Skikkethet

UiT ber om lov til å vurdere om fremtidens piloter er skikket til jobben

UiT Norges arktiske universitet mener det haster å få på plass skikkethetsvurdering av neste generasjons piloter.

Disse studentene ble ikke utsatt for skikkethetsvurdering da de startet på flyverutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, men får universitetet det som de vil så må fremtidige piloter gjennom den samme vurderingen som blant andre sykepleiere og lærere.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

«Jeg viser til at UiT i to høringer om endring av skikkethetsforskriften har spilt inn behov for skikkethetsvurdering ved bachelor i luftfartsfag ved UiT» skriver seniorrådgiver ved universitetet, Siv Forså Østerud, i en e-post til Kunnskapsdepartementet.

Utdanningen er den eneste offentlig finansierte pilotutdanningen i Norge, og er rettet mot studenter som ønsker å jobbe som trafikkflyvere, skriver universitetet på sine sider.

Diskusjonen om skikkethetsvurdering begynte å rulle etter Germanwings-styrten i 2015. Co-pilot Andreas Lubitz hadde blitt behandlet for selvmordstanker og var blitt erklært arbeidsudyktig av legen sin. Denne informasjonen holdt han tilbake fra arbeidsgiver og meldte seg til tjeneste.

Så, på vei over de franske alper i slutten av mars 2015 vendte han nesen på flyet mot et fjell og tok med seg 144 passasjerer, en besetning på fire og flyets kaptein i døden.

Etterforskningen etter krasjen viste at Lubitz dagene i forveien hadde søkt etter måter å ta sitt eget liv på, og hvilke sikkerhetsmekanismer dørene inn til cockpit har.

— En skikkethetsvurdering er ingen garanti, men den øker sannsynligheten for at en kan unngå slike hendelser, sier instituttleder Bjørn-Morten Batalden i Tromsø.

Hva er en sårbar situasjon?

Da Kunnskapsdepartementet nylig annonserte den oppdaterte oversikten over utdanninger som fra neste høst vil kreve skikkethetsvurdering, skrev det at dette er utdanninger hvor studentene kommer i kontakt med medmennesker i sårbare situasjoner.

Men det å sitte i en stålklump på over 30 tonn som beveger seg rundt 800 kilometer i timen 10.000 meter over bakken, faller så langt ikke inn under sårbare situasjoner hos departementet.

Men det gjør det ved UiT.

— Ja, det gjør det definitivt, sier Østerud til Khrono.

«De sårbare gruppene ved pilotutdanninga er passasjerer og besetning» skriver universitetet i sine forslag til endringer som må til i forskriften for at pilotutdanningen skal kunne innlemmes.

Og det kan tyde på at det er noe i det gamle ordtaket «alle gode ting er tre».

— Vi har prøvd over flere år å få departementet til å sende en slik forskriftsendring ut på høring, og nå fikk vi et gjennombrudd på onsdag. Departementet har bestemt seg for å sende en forskriftsendring som inkluderer pilotutdanningen i skikkethetsforskriften ut på høring. Det er et viktig gjennomslag, sier Østerud.

Instituttleder Batalden forteller at det allerede i dag er strenge opptakskrav til flyverutdanningen. Blant annet settes det av en hel uke hvor flyvere, psykologer og vitenskapelig ansatte intervjuer studentene for å vurdere blant annet hvordan de håndterer stress og beslutningstaking i kritiske situasjoner.

— Men det er ikke mulig å plukke opp alt der heller. Selv om de gjør det bra i intervjuene kan man se at de ikke evner når de faktisk sitter i flyet. Også har Luftfartstilsynet noen regler, som gjør at studentene kan miste klareringen de trenger for å få være i et fly, men de mister ikke studieretten. Det blir problematisk for oss, for da er vi forpliktet til å gi dem en utdanning de ikke kan få.

Psykiske problemer, mangelfull dømmekraft og rusmisbruk er blant problemene utdanningen ønsker å få luket ut i skikkethetsvurderingen. Problemer det ifølge Østerud er vanskelig å luke ut i undervisningssammenheng ettersom studenter kan ta seg sammen og holde det skjult.

— Den manglende adgangen til å undersøke, utrede og vektlegge forhold hos en student som viser seg i andre sammenhenger enn den flyoperative er en alvorlig svakhet ved kvalitetssikringen av studentene, og kan utvilsomt utgjøre en mulig fare for passasjerer og ansatte i luftfarten, sier hun.

Batalden peker på hvordan flyverutdanningen skiller seg fra andre, slik som de maritime utdanningene. Selv om en student der skulle ende som kaptein på et cruiseskip må vedkommende gå gradene før en kan smykke seg med den tittelen.

— Selv om flyselskapene også må gjøre sine vurderinger, så er det sånn at hos oss så får en sertifikatet i hånden når en er ferdig utdannet. Da må vi være sikre på at de har det, og at de er både fysisk og psykisk skikket, før de sendes ut alene.

Jobber med kriteriene

På veien til ferdig høringsnotat er utdanningen selv blitt bedt om å komme med sine innspill til hvordan kriteriene for skikkethet skal se ut hos dem. Det jobber de med nå, forteller Østerud.

— Departementet sier at det ser behovet for en skikkethetsvurdering også hos oss. Og jeg tror egentlig ikke at dette handler om at de ikke har sett behovet tidligere, men heller at skikkethetsvurderingene tradisjonelt har gjeldt for helse- og sosialfag og lærerutdanningene. Flyverutdanningen er langt unna de tradisjonene og feltene.

I e-posten omtales innføringen av en slik vurdering som presserende, og UiT ønsket i utgangspunktet at en ny forskrift som innlemmer flyverutdanningen skulle gå gjennom uten langvarige høringsrunder.

Men det gikk ikke, var beskjeden fra departementet. En skikkethetsvurdering er et inngripende tiltak overfor studenten, og det å innføre et inngripende tiltak er en vesentlig endring. Dermed tar det raskt litt tid før en eventuell endring vil vedtas.

Bedre blir det ikke av at utdanningen er underlagt et europeisk regelverk som stiller omfattende krav til utdanningen, og som kan ha påvirkning på skikkethetsvurderingene.

— Det er mange usikkerhetsmomenter her, og selv om jeg synes det er umulig å si hvor lang tid jeg tror dette vil ta, er det i hvert fall rimelig sikkert at det ikke blir skikkethetsvurderinger i 2024, sier seniorrådgiveren.

siv forså østerud luftfartsutdanning kunnskapsdepartementet bjørn-morten batalde skikkethet uit nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS