Energi21 - strategi uten bærekraftsmål

Olje- og energidepartementet har siden 2008 basert styringen av departementets bevilgninger til forskning, utvikling og demonstrasjon på energiområdet på en nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi; Energi21.

Nå skal en ny versjon lanseres, og bemerkelsesverdig nok er behovet for forskning innen samfunnsvitenskapelige og juridiske fag lite poengtert. I tillegg mangler høringsutkastet klare tanker om humanoria og tydelig kobling til våre globale bærekraftsmål.

Hovedfunksjonen til Energi21 er å bidra med strategiske råd og anbefalinger til myndighetene om forskning, utvikling, og demonstrasjonsaktiviteter rettet mot utvikling av ny klimavennlig stasjonær energiteknologi. Første strategi er senere blitt fulgt av oppdaterte strategier i 2011 og 2014 og nå har vi nettopp hatt muligheten til å gi innspill til neste versjon.

UiO:Energi har spilt inn på høringen på vegne av UiO. I den nye strategien foreslås det seks prioriterte innsatsområder:

• Digitaliserte og integrerte energisystemer
• Klimavennlige energiteknologier til maritim transport
• Solkraft
• Vannkraft
• Havvind
• Klimavennlig og energieffektiv industri med karbonfangst og lagring (CCS)

Helt overordnet mener vi at valget av prioriterte satsingsområder er meget fornuftig, inkludert den fremskutte statusen som er gitt til «Digitaliserte og integrerte energisystemer».

Gitt en kort høringsfrist, og en travel hverdag så har vi valgt kun å gi noen kommentarer/innspill til høringsutkastet.

Strategien er «industriens røst» og vi forstår at den dermed får et veldig tydelig teknologifokus. Først i innledningen står det imidlertid at «Energi21 er Olje- og energidepartementets rådgivende strategiorgan for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av nye klimavennlige energiteknologier- og løsninger.»

Strategien legger også vekt på aspekter som behovet for utvikling av insentiver, regulatorisk rammeverk, standarder, gode markedsmekanismer/design og endringer i adferd hos for eksempel forbrukere og kunder. Dette er endringer som krever FoU innen fagdisipliner utover de teknologiske, både innenfor samfunnsvitenskapelige fag, juridiske fag og humaniora. Vi synes derfor det er uheldig at fagdisipliner som er helt avgjørende for å få til bærekraftig omstilling ikke har en tydelig plass i strategiens forskningsprioriteringer. Humanoria er svært lite synlig - om enn nevnt i forslaget til strategi!

Behovet for økt forskning/kompetanse innenfor samfunnsvitenskap, juridiske fag og humaniora må synliggjøres under overskriften «Bred kunnskapsplattform» på side 7, og følges opp i resten av strategien. Disse temaene må integreres gjennomgående der det er naturlig, spesielt under «Strategiske forskningstema».

Rapporten er til dels skrevet på en måte som gjør det enkelt å sikre slike perspektiver. Under maritim transport omtales for eksempel problemer rundt det regulatoriske rammeverket – inkludert standarder, umodne og manglende markedsmekanismer/modeller, manglende insentiver og planer for utvikling av nødvendig infrastruktur samt manglende politikk innenfor området - inkludert politikk om offentlige anskaffelser på feltet. Ingen av disse momentene berøres imidlertid under de strategiske forskningstemaene. Dette må justeres.

Europeisk energipolitikk – drivere, utvikling og konsekvenser for Norge – er beskrevet under vannkraft, men kun der og det blir for tilfeldig. Vi savner dette svært sentrale temaet i teksten som omtaler viktigheten av energisystemer for fremtidens samfunn. Dette er et tema hvor forskning og kunnskap er påkrevd.

Når det gjelder det mer teknologiske som er fokuset for strategiutkastet, anbefaler vi generelt at behovet for å skape løsninger kommer tydeligere frem i strategien. Et tydelig fokus på løsninger peker også mot de ikke-teknologiske fagene, man må rydde opp i lovverk, forstå forbrukerne med mere.

Videre varierer «Utvalgte forskningstemaer» mye i både antall og detaljnivå mellom de ulike prioriterte innsatsområdene. Vi mener at disse i større grad burde avstemmes innbyrdes.

