UiT-styret: Vedtok å slanke administrasjonen

(Saken er oppdatert fredag morgen med fagforeningenes syn)

Styret ved UiT har enstemmig vedtatt omorganiseringer som skal føre til kutt tilsvarende 84 millioner kroner.

Sju avdelinger i administrasjonen skal gjøres om til fire, og det innføres en rekke fellestjenester. Dette skal bidra til innsparinger som tilsvarer kuttene UiT har fått i sin bevilgning fra Kunnskapsdepartementet gjennom regjeringens effektiviseringskutt fra 2015-2018.

Vedtaket ble gjort med en merknad fra styrerepresentant for de teknisk-administrativt ansatte, Kjersti Dahle.

I merknaden sier hun at hun har forståelse for at det må gjøres innsparinger, men at hun hadde ønsket mindre omfattende omorganiseringer inntil det er klart hva som blir innholdet i de administrative fellestjenestene.

• Les også: UiT vil kutte over 40 årsverk i administrasjonen

Universitetsdirektør Jørgen Fossland la fram forslagene 1. mars, og strømmet framleggingen. Torsdag var det opp til universitetsstyret å gjøre vedtak om omorganiseringene, der målet i første omgang er å få ned antall årsverk med 42 gjennom reduksjon av antall lederstillinger, naturlig avgang og ved at midlertidig ansatte ikke får forlenget kontraktene.

— Vi har ikke klart å gjøre noen kutt i administrasjonen hittil, som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det betyr at rammekuttet vi har fått på 84 millioner har kunnet ramme faglig aktivitet, sa rektor Anne Husebekk i innledningen til styremøtet.

Hun viste til at styret tidligere har vedtatt at rammekuttet skal tas i administrasjonen og ikke gå utover kjernevirksomheten.

Viser til økt aktivitet

Kjersti Dahle påpekte at selv om administrasjonen bare til en viss grad er blitt redusert, så har aktiviteten ved UiT økt kraftig i perioden.

— Vi har fått nesten 100 flere vitenskapelige årsverk og 700 flere studenter i perioden fra 2015. Vi har økt aktiviteten, uten å øke antall administrativt ansatte. Det burde kommet fram i saksframlegget, sa hun.

Her kan du følge styremøtet, som begynte kl 10.15:

Universitetsdirektør Jørgen Fossland viser til at UiT har fått økninger i bevilgningen i perioden fra 2015, men likevel forventer departementet kutt i administrasjonen.

Det er blitt 96 flere vitenskapelige stillinger på UiT i perioden, de fleste av dem stipendiater.

— Bevilgningene våre øker, men samtidig forventes det at vi får en slankere administrasjon, sa han i en kommentar til Kjersti Dahle.

Fossland sier at det vil være lettere å få til innsparinger ved å slå sammen avdelinger, enn om alle kuttene skulle vært tatt innenfor dagens bokser.

— Vi må gjøre mer gjennomgripende endringer for å få det til, sa han.

Smartere måte å jobbe på

Eksternt styremedlem Anita A. Stenhaug, som ellers er produksjonsdirektør i Statoil, sa at hun mener at planen som Fossland la fram vil bidra til å utvikle effektive tjenestetilbud som støtter opp under de strategiske satsingene ved UiT.

— Den vil bringe oss i retning av en smartere måte å jobbe på. Dette er den retningen som det er naturlig å gå, også i lys av det som skjer ellers i samfunnet, sa hun og understreket at det ligger et betydelig arbeid foran dem med å få gjennomført planen.

Ingen skal sies opp

Ifølge saksframlegget til universitetsdirektøren skal samling av administrative tjenester og sammenslåing av avdelinger gjøre at ressurser frigjøres, og flere funksjoner skal digitaliseres.

— Dette er ikke veldig dramatiske kutt. Ingen fast ansatte skal sies opp, og ingen skal trenge å flytte geografisk mellom campuser. Midlertidig ansatte, derimot, må være forberedt på at de ikke får forlenget kontraktene sine, sa han han presenterte innstillingen 1. mars.

8 prosent av de administrativt ansatte ved UiT er midlertidig ansatte.

Har ikke lykkes med kutt

I alt er det 850 administrative årsverk ved UiT per januar 2018. Antallet har ligget ganske stabilt siden 2016.

— Vi har ikke lykkes med å redusere administrasjonen i nevneverdig grad. Dette betyr at effektiviseringskuttet på 84 millioner kroner har ført til skjulte kutt i den faglige virksomheten, og det er det mest bekymringsfulle, sa Fossland.

Hvis hele kuttet på 84 millioner kroner skulle vært tatt gjennom reduksjon i antall årsverk i administrasjonen, måtte antall årsverk vært kuttet med 10 prosent, går det fram av saksframlegget. I stedet legges det opp til kutt på 5 prosent i årsverk, og i tillegg flere andre tiltak som til sammen skal gi et kutt på 84 millioner kroner.

Flere steg i spareplan

Neste steg kommer i juni, da universitetsdirektøren vil foreslå innsparingstiltak knyttet til andre administrative oppgaver.

Og hvis målet om kutt på 84 millioner kroner ikke er nådd med dette, kommer tredje steg, der den enkelte administrative avdeling får beskjed om å innfri sparemål innen en gitt frist. En orientering om dette vil bli lagt fram for universitetstyret til høsten.

I forkant av styremøtet ble det også holdt informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte (IDF-møte) med fagforeningene ved UiT, og der kom det fram at det var flere deler av universitetsdirektørens forslag til vedtak de var kritiske til.

Kritiske fagforeninger

Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiT støttet ikke innstillingen som nå er vedtatt. blant annet fordi de mener det ikke er lurt å etablere helt nye avdelinger samtidig som man skal etablere mange nye fellestjenester.

— Dette vil innebære store endringer både for avdelingene og for mange ansatte ved UiT. Å samtidig gjøre store endringer i avdelingsstrukturen vil etter vår oppfatning undergrave denne prosessen, skriver NTL i en e-post til sine medlemmer.

Videre påpeker NTL at de ikke kan se at direktørens forslag betyr billigere eller mer effektiv drift, og at det ikke finnes belegg for direktørens påstand om at «det i praksis er den vitenskapelige virksomheten som er blitt salderingspost for budsjettkuttene». Også Akademikerne er uenig i beregningsgrunnlaget til direktøren, går det fram av en nyhetssak på UiTs nettsider.

Forskerforbundet ønsket at det ble gjort en justering i forslaget, og at UiT fikk en egen avdeling for forskning og innovasjon. Parat hadde ingen innvendinger til universitetsdirektørens innstilling.