Kumar ekspert for The Lancet

UiO-forsker Bernadette Kumar er utnevnt til en internasjonal kommisjon som skal undersøke hvordan migrasjon påvirker helsen til individet og befolkninger. Kumar har lang erfaring med arbeid knyttet til migrasjon og helse, og mener det er et sentralt forskningsområde.

— Hvis man tar alle mennesker som flytter på seg, både innad og utad i land, så er det nesten én milliard mennesker, sier Kumar.

På bakgrunn av dette mener hun at migrasjon er et av vår tids viktigste folkehelsespørsmål i dag, og ikke minst i fremtiden.

— Forskning på migrasjon og helse er viktig fordi vi har blitt et flerkulturelt samfunn. Mangfold er en del av det moderne livet. Derfor vil jeg at det skal være en del av forskningen. Jeg ønsker å oppmuntre studenter, fakulteter og andre til å gjøre dette til et prioritert tema, forteller hun.

— Privilegium å bli utnevnt

Kumar mener det nå var på tide at The Lancet opprettet en kommisjon for migrasjon og helse.

— Forskning på migrasjon har alltid interessert mennesker. Men denne forskningen har ofte tatt for seg migrasjonsprosesser. Helse og medisin har på sin side fokusert mer på enkelte helseutfordringer som kreft og diabetes. Migrasjonshelse har på denne måten havnet mellom to stoler, sier hun.

Kumar synes det er en stor ære og et privilegium å bli utnevnt. Hun har klare tanker om hva hun og de andre 18 medlemmene vil få til med kommisjonen.

— Vi ønsker å oppnå et best mulig kunnskapsgrunnlag for å informere. The Lancet er det mest anerkjente tidsskriftet innenfor medisin, og deres hovedoppgave er å informere på en måte som kan lede til beslutninger, forteller hun, og legger til: 

— Vårt arbeid skal danne det høyeste vitenskapelige grunnlaget for at myndigheter, forskere og helsepersonell kan ta riktige beslutninger innenfor området migrasjonshelse.

 — Jeg håper at vi som gruppe kan informere slik at det kommer endringer, for det trengs. Disse endringene håper jeg vil komme alle mennesker til gode, også de gruppene som ofte ikke kommer med, fordi vi til nå ikke vet hvordan de skal få et bedre grunnlag for sin helse, konkluderer Kumar, og sikter spesielt til innvandrere.

Fra nasjonalt til globalt nivå

Hun tror det er hennes faglige kompetanse som forsker og Norge som land, som har bidratt til at hun har blitt utnevnt til den prestisjetunge kommisjonen.

— The Lancet er kjent for å finne folk som er kyndig på sitt område, og som har bemerket seg positivt. Jeg har jobbet mange år som forsker, men også fagpolitisk på området. I Europa har jeg blant annet vært leder for forskningsnettverket ADAPT (Adapting Health Care to Diversity). Norge har også de ti siste årene kommet seg på banen når det gjelder forskning på migrasjonshelse, sier hun.

Kumar trekker også frem sin direktørrolle i Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI), som en av årsakene til at hun ble valgt ut.

— NAKMI er den nasjonale premissleverandøren på migrasjon og helse. Gjennom Lancet-kommisjonen blir jeg nå bedt om å gjøre det samme på et globalt nivå. Jeg kunne ikke gjort det globalt, hvis jeg ikke hadde den nasjonale erfaringen gjennom NAKMI, understreker hun.

— Man forstår verdien av livet når man er nær døden

Legeutdannede Kumar har hatt en innholdsrik vei fram utnevnelsen til «UCL-Lancet Commission on Migration and Health». I tillegg til Norge, har hun jobbet i India, Afrika, Kenya, Sør-Sudan, Gaza, Israel, Kina og Nord-Korea.

Flere av stedene hvor hun arbeidet i felten var krigsrammet da hun var der, og hun jobbet med livet som innsats. Kumar forteller til Khrono at hun en gang ble tatt til fange av geriljaene i Sør-Sudan.

— Når man er i de områdene kommer alt veldig nært. Man forstår verdien av livet når man er nær døden og ser andre mennesker dø. Det gir en følelse av maktesløshet, fordi man ikke alltid kan redde liv.

Men hun følte ikke nødvendigvis på dette da hun var midt i det.

— Da jeg var der var jeg veldig ung. Som ung har man en helt annen styrke, man gjør ting. Jeg tenkte ikke over at jeg var i livsfare, sier hun.

— Jeg er en rolig person, noe som hjalp veldig, forklarer hun om hvordan hun taklet situasjoner hvor livet hennes var i fare.

Reddet liv med ernæringsundersøkelse

Kumar forteller også om oppholdet sitt i Nord-Korea. Hun beskriver det som trist, surrealistisk og noe av det mest spennende hun har vært med på. Hun sier at undersøkelsen de gjorde her var livreddende, da befolkningen manglet både mat og medisiner, uten at det var bevist.

— I Nord Korea jobbet jeg for UNICEF. Det var veldig spennende fordi vi aldri før hadde gjort en ernæringsundersøkelse her. Vi gjorde den første undersøkelsen blant barn for å påvise at de var underernærte. De var veldig underernærte, og det var den første sultkatastrofen i Nord-Korea i 1997. Det manglet både mat og medisiner, sier hun.

— Jeg fikk lov til å reise til mange steder som utlendinger vanligvis ikke får reise til i Nord-Korea. Her forsto jeg at vi tar mye for gitt. Jeg er oppvokst i India med demokrati og frihet. I Nord-Korea skjønner du at veldig mye av de tingene vi tar for gitt, blant annet ytringsfrihet og verdier som ligger til grunn for samfunnet, ikke er tilstede, forklarer Kumar.

Arbeidet for UNICEF ble et grunnlag for å få mat til Nord-Korea. Verdens matvareprogram baserer sin mathjelp på sultsituasjonen i landet.

— Da vi hadde gjort undersøkelsen, beviste vi hvor ille det var, og de kunne gi mat til befolkningen, forteller hun.

Tøffe valg

Den nyopprettede kommisjonen hadde sitt første møte i november. Kumar forteller at dette var både lærerikt og utfordrende.

— Her er noen av verdens beste hoder sammen, og det å være enig om en oppgave som er så stor skaper mye diskusjon. Vi må snakke om hvordan vi skal tolke og avgrense oppdraget, og hvordan vi skal jobbe de neste 20 månedene. Det var tøffe valg som måtte tas, sier hun.

— Migrasjon og helse er ikke bare medisinsk

Ifølge Kumar har «UCL-Lancet Commission on Migration and Health» en tverrfaglig tilnærming. Den skal inkludere humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske perspektiver.

— Migrasjon og helse er ikke bare medisinsk. Det omfatter mye mer, blant annet samfunnet, individet og familie. Disse faktorene påvirker også helsen, sier hun.

— Vi har forskjellige fagbakgrunner og erfaringer. I tillegg kommer vi fra ulike land. Dette tar vi med oss inn i arbeidet, noe som er viktig for å skape et godt kunnskapsgrunnlag, men det fører også til at vi må finne det som er felles.