Digitalisering er feks nevnt under flere av områdene, men ikke under solkraft. Vi mener at digitalisering og samspillet med resten av energisystemet vil være et viktig forskningstema også under solkraft, og gjerne kan gis et eksplisitt punkt der. Det viktigste er likevel at «digitalisering og integrerte energisystemer» får en fremskutt og god plass. Slike satsinger er avhengig av kompetanseutvikling, både innen informatikk med vekt på energi-utfordringer og innen «energifag» der kandidatene får solid digital skolering gjennom studiet. Dette er noe UiO har lagt vekt på, nettopp for å kunne produsere arbeidskraft som skal møte behovet for utvikling av fremtidens digitale energisystemer.

Til slutt vil vi bemerke at det virker noe tilfeldig hvordan og hvorvidt de ulike forskningssenterene for miljøvennlig energi (FME-ene) blir nevnt. Under Solkraft så nevnes Solenergiklyngen, men ikke FME SUSOLTECH. Under CO2 trekkes FME HighEFF frem, mens FME NCCS ikke nevnes - ei heller at Norge er ledende når det gjelder juridisk forskning på CCS. Og de tre aktive samfunnsvitenskapelige forskningssenterene for miljøvennlig energi (FME) nevnes faktisk ikke!

Stratgiutkastet er på mange måter godt, men gir likevel grunn til bekymring. Det skiller seg tydelig fra UiOs tenkning. UiO:Energis tilnærming er tverrfaglig. Vi mener at det nettopp er gjennom å bringe sammen samfunnsvitenskapelige fag, juridiske fag, humaniora, teknologi og naturvitenskap vi kan bidra til nye løsninger for ren, rimelig og sikker energi.

Derfor har vi etablert denne tverrfaglige satsingen ved Universitetet i Oslo (UiO). Den spiller sammen med og bygger på våre mange sterke disiplinbaserte forskningsmiljøer. Tverrfaglig forskning har sine betydelige strukturelle utfordringer i økosystemet for forskning, utdanning og innovasjon. Desto viktigere ikke å glemme tverrfagligheten. Kandidatene vi utdanner fremover må i mye større grad mestre tverrfaglighet – uten at det går på bekostning av dybdeforståelsen.

Universitetet i Oslo har tidligere gitt klart uttrykk for at humaniora og samfunnsvitenskapenes (HumSam) rolle må komme tydeligere til utrykk i langtidsplanen for forskning og utdanning. Det hjelper dog lite om ikke tilsvarende perspektiver blir tydelige i relaterte strategier, som for eksempel Energi21. Dette står for oss som helt sentralt i oppfølgingen av stortingsmeldingen om humaniora, forskningsrådets evaluering av norsk humanistisk forskning og den pågående evalueringen av samfunnsvitenskapene i Norge.

UiO har foreslått at langtidsplanen må understreke og konkretisere betydningen av samfunnsvitenskapene, juridiske fag og humanoria innenfor hver av de allerede etablerte satsningene. Så må dette følges opp i utlysningene i regi av Forskningsrådet og EU. Og vi trenger vel ikke minne om at klima, miljø og miljøvennlig energi er en av satsingene i den gjeldende langtidsplanen for forskning og utdanning.

I tillegg har vi argumentert sterkt for at regjeringen må prioritere et eget temaområde for forskning på kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Samfunnsutviklingen etter 2004 aktualiserer med full tyngde betydningen av disse endringsprosessene og de danner kjernen av samfunnsutfordringer som norsk forskning må forholde seg til. Dette gjelder også for den omstillingen vi må ha innenfor energisektoren. Menneske og teknologi er koplet.

Energi21 bør etter vår mening på en helt annen måte bidra til å øke bevisstheten og forståelsen av hvordan samfunnsvitenskapelig, juridisk og humanistisk kunnskap er påkrevd for at teknologiske løsninger faktisk skal kunne utnyttes. En slik helhetlig tankegang hvor faggrenser og sektorgrenser minimaliseres ligger til grunn for våre globale bærekraftsmål.

Faktisk kan vi ikke se at bærekraftsmålene, vedtatt høsten 2015, er nevnt én eneste gang i den nye strategien. Det vil de helt sikkert være i den endelige Energi21 strategien.​