Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo

Ifølge rapporten «Juss og kjønn» av Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet er sidegjøremål vanlig på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere.

Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.

Rapporten er bestilt av fakultetet og ble offentliggjort rett før jul. Hovedtemaet er kjønnsbalanse, eller mangel på balanse, men en del av rapporten omhandler også ansattes sidegjøremål.

Les også:

• Rapport om makt, mannsdominans og manglende likestilling på jus i Oslo

Kontroversielt

Rapporten viser at sidegjøremål er kontroversielt på fakultetet. Flere har svart at sidegjøremål ikke er nyttig for forskningen, og at det er pengene som er den viktigste motivasjonen.

Det er de best betalte sidegjøremålene som er de mest kontroversielle, ifølge rapporten, som påpeker en konflikt mellom de som jobber innenfor næringslivrettet juss og de mer idealistisk orienterte. Mens den første gruppen synes betalte sidegjøremål gir en vinn-vinn-situasjon mellom samfunnsnytte, undervisning og forskning, mener den andre gruppen at det først og fremst dreier seg om penger og prestisje.

«Denne kontroversen reflekterer at noen av de ansatte synes å identifisere seg mer med advokatbransjen, mens andre identifiserer seg mer med forskningsverdenen», heter det.

Ville ikke jobbet på fakultetet ellers

En av informantene som har en del betalte sidegjøremål, sier ifølge rapporten «Juss og kjønn» at han synes disse er viktige stimuli for forskningen. Han sier videre at sidegjøremålene er en «vinn-vinn-situasjon», som ikke overskygger forskningen, selv om han sier det kan være fristende fordi det er så lukrativt og dermed krever «en viss selvdisiplin».

«Han erklærer at han ikke ville jobbet på universitetet ellers, og mener at fakultetet ikke ville fått «de beste» dersom man kuttet ut muligheten til å tjene penger på sidegjøremål», står det i rapporten.

Dette er ikke alle enige om. Noen tror ikke at man ville miste «de beste» dersom man innskrenket muligheten til å tjene ekstra godt på betalte sidegjøremål.

Mange typer sidegjøremål

Det er en lang rekke ulike sidegjøremål de ansatte har. Det kan være styreverv, at de sitter i ulike komitéer eller regjeringsoppnevnte utvalg. De driver juridisk rådgivning og gjør utredningsarbeid for departementer og organisasjoner, skriver juridiske betenkninger og lager kontrakter for næringslivet. De er dommere i internasjonale domstoler og av og til i Høyesterett, men oftere i voldgifter, går det fram av rapporten.

Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. Dette ble forbudt for fast vitenskapelig ansatte ved fakultetet i 2012.

Har register på jus

Det juridiske fakultet ved UiO har hatt et offentlig tilgjengelig register over sidegjøremål siden 2010. Det er et prøveprosjekt, som omfatter både ansattes sidegjøremål og eierinteresser.

— Vi er litt stolte av at vi er først ute på UiO med et slikt register. Vi har vært en prøvekanin for UiO på dette, sier dekan Dag Michalsen.

I registeret over sidegjøremål har ansatte ved fakultetet meldt inn blant annet styreverv, komiteverv, rettslige betenkninger og foredragsvirksomhet. I registeret over eierinteresser står enkeltpersonsforetak med oppgaver blant annet innen konsulentvirksomhet, betenkninger og voldgift.

Oppdateres ikke godt nok

Dag Michalsen sier at registeret ikke er hundre prosent utfyllende.

— Alt er ikke med her, og vi har ikke hatt et godt nok system for oppdateringer, for eksempel når folk slutter eller ikke lenger har sidegjøremålet de har registrert. Jeg håper dette vil bli bedre når UiOs nye system blir innført, for det tekniske kan absolutt bli bedre, sier han.

Universitetet i Oslo har fremdeles ikke noe sentralt, offentlig tilgjengelig register over ansattes sidegjøremål.

• Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter 11 år

Personaldirektør Irene Sandlie ved UiO sa i høst at systemløsningen var i siste testfase og at en fasevis utrulling var planlagt innen utgangen av 2017.

Utsatt til sommeren

Dette har foreløpig ikke skjedd. Nå sier Sandlie at de håper åvære ferdige med innføringen innen sommeren 2018.

— UiO er i ferd med å ferdigstille den tekniske løsningen for registrering og offentliggjøring av sidegjøremål og eierinteresser. Siden systemløsningen er spesialdesignet, har det vist seg mer krevende å ferdigstille en systemløsning som skal være funksjonelt rettet og som teknisk skal fungere tilfredsstillende. Etter vår oppdaterte plan skal systemet være klart til påske. Deretter vil det foretas en innføring av systemløsningen i samarbeid med våre fakulteter og enheter. Vi håper å være ferdige med innføringen innen sommeren 2018, sier hun.

