​Viserektor Knut Fægri har fått ansvar for UiOs nye innovasjonsløft, og gleder seg til å komme i gang. Foto: Ola Sæther
​Viserektor Knut Fægri har fått ansvar for UiOs nye innovasjonsløft, og gleder seg til å komme i gang. Foto: Ola Sæther

Vil ha tydeligere og mer satsing på innovasjon

Universitet i Oslo (UiO) skal bare ha oppfylt 10 av 42 punkter om innovasjon. Innovasjonen har ikke vært tilfredsstillende konkluderer viserektor Knut Fægri.

Publisert Oppdatert

På styremøtet for Universitet i Oslo (UiO) i desember la viserektor Knut Fægri fram tall som viste at UiO helt eller delvis har oppfylt kun 10 av 42 innovasjonspunkter.

Innovasjonsprofessor Magnus Guldbrandsen mener UiO har blitt sakkende akterut på feltet.

Innovasjonen ved UiO har ikke vært tilfredsstillende nok, er konklusjonen i Fægris (bildet under) redegjørelse på møtet. Viserektoren mener ansvaret burde vært klarere.

— En hovedgrunn til at innovasjonen ikke har vært god nok, er at ingen har hatt et direkte ansvar for innovasjon på samme måte som utdanning, forskning og så videre. Vi har dessuten ikke lyktes med å finne en erstatter for en svært god innovasjonsmedarbeider som slutta, sier Fægri, til Uniforum.

På mange måter kan vi si at det har vært en slags forestilling om at innovasjon vil komme av seg selv innenfor gode fagmiljøer.

Magnus Guldbrandsen

Skal løfte innovasjonen

Derfor skal Fægri lede arbeidet med et innovasjonsløft for universitetet. Det første som skal bøtes på, er det manglende ansvaret for området i ledelsen:

— Det viktigste med innovasjonsløftet er at vi nå forsøker å ta et helhetlig grep om innovasjonen ved universitetet. Jeg har fått ansvar i rektoratet for dette løftet, og vi skal se på hvordan vi kan organisere dette i administrasjonen for å forankre innovasjonen bedre der, sier han.

Han lover ikke at alle tiltakene fra UiOs innovasjonsplan, som inneholdt 42 punkter, vil videreføres.

— Planene vi hadde var ok, men 42 tiltak på 2-3 år er altfor mye. Det så jeg også da jeg satt som dekan på MatNat, der vi også hadde lange tiltakslister som ikke var oppfylt. Det må gjøres prioriteringer, og vi må være realistiske, sier han.

To tiltak fra planen

Eksempel fra den eksisterende innovasjonsplanen på et av tiltakene som ikke er gjennomført:

  • 3.1. Harmonisere personal – og lønnspolitikken med gjeldende målsettinger i strategisk plan, og innrette den mot stimulering og belønning også av innovasjonsrelatert innsats.

Eksempel på et punkt som er gjennomført:

  •  3.2. Utvikle en tydelig politikk og formalisert stillingsstruktur for forskerstillinger.

— At vi ikke har lyktes, skyldes ikke den ene eller andre sektoren, det handler om at vi har hatt et manglende helhetlig grep om gjennomføringen av strategien, sier Fægri.

Han vil ikke gi noen komplett oversikt over hvilke punkter som anses gjennomført, da han understreker at dette kun finnes som notater på hans versjon av innovasjonsplanen. Tallene er heller ikke kvalitetssikret.

— En holdningsendring må til

Professor Magnus Guldbrandsen (bildet under) ved Senter for teknologi og innovasjon tror ikke det bare er ansvaret det har stått på.

— Det har vært mange årsaker. Jeg har et inntrykk av at man har forholdt seg til innovasjon på en generell og abstrakt måte, det har ikke blitt tatt på alvor. På mange måter kan vi si at det har vært en slags forestilling om at innovasjon vil komme av seg selv innenfor gode fagmiljøer, sier han.

Magnus Guldbrandsen mener innovasjon ikke har blitt prioritert godt nok ved UiO.

Han mener et løft må være så tydelig som mulig.

— Et løft må inneholde forskjellige ting. Helt konkret må det innebære aktiviteter med tilhørende midler, og en ansvarsperson. Dersom ingen har ansvaret, blir ting heller ikke gjennomført.

Administrerende direktør Ole Kristian Hjelstuen i Inven2 tror innovasjon rett og slett har forsvunnet bak andre prioriteringer.

— Vi ser at universitetene har mange oppgaver og at innovasjon ikke har kommet høyt nok på prioritetslista. Det er heller ikke her universitetsansatte har mest kompetanse, noe som gjør det vanskeligere å gripe fatt i, sier han, men understreker viktigheten av innovasjon.

Konkrete forventninger

Hjelstuen i Inven2 har klare forventninger til løftet.

— Vi forventer at innovasjonsløftet inneholder en plan for å øke innovasjonskompetansen hos hver enkelt medarbeider. Vi ser ikke at det er noen motstand mot innovasjon i UiO, de aller fleste ser nytteverdien og ønsker å bidra, men mange vet ikke helt hvordan.

Selskapet er selv involvert i arbeidet med innovasjonsløftet, både gjennom innovasjonsplattformen og livsvitenskapssatsinga. Viserektor Fægri nevner også Inven2 og Oslotech som viktige støttespillere for løftet, og han skal ha møte med dem i startfasen av innovasjonsløftet.

Ingen grunn til å være NTNUs lillebror

Guldbrandsen understreker at det foregår mye bra innovasjonsarbeid på UiO, og mener det er rett å ha ambisjoner.

—  Vi har i for stor grad spilt ballen over til NTNU. Det er ingen grunn til at vi skal være lillebror på innovasjonsfronten, sier han.

Det skyldes blant annet svakere tilknytning til næringslivet.

—  UiO har svakere kontakt med næringslivet enn flere andre universiteter. Dette er noe som tar tid å bygge opp. Vi har ikke teknologi eller business school her ved UiO, og vi har et sterkt fokus på grunnforskning. Dermed har vi gjerne overlatt innovasjonen til andre, sier Guldbrandsen.

Innovasjon er åpenhet

Hverken Fægri eller Guldbrandsen kommer med noen presis definisjon av innovasjonsbegrepet.

— Innovasjon handler i praksis om noe nytt som er eller blir tatt i bruk. Vi tenker ofte nye produkter eller ny teknologi, men det kan også være nye metoder innenfor for eksempel forskning eller undervisning. Innovasjon kan enkelt oppsummeres som: En ny måte å tenke på, å være åpen for nye løsninger, sier Guldbrandsen.

Fægri er opptatt av at innovasjonsbegrepet må utvides til flere fagområder.

— Innovasjonsbegrepet slik vi bruker det, er bredt. Det omfatter bidrag fra alle felt. Nå ser vi at det kommer mye fra MatNat og MedFak. Se på Inven2, som kommer med mange oppfinnelser. Vi har et mål om også å få mer innovasjon fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige feltene, sier han.

Les også:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS