Nå kommer dronene

UiT Norges arktiske universitet har startet bachelorutdanning for drone-ingeniører, i Ny-Ålesund ble det i fjor åpnet Arktisk senter for ubemannede fly – ASUF, og ved Universitetet i Bergen (UiB) blir dronefilming et emne i medieutdanningen.

Professor Astrid Gynnild leder prosjektet ViSmedia, som skal forske på visuelle teknologier, som droner, etikk og journalistikk. I forrige uke ble prosjektet innledet med en stor, tverrfaglig dronekonferanse i Bergen, der alt fra TV-kanaler, redningsetater, studenter og profesjonelle droneflygere var representert.

(NRK Betas Eirik Solheim brukte såkalte VR-briller - virtuell virkelighet, for å styre en liten drone rundt i aulaen. Han klarte blant annet å fly under Steinway-flygelet til 1,6 millioner kroner uten å gjøre noen skade. Foto: Dag Hellesund/På Høyden). 

Drone-tverrfaglig 

Interessen for droneflyging er svært stor: 605 personer eller selskap er med i bransjeorganisasjonen UAS Norway, og totalt har rundt 850 aktører fått, eller søkt om, godkjenning for å drive med kommersiell virksomhet.

— Det var stor aktivitet under konferansen, og veldig artig. Målet vårt var å bringe inn så mange ulike perspektiv på droner som mulig, og jeg synes denne tverrfagligheten fungerte godt, sier Astrid Gynnild til På Høyden.

Forskningen på droner og annen overvåkningsteknologi er finansiert av Forskningsrådet, og forskere fra Finland og USA deltar.

Blir uansett viktig

– Utvikling og bruk av droner er i ferd med å bli milliardindustri i Norge. Derfor er det viktig å få opp mer kunnskap og kompetanse på tvers av dette feltet. Kameradroner åpner ikke minst nye muligheter for spennende visuell journalistikk. Flere av våre studenter dekket konferansen journalistisk, og slik fikk de innblikk i teknologiutfordringer de helt sikkert vil komme borti senere, sier Gynnild.

Blant annet må studentene på medieutdanningen være forberedt på å jobbe med stoff om droner, og bruke bilder tatt av droner.

– I hvilken grad vi vil integrere droner i utdanningen må vi se på, men når det skjer så mye på feltet blir det uansett viktig nyhetsstoff, sier Gynnild.

Drone-doktorgrad

I løpet av fire år skal blant annet etiske og sikkerhetsmessige aspekter ved dronebruk i mediene utforskes, og nå har Universitetet i Bergen lyst ut to stipendiatstillinger og en postdoktorstilling.

– Vi håper på stor interesse for stillingene. Vi må forholde oss til nye teknologier i utvikling, sier Gynnild.

Droner er populære, og over 90 prosent av befolkningen er positive til at overvåkningsteknologien blir brukt av politi, brannvesen, redningsetater og i forskning. Men bare 3-4 prosent synes det er greit at media bruker droner, forteller Anders Martinsen fra bransjeorganisasjonen UAS Norway.

Teknologien har fire hovedbruksområdet i Norge i dag:

• Landbruk og kartlegging av ulike typer.
• Forskning.
• Offentlige oppgaver som søk og redning.
• Fotografering for filmbransjen og media.

Dermed blir behovet for droneutdanning stort. Ved Universitetet i Juväskylä i Finland har professor Turo Uskali prøvd ut et kurs i dronejournalistikk.

– Vi kjøpte våre første droner i 2014, og ville lage et spesielt kurs, forteller Uskali.

Det har resultert i en god del krasj, og universitetet har kjøpt inn nye modeller etter å ha reparert de gamle gjentatte ganger.

Liberale droneregler

Professor Lars Nyre tar denne våren dronene inn i medieutdanningen ved Universitetet i Bergen. Han har også gjort seg sine dyrekjøpte erfaringer med droner.

– Jeg har tatt livet av flere droner. En av dem bare forsvant inn i fjellet, der den hørte hjemme, forteller Nyre.

Men det er ikke droneflyging som blir hovedfokus for UiB-studentene: Målet er heller å utvikle ny funksjonalitet ved bruk av droner i mediene.

Og selv om det nylig har kommet nye retningslinjer for bruk av droner i Norge, ligger forholdene likevel godt til rette for droneindustrien:

Finland og Norge har noen av verdens mest liberale regler for bruk av droner, ifølge professor Uskali.