Kortnytt

UiA tilbyr utdanning i Dalane

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innbyggjarar i Dalane, som er dei sørlegaste kommunane i Rogaland, vil no kunne ta sjukepleieutdanning i heimregionen. Det syter eit samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) føre.

Dalane ligg mellom to universitet. No kan innbyggjarane ta sjukepleieutdanning frå heimstaden.

Dalane Tidende skriv at 40 studieplassar ved UiA vert distriktsplassar, som innbyggjarar i Dalane òg vil kunne søkja på. Planen er lokale samlingar, men studentane vil måtte reisa til Kristiansand for å få gjort noko lab-arbeid og ha nokre samlingar der.

- Dette er ei kjempesak for regionen. No kan me tilby sjukepleiarutdanning til dei som ikkje kan reisa vekk for å studera. Og me kan få dekka ein del av det behovet kommunane har for sjukepleiarar, seier Gudrun Ellingsen, fagleiar for Dalane utdanningssenter, til Dalane Tidende.

Regionen hadde tidlegare eit samarbeid med dåverande Høgskolen i Stavanger, men dei siste sjukepleiarane som tok utdanninga si i Dalane vart uteksaminerte i 2007.

(Hilde Kristin Strand / Khrono)

Kortnytt

Smått og stort om høyere utdanning og forskning

  • Kreftforeningen med milliondryss til forskere

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Kreftforeningen fordeler i underkant av 183 millioner kroner til forskning. Det skriver de i en pressemelding torsdag.

    Millionene skal fordeles på 24 forskere, som vant frem i konkurransen. Totalt mottak foreningen 146 søknader om forskningsfinansiering.

    En av de som får midler er Guri Skeie ved UiT Norges arktiske universitet, som skal bruke sine tilmålte åtte millioner på å undersøke hvilen betydning moderat alkoholforbruk har for brystkreftrisikoen.

    — For det mangler vi faktisk kunnskap om, sier hun i pressemeldingen.

    47 av millionene, som skal fordeles på seks forskere, kommer fra Rosa sløyfe-aksjonen.

    – Vi er utrolig takknemlige for alle de frivillige som har farget hele Norge rosa! Innsatsen deres gjør at vi nå kan støtte forskning som vil være med på å forbedre behandlingen og livet til dem som rammes, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk i pressemeldingen.

    Her er forskerne skal dele millionene:

    Fra Rosa sløyfe-aksjonen:

    Heidrun Vethe – Universitetet i Bergen

    Ina Skaara Brorson – Oslo universitetssykehus HF

    Thomas Fleischer – Oslo universitetssykehus HF

    Alvaro Köhn-Luque – Oslo universitetssykehus HF

    Håvard Takle Lindholm – Oslo universitetssykehus HF

    Guri Skeie – Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

    NTNUs Tone Frost Bathen er en av forskerne som får ta del i milliondrysset.

    Fra Kreftforeningens egen forskningstildeling:

    Jan Terje Andersen – Universitetet i Oslo

    Tone Frost Bathen – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Lars Oliver Baumbusch – Oslo universitetssykehus HF

    John Arne Dahl – Oslo universitetssykehus HF

    Jorrit Martijn Enserink – Oslo universitetssykehus HF

    Åsmund Flobak – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Stian Knappskog – Universitetet i Bergen

    Tom Mala – Oslo universitetssykehus HF

    Karl-Johan Malmberg – Universitetet i Oslo

    June Helen Myklebust – Oslo universitetssykehus HF

    Tormod Skogstad Nilsen – Norges Idrettshøgskole

    Johanna Olweus – Oslo universitetssykehus HF

    Maja Radulovic – Oslo universitetssykehus HF

    Johannes Kurt Schultz – Akershus universitetessykehus HF

    Anne Simonsen – Universitetet i Oslo

    Chloe Beate Steen – Oslo universitetssykehus HF

    Ingvild Vistad – Sørlandet sjukehus HF

    Sébastien Wälchli – Oslo universitetssykehus HF

  • Søknader fra ukrainere i taket

    Hege Larsen

    Antall søknader fra ukrainere som ønsker å få godkjent utdanning fra hjemlandet i Norge, har skutt i været.

    I 2021 var antallet 139, mens i 2024 var det 4500. Det er en økning på mer enn 3100 prosent på fire år, viser tall fra HK-dir.

