Harme og skuffelse blant tilsatte i Tromsø

Å avvikle sentrale programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensede yrkesaktiviteter, skriver godt over 100 undervisere i humaniora ved Universitetet i Tromsø.

Publisert   Sist oppdatert

Det er med harme og skuffelse vi leser rapporten fra det strategiske utdanningsutvalget som er oppnevnt av universitetsledelsen til å revidere studieløpene ved Universitetet i Tromsø.

Se også: Få med deg alle saker og innlegg om studiekuttene i Tromsø

Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant i forhold til samfunnets behov og holde følge med intellektuelle og akademiske utviklinger.

Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i visjonen sin for UiT.

Den siste rapporten anbefaler blant annet å avvikle bachelorgradene i allmenn litteratur, arkeologi, kunsthistorie, fransk, tysk, musikk og drama, filosofi og russiske studier, og anbefaler også å gi språkprogrammene innen nordisk, russisk og spansk to års «prøvetid». Motivasjonen for disse drastiske tiltakene synes å være lav studentrekruttering og lav gjennomføringsprosent.

Det er ironisk at denne fattigslig-
gjøringen av universitetet skal komme samtidig med at Tromsø by er i voldsom vekst og det bygges
overalt.

121 undervisere
ved humaniora, UiT Norges arktiske unviersitet

Man venter ikke – og kan ikke vente – god rekruttering til humaniora i det rådende sosiale og økonomiske klimaet. Dessuten vil det å avvikle programmer (istedenfor å støtte dem og hjelpe dem til å fungere bedre) lede til at viktig kunnskap simpelthen forsvinner fra de lokalsamfunnene UiT er satt til å tjene.

Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i den hensikt at det skulle bli et av Norges «breddeuniversiteter» og sikre at Nord-Norge forblir et levende område med gode utviklingsmuligheter bygget på den ekspertisen et breddeuniversitet kan levere.

Å avvikle sentrale (men små) programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensede yrkesaktiviteter.

Men hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, for eksempel?

Vi som underviser i humaniora, er overbeviste om at humaniora er viktigere enn noen gang i dagens verden med dens økonomiske press, globalisering, økende mistenkeliggjøring av fremmede og klimaendringer, noe som truer oss alle.

Å drive et universitet som om det var et slags forretningsforetagende, er en trussel mot humaniora og derfor også mot selve vår menneskelighet. Selv om det kanskje er få som fullfører et helt studieløp i for eksempel filosofi, finnes det mange andre som nyter godt av filosofikurs og forelesninger ved dette universitetet.

Hvis UiT ikke lenger tilbyr kurs i kunsthistorie, filosofi eller teologi, vil de som føler at livet deres berikes gjennom å studere slike emner (selv uten å ta en endelig eksamen) flytte til Oslo og gå tapt for vår landsdel. (Blant personer som har studert filosofi på bachelornivå, finner vi blant mange andre Aung San Suu Kyi og Wes Anderson.)

Vi snakker her også om de mange som interesserer seg for humanistiske emner, selv om hovedstudiet eller yrkesaktiviteten deres ligger på et helt annet område. Vi bør ikke vurderes ut fra antallet uteksaminerte kandidater vi produserer, men ut fra verdien av kjernekursene våre innenfor det samlede universitetsmiljø og også i universitetets nærmiljø i Nord-Norge.

Det er ingen som er uenige i at vi skal ha nøkkelområder hvor UiT bidrar med forskning og ekspertise som er unik i Norge. Derfor har det helt korrekt blitt lagt vekt på samisk og problemstillinger knyttet til Arktis. Men vi må ikke bare tenke på hva vi kan tilby verden utenfor, men også på hva vi selv trenger for å skape et sunt, levende, velinformert og engasjert samfunn her i nord uten kulturell avhengighet av Oslo.

Vi henstiller universitetsledelsen om å vurdere valgene sine nøye og bekrefte verdien av humaniora på UiT. Det er ironisk at denne fattigsliggjøringen av universitetet skal komme samtidig med at Tromsø by er i voldsom vekst og det bygges overalt.

