560 har signert opprop mot kutt på arkeologi ved UiT

Tirsdag 19. desember skal styret ved UiT Norges arktiske universitet vedta omlegging av studieporteføljen for disiplinfagene ved universitetet.

Forslaget går ut på å erstatte en del av programfagene med fellesfag for slik å redusere antall emner som tilbys og utnytte undervisningsressursene bedre. På bachelornivå skal antall emner ned med 30 prosent og på masternivå skal det bli 20 prosent færre emner, ifølge forslaget.

Møtet kan følges nederst i denne saken fra kl 10.45 tirsdag.

Ifølge saksframlegget til rektor Dag Rune Olsen ville UiT ha måttet kutte vesentlig ned på antall studieprogrammer for å oppnå en lignende besparelse som i forslaget som nå foreligger, anslagsvis 15-20 studieprogrammer.

Reaksjoner fra arkeologi

Olsen skriver at tiltakene som foreslås har bred støtte i organisasjonen, men arkeologimiljøet er likevel på krigsstien. Der møtes forslaget om kutt i programfag med sterke reaksjoner. 

Oppropet «Si ja til 130 studiepoeng arkeologi på BA ved UiT!» hadde mandag kveld fått 560 underskrifter fra arkeologimiljøet nasjonalt og internasjonalt, etter å ha ligget ute siden torsdag.

Ifølge rektors forslag kommer bachelor i arkeologi i samme gruppe som samfunnsfaglige og humanistiske utdanninger og for disse kan programfag utgjøre inntil 100 studiepoeng, mens 60 studiepoeng kan være valgfag og 20 studiepoeng fellesfag.

I oppropet kreves det at arkeologi kommer over i unntaksgruppen der man kan ha 130 studiepoeng programfag. Gruppen som får unntak er matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske utdanninger (MNT-fag), fiskeri- og havbruksvitenskap og økonomiske og administrative utdanninger. Her kan programfag utgjøre inntil 130 studiepoeng, mens 30 studiepoeng skal være valgfag og 20 studiepoeng fellesfag.

Vil bli sett på igjen

Prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås, sier til Khrono mandag kveld at rammene for arkeologi vil bli sett på på nytt.

— Rammene som er foreslått er justert basert på høringssvar og landet i overensstemmelse med fakultetene. Etter at planen ble presentert har fagmiljøet ved arkeologi henvendt seg til oss med sine problemstillinger. På torsdag fikk de tilbakemelding fra sin dekan at fakultetet i overensstemmelse med nivå 1 vil se på rammene for arkeologi på nytt, sier hun.

Debatt ● Marthe Olea Stupforsmo

Hvorfor er samisk arkeologi så viktig for UiT Norges arktiske universitet?

«Vingeklippes»

Arkeologiprofessor Gørill Nilsen ved UiT sier at de ble svært overrasket da de fikk styrepapirene til universitetsstyret tirsdag og så at arkeologi er havnet i samme gruppe som samfunnsfaglige og humanistiske fag.

I et brev til universitetstyrets medlemmer sier hun at det innebærer en vingeklipping av utdanningen hvis bachelor i arkeologi bare kan ha 100 studiepoeng i arkeologi/programfag.

— Vi forstår ikke hva som har skjedd her. Nå prøver vi alt vi kan å få universitetsstyret til å forstå hvorfor arkeologi bør få unntak. Vi jobber steinhardt, sier hun til Khrono.

Debatt ● Nilsen, Arntzen, Olsen, Farstadvoll, Svestad og Damm

Samisk ordpynt eller vilje til å satse strategisk?

Hun viser til høringsinnspill fra instituttstyret ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, der det påpekes at arkeologi er et fag i skjæringspunktet mellom disiplin- og profesjonsfag med krav blant annet til å utvikle praktiske ferdigheter, ikke minst graving etter gjenstander.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er også tydelig på at arkeologi bør komme i unntaksgruppen og kunne ha mer programfag. 

— Våre studenter må også lære seg et håndverk; å grave, analysere gjenstander og utvikle ferdigheter i digitale dokumentasjonsteknikker. Arkeologi er derfor også et eksperimentelt fag og ligner på MNT-fagene. Alt dette kan de ikke lære seg godt på 1,5 år, skriver Gøril Nilsen og kolleger i et innlegg i Khrono.

Viser til bred støtte

Rektor Dag Rune Olsen viser i innstillingen at prosessen med omstilling av studieporteføljen har pågått over lang tid.

— Planen er et resultat av en omfattende prosess som har involvert alle deler av UiTs utdanningsvirksomhet på bachelor- og masternivå, bygger på innsikt og utviklingsarbeid fra alle deler av prosessen, og tiltakene har bred støtte i de høringsinnspillene som er kommet fra fakultetene og studentparlamentet, heter det.

Olsen påpeker at det under prosessen ikke har kommet fram alternative forslag som framstår som bedre alternativer.

Dette står på sakskartet:

• Rektors muntlige orientering, unntatt offentlighet
• Forskningsmelding 2023
• Videreutvikling og fornyelse av studieporteføljen
• Organisatorisk tilknytning for Senter for kvinne- og kjønnsforskning
• Årsrapport Nemnda for studentsaker 2022
• Saker behandlet av rektor på fullmakt 08.11.23 - 12.12.23

Sakspapirene kan leses her