Splittet i synet på antall fakulteter lengst i nord

Tidligere i år kom rapporten fra en arbeidsgruppe som har sett på den faglige organiseringen ved UiT Norges arktiske universitet. Resultatet var en delt arbeidsgruppe, hvor et flertall på fem gikk inn for det de kalte en «smal modell». Det innebærer at antallet fakulteter ved universitetet reduseres fra dagens åtte fakulteter, til tre eller fire fakulteter i den nye modellen.

Et mindretall på fire gikk inn for en «bred modell», der antall fakulteter blir omtrent på dagens nivå, det vil si sju eller åtte fakulteter.

Se rapporten fra arbeidsgruppen

Splittede fakulteter

Nå har forslagene vært på høring og resultatene viser at også fakultetene er splittet i sitt syn på hvordan universitetet bør organiseres. De to største fakultetene ved UiT,  Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, går inn for  «smal modell». De to fakultetene har nesten halvparten av UiTs tilsammen 15.800 studenter.

De får «nesten» med seg Fakultet for naturvitenskap og teknologi, som er det tredje største ved UiT, og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Begge disse går inn for en smalere modell i dag, men vil ikke ha så få som tre fakulteter.

Vil ha mange fakulteter

På den andre siden står fakultetene som ønsker «bred modell», det vil si at det ikke blir store endringer i forhold til i dag. Disse er Det juridiske fakultetet, som er nest minst, og som først og fremst ønsker å fortsette som selvstendig fakultet. Også det minste fakultetet, det kunstfaglige, argumenterer sterkt for at det må fortsette som eget fakultet, og går inn for bred modell.

De får støtte av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, som ledes fra Narvik, og av det som tidligere ble kalt Finnmarks-fakultetet; Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag som ledes fra Alta.

Fagforeningene er også delt. Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag vil ha bred modell, mens Akademikerne og Econa går for den smale modellen.

Styret ved Universitetet i Tromsø skal gjøre et prinsippvedtak om faglig organisering på styremøtet 27. mars, mens endelig vedtak skal gjøres i juni.

Har ikke konkludert

Fungerende universitetsdirektør Odd Arne Paulsen ved UiT sier at innstillingen til styret ikke er klar ennå.

— Vi kommer ikke til å invitere styret til å vedta en konkret organisasjonsstruktur på dette møtet, men vil antagelig foreslå noen temaer som bør utredes videre, og så forhåpentlig få et vedtak som fastsetter noen prinsipper og gir oss en retning videre, sier han.

Paulsen sier at flere utfall er mulige, også det han kaller null-alternativet, som innebærer at det ikke gjøres endringer.

— Vi har hatt en bred høring, og fått mange nyttige og gode svar, gitt den korte høringsperioden. Vi vil se helhetlig på innspillene, og ha en drøfting med dekanene før vi trekker konklusjoner fra høringen, sier han.

Arbeidsgruppens forslag ble sendt ut på høring 16. februar med høringsfrist 13. mars.

Har problemer

Bakgrunnen for at styret ved UiT har satt i gang arbeidet med en ny faglig organisering er at universitetet har utfordringer på flere områder, går det fram av rapporten fra arbeidsgruppen.

Blant annet er det en utfordring å sørge for faglig, administrativ og kulturell integrasjon på tvers av geografisk spredte studiesteder, går det fram av rapporten. UiT har fire hovedcampuser spredt på tre fylker, Narvik i Nordland fylke, Alta i Finnmark, og Harstad og Tromsø (bildet over) i Troms fylke.

En annen utfordring, ifølge rapporten, er å skape levedyktige læringsmiljøer og tilstrekkelig med studenter til at man kan gjennomføre ordinære studentaktiviteter på alle studietilbud. Dette gjelder flere tradisjonelle disiplinfaglige studietilbud som gjerne drives av forskningstunge miljøer fra det gamle UiT, heter det.

Sliter med NOKUT-krav

UiT sliter dessuten med å oppfylle NOKUTs kompetansekrav på en rekke av de profesjonsrettede studietilbudene fra de tidligere høgskolene, som samtidig rekrutterer godt med studenter og er preget av en sterk undervisningskultur, ifølge rapporten.

På listen over utfordringer står også å utvikle fremragende forskningsmiljøer, samt å profesjonalisere og effektivisere administrative og tekniske støttefunksjoner.