    Totalt sett har søknadene om godkjenning av utenlandsk utdanning økt med 55 prosent fra 2021 til 2024, og økt mengde søknader fra ukrainere er hovedårsaken.

    — Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Dag Hovdhaugen, direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir.

    — Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

    Han viser til statistikk fra SSB for 2023, som viser at ukrainske flyktninger i snitt har et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

    Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor.

    Dag Hovdhaugen, direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir.
  • Vil legge ned velferdspris ved UiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Den årlige velferdsprisen ved Universitetet i Oslo kan bli avviklet og byttet ut med lokale velferdspriser.

    Det skriver Uniforum.

    Prisen ble opprettet i 2002, og gis til en gruppe ansatte, et fagmiljø eller en enkeltperson som har utmerket seg ved å styrke arbeidsgleden og fellesskapet ved universitetet, står det på prisens sider.

    Til Uniforum sier styrelederen i utvalget, Monica Lihus Ambrosen, at styret vil foreslå at prisen i fremtiden deles ut av universitetets enheter, for eksempel i form av et diplom eller en blomsterbukett.

    I dag får vinneren av prisen et gavekort på 10.000 kroner.

  • Får 7,5 millionar kroner til å løfte musikkterapi

    Joar Hystad

    Agenda Vestlandet – Stiftinga frå Sparebanken Norge har gitt Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi ved Universitetet i Bergen (UiB) 7,5 millionar kroner til etablering av faglege knutepunkt for utvikling av musikkterapifeltet.

    Det skriv professor i musikkterapi ved UiB, Brynjulf Stige, i ein e-post til Khrono.

    Polyfon koordinerast av Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og bygger på et bredt tverrfagleg samarbeid om musikk, helse og samfunn, som involverer alle universitetet sine sju fakultet.

    Stige, som også er laiar for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterap, presiserer at midlane skal gå til ei nasjonal opptrapping av musikkterapi i både Bergen, Kristiansand og Oslo.

    — Tildelinga gir et enormt løft til arbeidet med å implementere musikkterapi som behandling og musikk som førebyggande og helsefremjande tiltak. Prosjektet vil styrke fagleg kapasitet og bygge nye samarbeidsrelasjonar mellom miljø i Bergen, Oslo og Kristiansand, melder professor Stige.

    Musikk kan ikkje berre brukast til konsertføremål, men også til terapi og helsefremjande tiltak. Dette biletet er frå studiestartseremoni ved Universitetetet i Oslo. Musikk. Det som spelar er Universitetets symfoniorkester.
  • Frankrike: En av syv veterinærstudenter har tanker om selvmord og selvskading

    Kristin Nordby
    Illustrasjonsfoto fra et dyresykehus i Norge.

    Veterinærstudenter i Frankrike sliter langt mer enn andre studenter når det gjelder psykisk uhelse, som angst, depresjon, avhengighet og suicidale tanker, ifølge en ny undersøkelse gjort av psykologiprofessor Didier Truchot ved universitetet Marie-et-Louis-Pasteur, gjengitt i Le Monde.

    Spørreundersøkelsen er gjennomført blant studentene på fire nasjonale veterinærskoler i Frankrike. 1600 av studentene har svart på undersøkelsen (en svarprosent på 46 prosent)

    Fire av ti beskriver moderate til alvorlige depressive symptomer. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet for aldersgruppen 18—24 år.

    15,7 prosent svarer at de har tenkt de siste to ukene at det er bedre å dø eller de har vurdert å skade seg selv. I tillegg rapporterer flere om problemer med søvn, mat, alkohol og mobilavhengighet.

    Det trekkes frem tre hovedstressfaktorer som bidrar til studentenes uhelse: arbeidsmengden på studiene, pedagogiske problemer og økonomiske problemer.

    Flere studenter trekker frem enorm arbeidsmengde på studiet i undersøkelsen. En beskriver at de jobber 80-timersuker.

  • NMBU setter ned studieavgiften

    Hege Larsen

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) setter ned studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS.

    Det skjer etter at Kunnskapsdepartementet 21. oktober sendte på høring et lovforslag der kravet om at studieavgiften skal være kostnadsdekkende er fjernet. Endringene skal gjelde fra neste studieår, med forbehold om at Stortinget vedtar endringene som foreslås i universitets- og høyskoleloven.

    De nye satsene ved NMBU blir 80.000 kroner for utdanninger i finansieringskategori 1 (humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag) 150.000 i kategori 2 (blant annet realfag og teknologifag, helse og sosialfag) og 275.000 i kategori 3 (som for NMBUs del er veterinærmedisin).

