Flygerutdanning

I åtte måneder har flyene stått på bakken. 5 av 22 ansatte har sagt opp ved UiTs flygerutdanning. 10,5 millioner kroner har hittil blitt brukt på å omplassere studenter. Ytterligere 30 millioner kroner kan gå med.

Treningsflyene til flyskolen UTSA har hatt bakkekontakt siden april 2022. Her fra dåpen av el-flyene LN-ION og LN-EON i oktober 2019

Flyskoletrøbbel koster titalls millioner kroner

Publisert Oppdatert

I åtte måneder har flyene ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA) stått på bakken. Over ti millioner har så langt blitt brukt til å sende studenter til en annen flyskole 1200 kilometer unna. Av 22 ansatte har 5 sagt opp det siste året. Ytterligere to ansatte er i permisjon for å prøve seg i andre jobber. Én annen ansatt har sagt opp og vil slutte i løpet av våren 2023.

Hovedutfordringen, ifølge en tidligere ansatt, er kulturforskjellen mellom luftfartsverden og akademia.

Hva skjer ved Norges eneste statlig finansierte sivile flygerutdanning?

Stanset driften selv

I 2008 etablerte UiT Norges arktiske universitet den første sivile statlig flygerutdanningen i Norge.

Fakta

Flyskoler

Det finnes flere flyskoler i Norge, men det er kun flyskolen tilknyttet UiT som tilbyr en bachelorgrad i luftfartsfag.

Ifølge Luftfartstilsynet er det 12 skoler som er godkjente flyskoler, såkalte ATOs (Approved Training Organisations)

    • Airlift AS ATO
    • Babcock Scandinavian AirAmbulance AS ATO
    • Bristow Norway AS ATO
    • European Helicopter Center AS ATO
    • Fonnafly Helifly AS ATO
    • Lufttransport FW AS ATO
    • Norsk Luftambulanse AS ATO
    • Norwegian Air Shuttle AOC AS ATO
    • Oslo Flight Academy AS ATO
    • Pilot Flight Academy AS ATO
    • University of Tromsø School of Aviation ATO
    • Widerøes Flyveselskap AS ATO


Flyskolen er lokalisert i Bardufoss og skal sikre at alle, uavhengig av økonomi, har mulighet til å utdanne seg som pilot.

Hvert år utdannes rundt 24 flystudenter, og pågangen er enorm. I fjor vår hadde 198 personer bachelor i luftfartsfag ved UiT som sitt førstevalg. Det gjør studiet til ett av landets mest populære om man ser på antall søkere per studieplass. I tillegg tilbyr flyskolen en mastergrad i luftfartsvitenskap.

Men 29. april sa det stopp. En rekke varsler fra ansatte og studenter om brudd på arbeidsmiljøloven gjorde at UTSA selv stanset all operativ trening. Meldingene handlet om en fryktkultur med dårlig kommunikasjon mellom ledelsen i Tromsø og de operative ansatte på utdanningen i Bardufoss.

— Det var en helhetsvurdering basert på situasjonen som oppsto med flere varsler av ulik karakter. Det var en beslutning som AM tok i forståelse med instituttleder og fakultetet. Dette var en «føre-var» beslutning. Vi kan ikke sende folk opp i lufta når det kommer varsler om uro og usikkerhet blant de ansatte — liv og helse må komme først, sier dekan Arne Smalås.

Han leder Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

En rapport fra bedriftshelsetjenesten avslørte at de ansatte opplevde lite støtte fra UiT sentralt, problematisk lederatferd og et utfordrende ytringsklima.

Ansatte pekte også på konflikten mellom akademia og luftfartsmiljøet som utfordrende. Det ble varslet om manglende medbestemmelse og manglende oppfølging av bekymringsmeldinger. Ansatte opplevde også at det ble forventet at de skulle være tilgjengelig døgnet rundt og at det var en mangel på utstyr ved flyskolen.

Den første sivile, statlige flygerutdanningen ble opprettet i 2008, og bygget videre på en flyskole som ble etablert på Bardufoss tidlig på 1990-tallet. På det meste hadde skolen over 100 elever, før den ble statlig.

