Satser med direkte forskerkontakt

Publisert - Sist oppdatert
Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Kina. Kina-miljøet ved Universitetet i Oslo satser på samarbeid initiert av egne forskere.

Universitet i Oslo og NTNU har slått fra seg planene om et Konfutse-senter. Det samme har Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

Konfucius-institusjoner er kinesiske kultursentre som opprettes som samarbeid mellom Hanban (utdanningsdepartementet), en kinesisk institusjon og en vertskapsinstitusjon.

Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet er de to eneste høyere utdanningsinstitusjonene i Norge som har opprettet et Konfutse-senter i samarbeid med et kinesisk universitet.

Les også:

Konfutse ikke tema ved UiO

Universitetet i Oslo har valgt å gjøre det motsatte av Universitetet i Bergen, nemlig å bygge opp sitt eget miljø for Kina-studier. Med 10 vitenskapelig ansatte er disse en del av Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS). Rektor Svein Stølen viser også til at IKOS kom godt ut av evalueringen av humanioraforskningen.

Vi bygger videre på det vi har, det er det klart riktigste for oss. Vi er sterke også på politikk og kultur.
Svein Stølen
Rektor, UiO

— IKOS-miljøet er sterkt, ja. Vi har et svært godt språkmiljø og sender for eksempel 40 studenter til Universitetet i Beijing hvert år, sier Stølen.

Universitetet i Beijing var ett av dem de besøkte utenom det offisielle programmet på statsråd Nybøs Kina-tur. Det er ikke tema ved UiO å starte Konfutse-senter.

— Vi bygger videre på det vi har, det er det klart riktigste for oss. Vi er sterke også på politikk og kultur, sier Stølen.

— Jeg er godt fornøyd med vårt besøk ved fire av Kinas toppuniversiteter, og med vår deltakelse på delegasjonsreisen. Fremtidens universitetsverden vil bestå av universiteter i tettere nettverk enn i dag, og vi har som en del av dette vedtatt en tiltaksplan for Øst-Asia hvor vi vil utvikle sterkere koplinger til noen få universiteter i Kina, Sør-Korea og Japan, sier Stølen.

Kritiserer undervisning gjennom Konfutse-instituttene

— Jeg kan ikke skjønne hvordan man kan være så naiv, sier sinolog Harald Bøckman til at universitetsledere i Vesten lar Kina legge premisser for innhold og form i undervisning gjennom Konfutse-instituttene.

Også Torbjørn Færøvik, forfatter, historiker og Kina-kjenner, som har besøkt Kina mellom 60 og 70 ganger og skrevet en rekke bøker om landet, sier at naiviteten er stort problem i Norges forhold til Kina.

Færøvik mener at rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, er naiv i sin tilnærming til det omstridte Kina-samarbeidet i Konfutse-sentrene. UiB, sammen med Høgskulen på Vestlandet, er de eneste som har etablert et Konfutse-institutt i Norge.

Olsen: Vitenskapelig justismord overfor kolleger i Kina-saken

UiB-rektor Dag Rune Olsen svarer kritikerne kontant.

— Harald Bøckman og Torbjørn Færøvik kommer med sterke påstander og anklager mot kolleger. Det ville være lurt om påstandene ble sannsynliggjort, synliggjort og dokumentert. Det er vitenskapelig justismord overfor kolleger de beveger seg inn på, sier Dag Rune Olsen til Khrono om kritikken om selvsensur og naivitet blant kinaforskere.

Olsen ber også pressen skjerpe seg:

— Mediene må passe seg for ikke å bli mikrofonstativ til disse to toneangivende kritikerne, sier han.

Bergensrektoren har etterlyst flere stemmer i Kina-debatten, men mener mange kvier seg for å delta, nettopp fordi de blir stemplet som naive og for å bedrive selvsensur.

— Det er mange, kanskje et hundretalls forskere i Norge, som jobber med Kina, og mange vil ikke kjenne seg igjen i det disse to toneangivende kritikerne sier om alt som er vondt og vanskelig med Kina-samarbeid, mener han.

Vektlegger samfunnsfag og humaniora

UiO-rektor Svein Stølen trekker på sin side trekker fram at balansen mellom bottom up-initiativer og top down-tilrettelegging er viktig for Universitetet i Oslo.