Samtidig med at byen vokser som aldri før, står vi i fare for å gå fra å være Nordens Paris til å bli et mye mindre sted, bare med mer trafikk.

Signert (av 121 personer per 27. oktober, klokka 12.30. En løpende oppdatering finner du her):

Gillian Ramchand, professor i lingvistikk, Tarald Taraldsen, professor i lingvistikk, Laura A. Janda, professor i russisk, Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur, Christian Beyer, stipendiat i dokumentasjonsvitenskap, Arve Hansen, stipendiat i russisk kultur, Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap, Øyvind Stokke, førsteamanuensis i filosofi, Randi Lise Davenport, førsteamanuensis i spansk litteratur og kultur, Mikhail Voronov, universitetslektor i kvensk og finsk, Synnøve des Bouvrie, professor emerita i gresk, latin, antikkens kultur, Leena Niiranen, professor i finsk, Laura Virginia Castor, professor i engelsk litteratur og kultur, Aboubakar Ouattara, førsteamanuensis i fransk språkvitenskap og frankofoni, Holger Pötzsch, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap, Maria Nordrum, stipendiat i russisk språkvitenskap, Gerd Bjørhovde, professor emerita i engelsk litteraturvitenskap, Beate Lindemann, professor i tysk språkvitenskap, Franziska Jensen, stipendiat i fremmedspråkdidaktikk, Stephen F. Wolfe, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur, Hilde Brox, stipendiat, engelsk/pedagogikk, Åsne Ø. Høgetveit, ph.d-student i russisk kultur, Einar-Arne Drivenes, professor emeritus i historie, Laila Oskarsson, universitetslektor i samisk språkvitenskap, Ola Goverud Andersson, stipendiat på Institutt for historie og religionsvitenskap, Stefan Holander, førsteamanuensis i engelsk litteratur, Kristine Bentzen, professor i engelsk og nordisk språkvitenskap, Henrik Gustafsson, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap, Marta Velnic, stipendiat i lingvistikk, Ragni Vik Johnsen, stipendiat i nordisk språkvitenskap, Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap, Anna-Riitta Lindgren, professor emerita i finsk, Astrid Mellem Johnsen, stipendiat i historie, Hallvard Tjelmeland, professor i historie, Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap,  Åse Mette Johansen, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Jukka Nyyssönen, forsker i historie, Christine Smith-Simonsen, leder for Senter for fredsstudier, Annelise Brox Larsen, førsteamanuensis i engelsk, Lena Ingilæ Landsem, stipendiat i historie, Roe Fremstedal, professor i praktisk filosofi, Sigurd Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi, Roxana Sarion, stipendiat i spansk litteratur og kultur, Justin Parks, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur, Monica Sætermo, stipendiat i nordisk språkvitenskap, Trine Eide, stipendiat i sosialantropologi, Anka Ryall, professor emerita i kjønnsforskning, Svetlana Sokolova, førsteamanuensis i russisk språkvitenskap, Silje Solheim Karlsen, førsteamanuensis i nordisk litteratur, Ellen Mentzoni, universitetslektor i engelsk språkvitenskap, Tor-Ivar Krogsæter, forsker og vitenskapelig assistent, antikkhistoriker, Joe Collins, stipendiat i lingvistikk, Juliane Bockwoldt, stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap, Natalia Mitrofanova, forsker og doktorgradstudent i lingvistikk, Eirin Gamst-Nergård, universitetslektor i pedagogikk, ILP, Lisbeth Bergum Johanson, førstelektor i samfunnsfag, Endre Mørck, professor i norrøn filologi, Bror-Magnus Sviland Strand, stipendiat i lingvistikk, Cathinka