«Meget kritikkverdig»

Luftfartstilsynet har ansvaret for å godkjenne og føre tilsyn med sivil luftfart i Norge. De fører derfor jevnlig tilsyn med flyskolen i Bardufoss. Da ledelsen ved UTSA bestemte seg for å stanse driften, ble Luftfartstilsynet orientert om beslutningen.

På grunn av varslene valgte den øverste lederen ved flyskolen, «Accountable Manager», forkortet til AM, å tre til side mens en undersøkelse ble gjennomført.

Utover våren ble flere møter avholdt mellom tilsynet og UTSA for å holde førstnevnte fortløpende oppdatert om status ved flyskolen. Tilsynet gjennomførte også et HMS-tilsyn ved UTSA, der det ble avdekket flere avvik. I etterkant av tilsynet ble det også gjort en vurdering av situasjonen ved UTSA, blant annet AM sin rolle i virksomheten.

I juli falt konklusjonen: Luftfartstilsynet mente at driften av skolen hadde vært «meget kritikkverdig».

De avdekket store mangler og kommenterte at flyskolen ikke hadde avklarte roller, ansvars- og beslutningslinjer mellom UiT og UTSA. De valgte derfor å trekke tilbake AM sin godkjenning.

— Regelverket er konkret. AM skal ha nødvendige fullmakter fra styret eller øverste ledelse hos eieren. Vår vurdering var blant annet basert på var at AM ikke disponerte flyparken, slik regelverket tilsier. Dermed var det et brudd på krav i gjeldende regelverk, sier Svein Johan Pedersen, tilsynsdirektør for fagavdelingen i Luftfartstilsynet.

UiT: — Uenige

UiT var uenige. I et brev til Luftfartstilsynet er de tydelige på at utfordringene ikke kan adresseres til enkeltperson eller enkeltfunksjon.

«UiT er av den oppfatning at tvetydigheten i ansvarsforhold som uttrykkes i all hovedsak relaterer seg til studentvelferd og studiesaker som mer går på det overordnede ansvaret for studentenes bachelorgrad og ikke den sertifikatgivende delen av utdanningen», skrev UiT-direktør Jørgen Fossland i brevet.

— Vi var uenige i begrunnelsen. Vi mener AM hadde det avgjørende ordet i driften av den operative delen av luftfartsutdanningen. Det har ikke endret seg selv om vi har fått en ny AM. Saken med Luftfartstilsynet er fremdeles til behandling, sier dekan Smalås.

Pedersen i Luftfartstilsynet forklarer at tilbaketrekkingen av godkjenningen i realiteten påvirket situasjonen i liten grad.

— Hadde de fortsatt drevet treningsvirksomhet, ville det medført en umiddelbar stans i driften. Men UiT hadde på eget initiativ stanset treningen, sier han.

Måtte si opp

En av de ansatte som har sagt opp sin stilling, er Adrian Zierenberg.

— Nå støper jeg betong, sier han.

Zierenberg valgte i vår å si opp jobben som assisterende skolesjef ved flyskolen. På seks år hadde han jobbet seg opp til toppstilling etter å ha begynt som flyinstruktør.

— Det var ikke slik at jeg hadde en annen jobb å gå til. Jeg kunne ikke fortsette. Jobben jeg har nå er knallhard, men jeg kan i hvert fall være med familien min.

De siste årene som ansatt ved flyskolen pendlet Zierenberg fra bostedet i Hønefoss. Det gikk bra, helt til det ble bestemt at de ansatte skulle jobbe færre timer og flere dager.

Adrian Zierenberg var den første som varslet ved flyskolen. I dag jobber han med å støpe betong.

Lange tolv timers dager ble forkortet til ti timers dager mot at de ansatte jobbet flere dager i løpet av året. For Zierenberg og flere andre ansatte som pendlet til Bardufoss, ble dette er dramatisk overgang.

— Flyinstruktører er sjelden vare. Det finnes ikke mange som har lyst til å ha det som karriere. Når man plasserer flyskolen på et så spesielt sted som Bardufoss, må man regne med at en del ansatte vil pendle. Omleggingen gjorde det mye vanskeligere.

— Ingen visste hvem som styrte

Zierenberg tror at bråket ved luftfartsutdanningen skyldes en grunnleggende forskjell mellom luftfarts- og universitetsmiljøet.

— Utgangspunktet er forskjellig. Vi med luftfartsbakgrunn er stort sett interessert i å utdanne folk til å fly. Selve bachelorgraden er ikke et hovedfokus for oss flyinstruktører. Fra universitetets side var bachelorgraden hovedsaken. Det ble en interessekonflikt: Skal vi utdanne flygere eller akademikere?

Det ga seg utslag i ledelsen av flyskolen, mener Zierenberg. I luftfarten er det en klar lederstruktur der sikkerhet står i høysete. AM er øverste leder med ansvar for økonomi og sikkerhet og skal styre fritt. Men slik ble det ikke når en flyskole er underlagt et universitet, sier Zierenberg.

— Ingen visste til slutt hvem som styrte. AM-en var i tillegg en person som ikke hadde bakgrunn fra luftfarten, som regelverket egentlig krever. Ved en flyskole bør AM være topplederen. Det fungerer ikke hvis han eller hun er underlagt fem andre instanser. Jeg skylder ikke på enkeltpersoner for at situasjonen har blitt som den har blitt, men det er et helt håpløst system, sier han.

Varslet først

Zierenberg var den første som varslet om forholdene for de ansatte. Han kaller det sitt siste forsøk på å varsle om økt slitasje blant ledelsen og administrasjonen ved UTSA.

— Det var mange som var slitne og lei av et system der vi ga beskjed om og om igjen om hva som måtte gjøres og hva vi trengte. Men det tok evigheter. Problemet er at universitetet eier noe som krever at ting skjer fort. Men ingenting kan skje over natten ved et universitet, sier Zierenberg.

Han trekker fram at UiT har investert mye i flyskolen og vist vilje til å finne løsninger, men at tregheten i systemet har ført til at det som blir investert i, ikke blir brukt på en effektiv måte.

— Pengene blir brukt opp uten å vise effekt på grunn av ekstremt kompliserte avgjørelsesprosesser. Det er ikke UiT som ikke ønsker å få det til, men de forskjellige kulturene gjør det vanskelig og komplisert, sier Zierenberg.

Vant til oppsigelser

Ifølge dekan Smalås har det vært åpenbare arbeidsmiljøproblemer ved flyskolen, men antall oppsigelser det siste året henger ikke nødvendigvis sammen med det, mener han.

— At flere har sagt opp sine stillinger, sier ikke nødvendigvis noe om arbeidsmiljøet. Vi er godt vant til at flyinstruktører sier opp. Instruktørene våre er ofte unge som får god erfaring og trening, og bruker denne jobben som et godt karrieresteg for å bli attraktive for kommersiell luftfart. I tillegg er det nesten ingen som bor på Bardufoss, og mange må pendle dit. Andre slutter for å begynne i kommersiell luftfart. Slik har det vært lenge. Dessuten har ikke de ansatte flydd på en god stund. Det er også en belastning. Men det er noen flere som har sagt opp enn vi er vant til.

Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Arne Smalås, sier at det er åpenbart at det har vært kulturforskjeller mellom fagmiljøet i Tromsø og Bardufoss.

Også dekanen mener det er kulturforskjeller mellom den operative delen på Bardufoss og den mer teoretiske delen av bachelorutdanningen som hovedsakelig foregår i Tromsø.

— Luftfartsutdanning er en del av UiT og det skal være en felles forståelse og kultur. Det har vi ikke jobbet nok med, og det vil være en stor del av den fremtidige jobben. Vi må bygge en felles kultur, for de operative ansatte er i akademia. Vi må sørge for at vi har forståelse for de særtrekkene som er i denne utdanningen, sier Smalås.

Inngått millionavtaler

Som en følge av nedstengingen 29. april 2022 ble det også usikkert hvordan studentene skulle følges opp.