I en NIFU-rapport fra ifjor høst står det at UiT, blant annet som følge av fusjonene, «har utviklet en kompleks ledelsesstruktur som inkluderer mange posisjoner og personer som skal ivareta både faglige, administrative og stedlige hensyn». Videre trekker rapporten fram at universitetets styringsevne og strategiske kapasitet ikke er god nok.

«Forhastet»

Høringssvarene viser at fagforeningene ved UiT også er splittet i sitt syn på hvor mange fakulteter det bør være.

Forskerforbundet mener at prosessen er for sterkt preget av hastverk, men sier likevel i sitt høringssvar at prosessen med omorganisering som styret har satt i gang er nødvendig etter en fusjon lik den UiT har gjennomgått. Høgskolene i Narvik og Harstad ble fusjonert inn i UiT 1. januar 2016, og i 2013 ble Høgskolen i Finnmark en del av UiT.

Forbundet ønsker at det bare gjøres mindre endringer i dagens struktur for å sørge for at fag ikke er feilplassert, og ber universitetsstyret om å sørge for en grundigere prosess for å omorganisere UiT «i en optimal struktur for framtiden». Forbundet lister opp en rekke kriterier for den grundige prosessen de ber om, blant dem er en bedre konsekvensanalyse av de alternativene som foreslås.

Fagforeningene delt

Norsk Tjenestemannslag ved UiT går inn for den brede modellen og sier i sin uttalelse at det er viktig at UiT Norges arktiske universitet befester sin stilling som et av breddeuniversitetene i Norge.

«Dette hensynet mener vi ivaretas best i en bred modell. Flere fakultet gir flere fagmiljøer ansvar og mulighet for å utvikle forskning, utdanning og kunstnerisk arbeid og samarbeid med andre eksterne nasjonale og internasjonale aktører», står det.

På den annen side går Akademikerne og Econa i en felles uttalelse inn for smal modell.

«UiT har  fått en komplisert, uoversiktlig og lite effektiv organisasjon. Størrelsen på dagens fakulteter er svært forskjellig, slik at det er vanskelig å tilby like tjenester for ansatte og studenter på tre nivå i organisasjonen», står det i deres uttalelse.

Nei til restefakultet

To av fakultetene er spesielt opptatt av å bestå som selvstendige fakulteter for å bevare sin faglige egenart. Der er Det juridiske og Det kunstfaglige fakultetet.

Det juridiske fakultet advarer mot at de skal havne i et «restefakultet» med ulike fagområder som ikke har noe med hverandre å gjøre. I den smale modellen er jus foreslått lagt sammen med samfunnsvitenskap, økonomi, reiseliv og sosialfag, eller alternativt biologi, fiskerifag, økonomi, naturvitenskap og ingeniørvitenskap.

Les også: Norges jusdekaner slår ring om Tromsø-fakultet

«En bred modell vil gjøre det mulig for vårt fagområde å bevare og videreutvikle egen faglig identitet, samtidig som dette i størst grad legger til rette for faglig, flerfaglig og tverrfaglig samarbeid internt, nasjonalt og internasjonalt», heter det.

Kunst for seg selv

Det kunstfaglige fakultetet mener at det ville usynliggjøre og marginalisere kunstfagene hvis de blir plassert sammen med andre fagområder og argumenterer med at fakultetet skiller seg markant fra øvrig virksomhet på universitetet.

Å fortsette som eget fakultet « vil være det beste måten å sikre forbedret effektivitet, kvalitet, utvikling og resultatoppnåelse i de kunstfaglige kjerneoppgavene ved UiT. Dette gir best mulig strategisk styringsevne og måloppnåelse innenfor et fagområde preget av et særskilt faglig rasjonale», står det i uttalelsen derfra.

Alta og Narvik

Det tidligere Finnmarks-fakultetet, nå Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag i Alta, vil kjempe for at Finnmark fortsatt skal ha et fakultet som styres derfra. I høringsuttalelsen viser fakultetet til at dette var en del av den «uformelle samfunnskontrakten» mellom UiT, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Narvik (bildet over) og høgskolenes omgivelser da de ble fusjonert inn i UiT.

« Det var et tydelig premiss at disse to campusene skulle ha sete for et fakultet basert på de eksisterende fagmiljøene, som et sterkt symbol på stedlig myndighet og motvekt mot å bli «spist av» Tromsø-miljøet. Dette var også formulert eksplisitt i de kongelige resolusjoner som la det formelle grunnlaget for fusjonene», heter det i uttalelsen fra fakultetet.

Les også: UiT-ledelsen bidrar bare til splid, ikke til integrering