Ønsker å beholde valgte instituttledere på UiB

Publisert - Sist oppdatert
Katharina Sass og Hanne Kvilhaugsvik reagerer på at muligheten til å velge instituttledere fjernes. De reagerer også på at midlertidig ansatte må ha minst femti prosent stilling for å kunne få stemmerett. — Dette vil gå ut over stipendiater som har gått over tiden, og som kombinerer ferdigstilling av doktorgraden med en mindre stilling ved UiB, sier Sass. Foto: Hilde Kristin Strand

Katharina Sass og Hanne Kvilhaugsvik reagerer på at muligheten til å velge instituttledere fjernes. De reagerer også på at midlertidig ansatte må ha minst femti prosent stilling for å kunne få stemmerett. — Dette vil gå ut over stipendiater som har gått over tiden, og som kombinerer ferdigstilling av doktorgraden med en mindre stilling ved UiB, sier Sass. Foto: Hilde Kristin Strand

Demokrati. Valgt ledelse er et viktig element i universitetsdemokratiet, mener stipendiatene. De reagerer på at muligheten til å kunne ha valgte instituttledere er foreslått fjernet.

— Det var sagt at gruppen skulle revidere. Men det var ikke sagt at noe skulle fjernes.

Det sier Hanne Kvilhaugsvik. Hun er stipendiat i administrasjon og organisasjonsvitenskap og sitter i instituttrådet som representant for gruppe B – altså vitenskapelig ansatte i midlertidig stilling. Sammen med en rekke andre gruppe B-representanter har Kvilhaugsvik nå skrevet under på en felles høringsuttalelse om gjennomgangen av UiBs valgreglement. Gruppen reagerer sterkt på at muligheten til å ha valgte instituttledere nå foreslåes fjernet, skriver På Høyden.

Frist 1. juli

Jeg mistenker at denne endringen er første steg på veien mot å bare ha ansatt ledelse ved UiB.
Katharina Sass
Medlem av instituttrådet, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

— Er det mer demokratisk å ansette en leder enn å velge en, spør Kvilhaugsvik.

— På mitt institutt er det en klar oppfatning at instituttledervervet skal gå på omgang, og at alle må bidra til livet ved instituttet. Dette kan bli annerledes dersom man har en ansatt leder, sier Katharina Sass.

Hun representerer gruppe B i instituttrådet ved Sosiologisk institutt. Instituttet hadde en periode ansatt instituttleder, men har gått tilbake til å ha valgt.

Det er prorektor Margareth Hagen som har ledet arbeidsgruppen som skal gå gjennom valgreglementet og regler for styringsorganene. Et forslag fra gruppen er nå på høring, med frist 1. juli.

Om valgt eller ansatt instituttledelse skriver arbeidsgruppen at «instituttlederrollen er mindre strategisk og politisk enn dekanrollen. Instituttleder er ansvarlig for å iverksette fakultetets politikk og vedtak på instituttene. Instituttleder står dermed ikke til ansvar overfor instituttrådet slik en dekan gjør overfor fakultetsstyret. Instituttleder har videre et personalansvar for alle ansatte ved instituttet. På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er hensiktsmessig å gå bort fra muligheten for valgte instituttledere». De peker også på at ved instituttet er det instituttleder som har øverste myndighet, ikke instituttrådet.

Godt nok for rektor

— Jeg synes det er rart at valgt ledelse skal være godt nok for to nivåer, altså rektor og dekaner, men ikke for instituttledere, sier Kvilhaugsvik.

— Det er heller ingen forskjell i hvilket mandat valgt eller ansatt instituttleder skal ha, legger hun til.

Jeg synes det er rart at valgt ledelse skal være godt nok for to nivåer, altså rektor og dekaner, men ikke for instituttledere.
Hanne Kvilhaugsvik
Stipendiat, administrasjon og organisasjonsvitenskap, medlem av instituttrådet

I høringsuttalelsen skriver gruppe B-representantene at «som gruppe B-representanter er vi opptatt av å bli sett og hørt på alle nivåer i universitetsdemokratiet. Vi tror at valgt ledelse er et viktig element i universitetsdemokratiet, som sikrer at alle blir hørt og er med. Også på instituttnivå bidrar valgt ledelse til at instituttlederne føler seg ansvarlige overfor hele instituttet og hele staben, inkludert de midlertidige».