Pandemien hadde allerede ført til store forsinkelser i studieprogresjonen til studentene, og UiT så seg om etter alternativer. Den lange mørketiden gjør at studentene flyr mindre om vinteren, og det var bestemt at universitetet måtte inngå avtaler med andre flyskoler for å forhindre ytterligere forsinkelser.

I august ble inngått tre avtaler med OSM Aviation Academy i Arendal og Västerås i Sverige.

En avtale verdt 10,5 millioner kroner skulle sikre at de tre kullene som var nærmest en fullført grad, skulle få nok flytimer til å kunne uteksamineres. Kullene besto av 29 studenter som hadde fra 260—948 flytimer gjenstående.

To andre avtaler verdt 30,2 millioner kroner, som ikke har blitt utløst ennå, ble også inngått. Disse avtalene sikrer ytterligere to kull flytrening.

— Det er ikke sikkert at vi trenger å bruke disse avtalene fullt ut, men de vil mest sannsynlig bli brukt. Det er en ekstrakostnad, men vi vet ikke hvor stor den vil være foreløpig. Vi sparer mye på at vi ikke flyr selv og vi har fylt flyinstruktørstillingene gradvis og har derfor lavere bemanning, sier dekan Smalås.

Skal ikke tilbake

Luftfartstilsynet har nemlig en regel som sier at studenter kun kan bytte studiested én gang. Tilsynsdirektør for fagavdelingen, Svein Johan Pedersen, forklarer at det handler om kontinuitet i treningen.

Vanligvis gjennomfører studentene ett år i Tromsø, før turen går til Bardufoss der de to siste årene i utdannelsen skjer.

Studentene som har blitt sendt til Arendal og Västerås, skal derfor fullføre sin flytrening der, ikke returnere til Bardufoss.

Leder av linjeforeningen ved luftfartsutdanningen, Carl Martin Holm, forteller at studentene har taklet flytteprosessen fint.

— Da vi var stengt en stund, var det selvfølgelig frustrerende å ikke vite hva som skjer. Når det ble klart, har alt gått fint selv om det selvsagt er forskjell fra student til student, sier Holm.

På grunn av kapasitetsproblemer ved flyskolen i Arendal ble hans kull flyttet til OSMs flyskole i Västerås i Sverige.

— Det ville vært vanskelig å fullføre utdannelse i Bardufoss. UiT har vært veldig behjelpelige i denne situasjonen, og vi har blitt tatt godt imot av OSM. Vi er veldig fornøyde, sier Holm.

Studentene er tilbake

I løpet av høsten har flyskolen fylt nøkkelrollene som trengs for å starte opp igjen driften. En ny AM kom tidlig på plass og fikk godkjenning av Luftfartstilsynet.

I januar er det igjen studenter ved flyskolen, som har startet opp teoretisk undervisning. I løpet av våren håper flyskolen at studentene igjen har luft under vingene.

— Det har vært en god prosess, og det gjenstår noen formaliteter som må være på plass før oppstart av flyging. Det er en ordinær saksprosess for øyeblikket, sier tilsynsdirektør Pedersen.

Dekan Arme Smalås forklarer at det er noen rutinemessige godkjenninger som gjenstår. Nå begynner arbeidet med å legge et krevende år bak seg, sier han.

— Luftfart er viktig for UiT og for Norge. Vi får gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere om studentene vi utdanner. Det betyr at jobben våre folk gjør er god. Vi er alle enige om at det har vært et krevende år, men nå skal vi legge det bak oss og komme i gang igjen, sier Smalås.

Selv om flyskolen er tilbake i drift, finnes det de som setter spørsmålstegn ved om de grunnleggende problemene er løst.

Zierenberg har lite tro på at situasjonen ved flyskolen vil bli bedre når den starter opp igjen uten store grunnleggende endringer i strukturen.

— Det er for store interessekonflikter. Jeg har prøvd hardt lenge, men det har vært håpløst. I mine øyne burde ikke flyskolen vært eid av universitetet, men heller leid inn. Det er det eneste som ville fungert, sier Zierenberg.

Powered by Labrador CMS