— Vi har som kjent argumentert sterkt for at humaniora og samfunnsvitenskap må være en del av samarbeidsporteføljen med Kina. Dette er dessverre ikke tydelig i avtalen mellom Norge og Kina, da det er mye teknologifokus. Men vi la vekt på dette i vår delegasjonsreise og i oppfølgingen, sier Stølen.

Samarbeid miljø-humaniora

Bjørn Olav Utvik er leder for Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) på Universitet i Oslo. Instituttet har i dag 10 faglige ansatte som er sentrale i Kina-miljøet ved instituttet.

— Ved vårt institutt har vi i stor grad med autoritære regimer å gjøre i de fleste av våre områdestudier og programmer. Vårt utgangspunkt er at vi går inn i prosjekter i det enkelte landet når det blir initiert av våre egne forskere, og det går gjennom vår egen kvalitetssjekk, forklarer Utvik.

Han forteller at når det gjelder Kina er det særlig innenfor miljø-humaniora instituttet satser. Professor Mette Halskov Hansen, leder et prosjekt finansiert av Forskningsrådets om heter Airborne.

Prosjektet Airborne undersøker hvordan Kinas opplevelse av og frykt for luftforurensning transformeres til nye visjoner og konkrete krav om handling.

— Det er også eksperter i prosjektet på fysikk, kjemi og lignende inne i prosjektet, men gjennom bidraget fra humaniorasiden ser vi også på temaer myndighetenes politikk og hvordan samfunnet reagerer, forteller Utvik.

Legger forskerinitiativ til grunn

Utvik trekker fram at når instituttet bestemmer seg for å gå inn i samarbeidsprosjekter, også i Kina, er det en balansegang hele tiden. Samarbeidet skal være lokalt forankret, både hos UiO-forskerne, men også på tilsvarende plan i det landet prosjektet er lokalisert.

— Slike samarbeidsforhold må bygges opp over tid, og prosjekter er forankret lokalt og ikke på toppnivå, understreker Utvik.

Han legger til at samarbeidet også foregår ved at man utveksler både studenter, men også på undervisningssiden, og trekker fram et annet prosjekt de nettopp har fått landet som nettopo handler om utdanningssamarbeid, forankret i Forskningsrådet og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) sitt program INTPART.

IKOS høster ros

I Humaniorameldingen fikk alle de tre forskergruppene som var innmeldt fra IKOS «excellent» og ble plassert i toppgruppen av forskningsmiljøene innen humaniora. IKOS blir blant annet også framhevet for å ha en klar strategi i sitt forskningsarbeid.

— Hva er det dere gjør som gir suksess?

— Det er veldig hyggelig at vi har høster ros, men dette er resultat av et godt tverrfaglig samarbeid ved instituttet over lang tid, sier Utvik, og legger til:

— Vi var tidlig ute med å bygge opp god forskningsstøtte, der forskningsleder og to dyktige forskningsrådgivere jobber tett sammen om å hjelpe og veilede forskerne når de er i oppstartsfasen for prosjekter, skal søke støtte mv.

Utvik trekker fram at de på IKOS har prøvd å gjøre forskernes hverdag mindre ensom og stimulere til mer samarbeid, i tillegg til at man har vektlagt betydningen av at forskerne får administrativ støtte, og at det er viktig å dyrke fram et godt samarbeid mellom administrasjon og faglige ansatte.

— Vi har også fått etablert gode rutiner for erfaringsutveksling mellom våre seks faggrupper, legger Utvik til.

Fakta

Konfucius-institusjoner

Kinesiske kultursentre som opprettes som samarbeid mellom Hanban (utdanningsdepartementet), en kinesisk institusjon og en vertskapsinstitusjon.

Opprettet ved flere hundre universiteter verden rundt siden 2004. Norge har ett senter, i Bergen, som samarbeid mellom UiB, HVL og Beijing Sports University.

Det norske senteret har ifølge egne nettsider som mål å «øke kompetansenivået om Kina og dets språk og kultur her i Norge.»

Har vært gjenstand for kontroverser siden opprettelsene startet, blant annet med bekymring for påvirkningen på vertskapsinstitusjonenes akademiske frihet.