en epost til Khrono.

Mai Merete Tjessem Opdal, som er senior HR-rådgiver og teamleder rekruttering på UiS, sier til Khrono at UiS ikke er en av institusjonene som har sendt spørsmål til departementet, men at hun ser at det kan oppstå utfordringer med å rekruttere professorer med de ny kravene - og da særlig utenlandske.

— Når vi lyser ut professorstillinger følger vi de nye kriteriene i forskriften. Vi har ikke hatt noen konkrete problemer med dette ennå, men jeg kan se for meg at det kan komme, sier Opdal.

— Synes du endringene i forskriften var fornuftige?

— Dette handler om å i større grad vektlegge utdanningsfaglig kompetanse. Jeg mener det er riktig, og vi har behov for å heve den kompetansen og skape bedre utdanningskvalitet, sier Opdal.

Endringene gjelder blant annet utdanningsfaglige kompetansekrav for ansettelse i stilling som professor og førsteamanuensis. I skrivet prøver Kunnskapsdepartementet å oppklare noen av punktene det har vært usikkerhet rundt.

Erkjenner at dette kan skape tolkningstvil

Om kompetansekrav for ansettelse som førsteamanuensis

I forskriftens § 1-4 står at:

«Søkere skal bedømmes, men ikke rangeres, på om de oppfyller følgende krav: Gjennomført eget program (minimum 200 timer)/ relevante kurs og egen praktiske undervisning».

Kunnskapsdepartementet erkjenner at dette punktet kan skape tolkningstvil.

De er imidlertid tydelige på sin tolkning: De legger til grunn at dette kompetansekravet kan oppnås enten ved at søkeren har gjennomført et eget program på minimum 200 timer eller at søkeren kan dokumentere kompetansen gjennom en kombinasjon av relevante kurs og egen praktiske undervisning som institusjonen vurderer som tilsvarende alternativet.

Fått flere henvendelser

Om kompetansekrav for ansettelse som professor

I forskriftens § 1-2 i står at det i tillegg til krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:

• Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
• Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ph.d-nivå
• Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfelleskap.

Dette er et av punktene Kunnskapsdepartementet har fått henvendelser om. Det har vært vanskelig å vite hva som skiller den utdanningsfaglige kompetansen for førsteamanuensis og professor.

Skal tungtveiende grunner til for unntak

Departementet skriver at det fra deres side er fortutsatt at kompetansekravet må være oppfylt fullt ut før en kan bli ansatt som professor «uten åpning for at kravet kan oppfylles innen ti år etter ansettelse».

Departementet har likevel, under tvil, kommet fram til at det kan være visse unntak fra denne bestemmelsen, men presiserer at den klare hovedregelen er at man har undervisningskompetansen fra før av. «Det skal særlig tungtveiende grunner til for å gjøre et unntak».

«Unntaket kan for eksempel være aktuelt i de tilfellene hvor en skal ansette professorer med lang erfaring fra utlandet, men som mangler undervisningskompetansen», heter det.

Nå skal altså departementet sette i gang et arbeid for å klargjøre bestemmelsene i forskriften.

— Vi ønsker at utdanningsfaglig kompetanse skal vektlegges mer når høyskoler og universiteter ansetter professorer og førsteamanuenser. Vi gjør dette både for å heve kvaliteten på utdanningen og for å heve statusen på undervisningsoppdraget. Dette er en viktig del av det akademia skal holde på med, og jeg tror dette grepet er av stor betydning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø til Khrono.