Hun opplyser at registeret vil være elektronisk, og ikke manuell, slik registeret på juridiske fakultet er.

— Oppdateringen vil skje gjennom ansattes innregistreringer og fullelektroniske systemoppdateringer, opplyser hun.

Sitter på juridisk ekspertise

Dekan Dag Michalsen påpeker at fakultetet har mange ansatte med spesialkunnskap som er sterkt etterspurt i samfunnet.

— Vi har de fremste ekspertene i landet på våre felt, og oppdragene de blir bedt om å ta kan ha stor betydning for samfunnet, mens i andre oppdrag kan det være store kommersielle interesser, sier han.

— Er det heldig for utdanningene og forskningen at ansatte bruker mye tid på sidegjøremål?

— Ingen får lov til å ta slike oppdrag hvis de ikke har oppfylt sine plikter innen utdanning og forskning, men jeg har ennå ikke sett at det har skjedd. Og hvis oppdragene er omfattende kan man søke om permisjon. Vi er et profesjonsfakultet, som er innvevd i omlandet vårt, og en del av fagområdene våre får man kunnskap om ved å være ute i samfunnet, for eksempel selskapsrett og kontraktsrett. Det er en enorm læring i mange av oppdragene, og dette kommer forskning og utdanning til gode, sier han.

Michalsen sier ar det er stor etterspørsel etter fakultetets ekspertise hele tiden, både fra privat sektor og fra departementene. Ansatte blir bedt om å sitte i lovutvalg og andre store, offentlige utvalg.

— Behovet for juridisk spisskompetanse er stort, og oppdragene kan være svært viktige både for samfunnet og for fakultetet, sier han.

Ikke alt er offentlig

Selv om ansatte har plikt til å registrere sidegjøremål og eierinteresser, er det enkelte oppgaver som ikke registreres offentlig. Det gjelder spesielt voldgiftsoppdrag og betenkninger.

— Det er noen tilfeller, for eksempel i voldgift, der partene ikke vil at oppdraget skal offentliggjøres. Det samme kan gjelde juridiske betenkninger. Derfor har vi på fakultetet to lister, en offentlig og en som er unntatt offentlighet. Oppdragene vil uansett være kjent for fakultetets ledelse og skal godkjennes, opplyser han.

— Vi vil at sidegjøremål skal være offentlige - det er viktig av hensyn til vårt omdømme. Samtidig må vi anerkjenne at enkelte har oppdrag som ikke kan offentliggjøres, sier han.

— Hender det at sidegjøremål ikke blir godkjent?

— Vi hadde en diskusjon om bistillinger i advokatfirmaer, som endte med at dette fra 2012 ikke er lov. Etter dette har det ikke vært diskusjoner om ikke-godkjente gjøremål, og jeg har ikke hatt noen saker av tvilsom art i min tid, sier Michalsen.

Etter 2012 er det ikke lov å ha partnerskap eller fast ansettelse i advokatfirmaer, og heller ikke i store selskapers juridiske avdelinger eller rådgivningsselskaper.

— Det kunne svekket omdømmet vårt. Universitetet skal være nøytral grunn, sier Michalsen.

Forskjell på menn og kvinner

— Ifølge rapporten er sidegjøremål vanligere blant menn enn blant kvinner. Hva kommer det av?

— Nå er det ikke noe tall i rapporten og det er en svakhet. Noen av utsagnene i rapporten ligger dessuten langt tilbake i tid. Men det er fint at dette tas opp, og jeg tror dette er i stor endring. 4 av 5 vi har ansatt i det siste er kvinner og det er flere nye kvinnelig ansatte innen privatrett, så i løpet av kort tid vil sidegjøremålene bli mer jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Men ennå er det klart at det er en overvekt av menn i de store voldgiftssakene, mens for oppdrag fra det offentlige fordeler det seg mer likt mellom kvinner og menn, sier han.​

Menn påtar seg mer

Ifølge rapporten sier flere kvinner at de ikke kan påta seg mange sidegjøremål på grunn av livssituasjonen.

Flere menn enn kvinner oppgir at de stadig blir spurt om å sitte i styrer, holde foredrag, skrive juridiske betenkninger og å være voldgiftsdommer. I intervjuene ble det påpekt at det er svært få kvinner som er voldgiftsdommere, og det er også flere menn enn kvinner som forteller at de har ledet offentlige lovutvalg.

De som oppgir at de har eget firma ved siden av jobben er menn, mens kjønnsfordelingen er likere når det gjelder styreverv, viser rapporten.