    Tidligere har UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og OsloMet varslet at studieavgiften vil bli satt ned.

    NMBU har som andre universiteter og høgskoler opplevd svikt i tilstrømmingen av studenter fra land utenfor Europa etter at studieavgiften ble innført høsten 2023.
  • Nesna starter studier i havbruk

    Njord V. Svendsen

    Nord universitet tilbyr for første gang studier innen havbruk og oppdrett på Nesna, fra nyåret 2026. Undervisningen skal være samlingsbasert, kombinert med videoforelesninger på nett, melder universitet i en pressemelding.

    – I løpet av 2026 og 2027 planlegger vi for totalt ni nye emner – der fôringsteknologi, biologi og teknologi i oppdrett og forvaltning og miljø er de tre første emnene vi lanserer, forteller førsteamanuensis Marit Bjørnevik ved Nord universitet.

    Satsningen er en oppfølging av rapporten «Utviklingsprosjekt Nesna» fra 2023. Prosjektet hadde som hovedformål å kartlegge muligheter og foreslå konkrete tiltak for å videreutvikle høyere utdanningstilbud og forsterke Nesna som et attraktivt studiested.

  • SV gir midler til kirkemusikkutdanning

    Mats Arnesen

    Denne uken skal partiene på venstresiden i norsk politikk i tur og orden legge fram sine alternative statsbudsjetter.

    På torsdag legger Sosialistisk Venstreparti (SV) fram sitt forslag, men allerede nå er det klart at partiet vil foreslå å bevilge fire millioner kroner til å starte opp igjen kirkemusikkutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

    — Vi ønsker å bevilge midlene fordi det er en viktig utdanning for kirkemusikere. Det er ikke bare en viktig utdanning for de som spiller orgel i kirken, men også for korpsmiljøene rundt om i landet og kulturskolen, sier nestleder i SV Lars Haltbrekken til Khrono.

    Organist
    Kirkemusikkutdanningen ved NTNU ble lagt ned i 2024 som følge av få elever og dårlig økonomi.

    Adresseavisen fortalte først om lekkasjen.

    Haltbrekken håper å få med seg de andre partiene som er forventet å forhandle med Arbeiderpartiet om neste års statsbudsjett med på bevilgningen, men han har foreløpig ikke fått signaler på om partiene vil prioritere utdanningen i årets forhandlinger.

    Han er likevel optimistisk.

    De siste ukene har det pågått en kampanje for å gjenopprette utdanningen som ble lagt ned i fjor. Over 1000 personer har signert oppropet, deriblant listetoppene for Sør-Trøndelag fra de andre partiene på venstresiden som kom inn på Stortinget.

  • To nye meritterte i Innlandet

    Hege Larsen

    Universitetet i Innlandet har tildelt status som merittert underviser til to av sine ansatte.

    De to er dosent Henning Bueie ved Institutt for økonomifag, Handelshøgskolen Innlandet, og førstelektor Siw Huatorpet, seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet i utdanningen ved Utdanningsavdelingen.

    Med utmerkelsen følger det en bevilgning på 50.000 til den meritterte undervisers fagmiljø, til bruk for videre pedagogisk utviklingsarbeid. I tillegg utløser tildelingen medlemskap i universitetets Pedagogiske akademi, melder inn.no.

    Årets meritterte undervisere er Siw Huatorpet og Henning Bueie. Her sammen med rektor Peer Jacob Svenkerud (i midten).
  • Dette blir NHHs faste base i Oslo

    Joar Hystad

    Det funksjonalistiske signalbygget i Drammensveien 44 blir Norges Handelshøyskoles (NHH) nye base og campus i Oslo, skriver NHH på sin nettside.

    Rektor Helge Thorbjørnsen gleder seg over at NHH nå endelig har fått seg fast adresse i hovedstaden.

    — Dette blir en perfekt møteplass. Vi vet at mange av våre alumner, programdeltakere og partnere jobber og lever i Oslo-området. Når vi nå har overtatt hele bygget, får flere muligheten til å komme hit, sier rektoren.

    NHH og konsulentselskapet AFF har leid en mindre del av bygget siden 2008, men nå er det full overtakelse. Hele huset disponeres av NHH, NHH Executive og AFF, som er en del av NHH-miljøet, skriver NHH i sin nyhetsmelding.