Dahl Hambro, førsteamanuensis i engelsk, Sandra Ronai, stipendiat i lingvistikk, Elisabeth Scheller, Stipendiat i samisk sociolingvistik, Hege Olaussen, universitetslektor i kunsthistorie ISK, Per Pippin Aspaas, førstebibliotekar, Ciprian-Virgil Gerstenberger, overingeniør, Giellatekno, Antonio Fábregas, professor i spansk språkvitenskap, Asgeir Svestad, førsteamanuensis i arkeologi, Henning Howlid Wærp, professor i nordisk litteratur, Elin Haugdal, førsteamanuensis i kunsthistorie, ISK, Uliana Petrunina, stipendiat i russisk språkvitenskap, Bjørn-Henrik Johannessen, universitetslektor i samfunnsfag, ILP, Francis M. Tyers, postdoktor i samisk og russisk språkteknologi, Liudmila Nikanorova, stipendiat i religionsvitenskap IHR, Michael Morreau, professor i filosofi, Bjørn Ola Tafjord, professor i religionsvitenskap, Irene Snarby, PhD stipendiat i kunsthistorie, Monica Grini, universitetslektor i kunsthistorie, Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi, Marit Westergaard, professor i engelsk, Helge Salvesen, professor emeritus i historie, May-Lisbeth Brew, stipendiat i religionsvitenskap, Werner Bigell, førsteamanuensis i engelsk (ILP campus Alta), Merete Anderssen, professor i engelsk, ISK, Hana Kucerova, stipendiat i kvensk og finsk, Carlos Cabanillas, førsteamanuensis i spansk litteratur og kultur, Mathias Sagdahl, førsteamanuensis i filosofi, Fredrik Nilsen, stipendiat i filosofi, Vidar Vambheim, førsteamanuensis, ILP og Senter for Fredsstudier, Stefan Figenschow, universitetslektor i historie, Yngvar Steinholt, førsteamanuensis i russisk kultur og litteratur, Beatrix Himmelmann, professor i filosofi, Tove Bull, professor i nordisk språkvitenskap, Emil Hammar, stipendiat i medie og dokumentasjonsvitenskap, Mathias Slåttholm Sagdahl, førsteamanuensis i filosofi, Desalegn B. Workneh,  stipendiat i lingvistikk, Roswitha Skare, professor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, Ruben Moi, førsteamanuensis i irsk og engelsk litteratur og kultur, Svein Aamold, professor i kunsthistorie, ISK, Erik Lundestad, professor i filosofi, Andreas Klein, stipendiat i nordisk litteratur, Guro Reisæter, universitetslektor i språk og kultur, Bård A. Berg, førsteamanuensis i filosofi, Ellen Marie Jensen, stipendiat i samisk og urfolksforskning, Ingunn Lunde, professor II i russisk, Velina Ninkova, stipendiat i sosialantropologi, Bjarge Schwenke Fors, universitetslektor i sosialantropologi, Toril Swan, professor emerita i engelsk, Maria-Fernanda Gonzalez Rojas, Politics of culture in Latin America (POCLAT), Nils Aarsæther, prof. samfunnsplanlegging og kulturforståelse, Sigfrid Kjeldaas Advisor POA/ PhD student ISK, Björn Lundquist, Førsteamanuensis i språkvitenskap, Yulia Rodina, postdoktor språkvitenskap, Siri Gerrard, Kvinnforsk, Jon Schackt, professor i sosialantropologi, Trond Waage, professr i arkeologi og sosialantropologi, Lisbeth P. Wærp, professor i nordisk litteraturvitenskap, Henning Hansen, stipendiat i historie, Kari Aga Myklebost, leder for programstyret for russlandsstudier, Ina Zentner, universiteslektor i Tysk språkvitenskap, Tore Brattli, førstelektor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, Harald Lindbach, stipendiat i medie og dokumentasjonsvitenskap, Peter Stuart Robinson, professor in  Political Science, Anne Birgitte Fyhn førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ILP  (i solidaritet), Cassandra Falk, professor i engelsk litteratur, Jennifer Hays, førsteamanuensis, Sosialantropologi