— Jeg mistenker at denne endringen er første steg på veien mot å bare ha ansatt ledelse ved UiB, sier Sass.

Institutt for økonomi vil velge

Også Institutt for økonomi ønsker å beholde valgte instituttledere. De har sendt inn en høringsuttalelse til fakultetet, som skal sende en felles uttalelse videre.

— Vi mener valgte instituttledere er en viktig del av universitetsdemokratiet, og vi er redd for at demokratiet blir innskrenket dersom vi ikke lenger kan velge ledere. En instituttleder er både en del av dekanens ledergruppe og leder for fagmiljøet, og skal blant annet tale grunnforskningens sak, sier Tommy Staahl Gabrielsen.

Han er valgt instituttleder ved Institutt for økonomi.

Gabrielsen sier at Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, med små institutt og forholdsvis homogene forskergrupper og en integrert administrasjon er velegnet for å ha valgte instituttledere.

– Det er ikke helt klart hva som fungerer best av valgt og ansatt ledelse. En ansatt leder har en tendens til å sitte lenge. Samtidig er det også vanlig at man tilbyr eksterne kandidater en retrettstilling etter at åremålsperioden er over. Dette er ikke en måte man har råd til å rekruttere på i et lite fagmiljø, mener Gabrielsen.

Ikke alle kan bli rektor

Andre endringer som er foreslått er at alle fakulteter skal ha en eller to eksterne representanter i fakultetsstyret. Samtidig kan fakultetene bare ha en prodekan, men inntil tre visedekaner. Tallet på valgkretser blir også skjerpet, i dag har noen fakulteter hvert institutt som valgkrets. I tillegg kommer det krav om professorkompetanse for å kunne bli rektor.

Det reagerer studentene sterkt på. Påtroppende NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen sier til Khrono at dette fremstår som hyklersk.

— Det er greit at en student sannsynligvis aldri vil bli valgt, men det er en del av en demokratisk prosess og demokratisk institusjon å kunne stille til valg, sier han.

Men også andre grupper enn studentene vil ikke kunne stille til valg. Kvilhaugsvik peker på at det fremdeles er mange erfarne vitenskapelig ansatte uten professorkompetanse – fordi det tidligere ikke var vanlig at alle tok doktorgrad.

Hvem visste om allmøte?

Ifølge ansattsidene var det et møte om høringsforslaget i slutten av april. Katharina Sass var der. Det var det ikke så mange andre som var. Hun reagerer på prosessen.

— Instituttlederen min hadde fått med seg at dette møtet skulle være, og jeg fikk vite det noen få dager på forhånd. Vi var tre fra Sosiologisk institutt som møtte, men det var plass til mange flere, sier Sass.

I høringsuttalelsen skriver gruppe B-representantene at de synes prosessen har vært uheldig og ikke tilstrekkelig demokratisk. De mener møtet burde vært bedre annonsert, for eksempel via epost, og at en høringsfrist 1. juli er uheldig fordi diskusjonen om saken da vil komme i en travel tid, like før mange tar ferie.

«Vi håper ikke at det var bevisst planlagt for å holde deltakelsen på et lavt nivå», skriver de.

Uttaler seg ikke

Prorektor Margareth Hagen har ledet arbeidsgruppen.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg i saken nå. Saken er på høring, og vi avventer en god og opplysende høringsrunde, er alt hun ønsker å si.

Saken skal behandles i universitetsstyret 30. august.

Om prosessen sier Hagen at hun synes oppmøtet på allmøtet var ok, og at det erfaringsmessig er vanskelig å mobilisere til denne typen møter.

– Vi er svært restriktive med å sende epost til alle ansatte. I dette tilfellet ble det informert i linjen med tiltro til at fakultetsledelsene sørget for at informasjon gikk ut, sier Hagen.

Høringsbrevet ble sendt 28. mai. Hagen sier at høringsfristen ble satt 1. juli for at fakultetsstyrene skulle ha tid til å behandle saken.