    Drammensveien 44.
  • Carl Berner: Så lenge skal det jobbes på skredområdet

    Joar Hystad

    Arbeidet på skredområdet vil fortsette og vil blant annet bestå av vask og rens av resterende fjell, påføring av sprøytebetong og innborring av flere stag. Det forventes at arbeidet vil være ferdig mot slutten av november.

    Det skriver Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i en pressemelding.

    Det var søndag 26. oktober at det gikk et ras like ved studentboligene i Hasleveien på Carl Berner i Oslo.

    En uke etter at raset gikk, søndag 2. november, fikk studentene som var blitt evakuert flytte inn igjen.

    I en pressemelding fra SiO torsdag, står det at Norges Geotekniske Institutt (NGI) fremover skal samle ytterligere data som grunnlag for å gjøre nødvendige analyser som benyttes for å beregne og beskrive videre tiltak på området.

    — Vi vet at dette har vært en krevende situasjon for studentene og setter stor pris på tålmodigheten de har vist. Vi er veldig glade for at alle nå har fått flytte hjem igjen, står det i pressemeldingen.

    Her gikk raset.
  • Milliardær gir 100 millioner dollar til «universitet»

    Joar Hystad

    Den amerikanske mangemilliardæren Jeff Yass gir en gave på 100 millioner amerikanske dollar til University of Austin (UATX), og institusjonen kunngjør i samme slengen at den aldri vil kreve studieavgift eller motta statlig finansiering.

    Det hører med til historien at institusjonen ennå ikke er akkreditert som universitet.

    Gaven markerer starten på en innsamlingskampanje på totalt 300 millioner dollar, med sikte på langsiktig økonomisk uavhengighet, skriver Austin American Statesman.

    UATX ble etablert i 2021, og har i dag under 200 studenter. Institusjonen ønsker å vokse til omkring 500 studenter og på sikt bli fullt akkreditert som universitet.

    Det private «universitetet» sitt hovedfokus er at de skal være fri fra statlig støtte for å kunne investere i studenten i stedet for å være avhengig av avgifter og offentlig finansiering, skiver Austin American Statesman.

    UATX ligger i Austin, Texas.
  • Har startet ny studentbevegelse

    Joar Hystad

    «Den Grønne Studentbevegelse» er navnet på en ny landsomfattende studentbevegelse, som ble etablert tidligere i høst.

    I september uttalte en av initiativtakerne, UiO-studenten Julia Giæver, at bevegelsen ikke er en medlemsorganisjon, men et samlingspunkt for klimaengasjerte enkeltpersoner og de som allerede er med i andre organisasjoner.

    Bevegelsen har hatt flere møter både i Oslo og i Bergen.

    Den Grønne Studentbevegelse er også registrert på proff.no, og tidligere leder av Natur og Ungdom, Gina Gylvør er oppført som styreleder. Sandra Butoyi og Julia Giæver er nestledere.

    I et meningsinnlegg i VG skriver sistnevnte at studentbevegelsen er til stede på utdanningsinstitusjoner over hele landet, og at de er partipolitisk uavhengige.

    — Vi jobber for en klimakamp på studentenes premisser, der studentene bruker sin makt til å stille krav til fremtidige arbeidsgivere og universiteter, skriver Giæver.

    Mer nedbør er blant følgene av klimakrisen.
  • Hun skal holde neste års Aarebrotforelesning

    Joar Hystad

    Universitetet i Bergen (UiB) har nå offentliggjort at det er litteraturprofessor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Janne Stigen Drangsholt, som skal holde Aarebrotforelesningen i 2026.

    Forelesningen finner sted 18. januar, og har som hovedformål å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Frank Aarebrot var en sterk representant for.

    Tidligere forelesere er Are Sandbakken, Kalle Moene, Anne Spurkland, Lars Fredrik Händler Svendsen og Kikki Kleiven.

    I 2026 er det altså Janne Stigen Drangsholts tur til å snakke i 200 minutter, som er standardlengden på Aarebrotforelesningen.

    — For meg er det en stor ære å holde neste års Aarebrotforelesning. Som student elsket jeg formatet, og synes det er synd at ikke flere får oppleve det, uttaler Drangsholt i en pressemelding fra UiB.

    Janne Stigen Drangsholt holder Aarebrotforelesningen i 2026.
  • To professorer ved UiS får forskningspris

    Joar Hystad

    Lyses forskningspris for 2024 deles mellom Merja-Ritta Stenroos, professor i engelsk språkvitenskap ved Institutt for kultur- og språkvitenskap og Mohsen Assadi, professor i energiteknologi ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi

    Begge er ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS).

    Det skriver Lyse i en pressemelding.

    Merja-Ritta Stenroos forsker og underviser i engelsk språkvitenskap. har internasjonal anerkjennelse for arbeidet sitt, har utfordret etablerte teorier og bidratt med ny og banebrytende kunnskap, står det i pressemeldingen.

    Om Mohsen Assadi står det at han fårprisen for sitt mangeårige arbeid med bærekraftige energiløsninger og for sin rolle i den grønne omstillingen ved Universitetet i Stavanger og i regionen.

    Lyses forskningspris er en ærespris som deles ut til personer eller fagmiljøer ved UiS eller NORCE som har utmerket seg de siste årene, særlig i det året prisen gjelder. Vinnerne får et stipend og diplom.

    — De to prisvinnerne representerer ulike fagområder, men har det til felles at de har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, og har bidratt sterkt til utviklingen av sine fagmiljøer. Vi gratulerer begge prisvinnerne, uttaler Gyrid Holmen konserndirektør for HR i Lyse.

    Merja-Ritta Stenroos og Mohsen Assadi er vinnere av Lyses forskningspris for 2024. Helge Bøvik Larsen (t.v.) mottok prisen på vegne av Assadi
  • Kristianiaprisene delt ut: — Takknemlig og stolt

    Joar Hystad

    Professor i politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, får Kristianiaprisen for forskning og utvikling 2025.

    Det skriver Høyskolen Kristiania i en pressemelding.

    Juryen beskriver Kalsnes’ forskning som faglig sterk og samfunnskritisk viktig, i en tid der tilliten til medier og politikk er under press.

    Et sentralt spørsmål i hennes forskning er hvordan sosiale medier, algoritmer og digitale plattformer påvirker den offentlige samtalen, og hvem som faktisk får komme til orde, skriver juryen blant annet i sin begrunnelse.

    — Etter at den første overveldende overraskelsen har lagt seg, er jeg takknemlig og stolt over denne anerkjennelsen, uttaler prisvinner Bente Kalsnes i pressemeldingen.

    Årets andre Kristianiapris-vinnere:

    • Andreas Norgår Thon (Årets underviser)
    • Tora Norberg (Kunstnerisk utviklingsarbeid)
    • Lars Dehli (Forskningskommunikasjon og arbeidsliv)
    • Renate Stridh (Fagskolelærer)
    Bente Kalsnes er vinner av Kristianiaprisen 2025.
  • Handelshøyskole får prestisjefylt akkreditering

    Joar Hystad

    Handelshøyskolen NMBU har oppnådd AACSB-akkreditering, en internasjonal kvalitetsgodkjenning som bekrefter at økonomiutdanningene holder høy faglig standard.

    AACSB står for Association to Advance Collegiate Schools of Business, og er verdens største nettverk for handelshøyskoler.

    Det skriver Handelshøyskolen NMBU i en pressemelding.

    — Dette er en viktig dag for NMBU. Mange kjenner ennå ikke til den høye kvaliteten på økonomistudiene våre, og AACSB-akkrediteringen gjør det tydelig at vi leverer utdanning og forskning på internasjonalt nivå, uttaler NMBU-rektor Solve Sæbø.

    I Norge er det fire institusjoner som har opnådd AACSB-akkreditering: Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole, Unversitetet i Agder og nå NMBU.

    — Vi gratulerer NMBU med akkrediteringen, og gir honnør til hele teamet, inkludert administrasjon, fagmiljø, ansatte og studenter, for deres innsats i å oppnå denne anerkjennelsen, sier Stephanie M. Bryant, visepresident og akkrediteringsansvarlig i AACSB, i en uttalelse.

    Rektor Solve Sæbø er fornøyd med den ferske akkrediteringen.
  • UiA-direktør ordfører i Lindesnes

    Hege Larsen

    Direktør for samfunnskontakt ved Universitetet i Agder, Paal Pedersen (50), tiltrådte 31. oktober som ordfører for Høyre i Lindesnes kommune.

    Pedersen overtar som ordfører etter Alf Erik Andersen (FrP), som er valgt inn på Stortinget. Før har Pedersen blant annet vært statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Erle Wright Severinsen overtar for Paal Pedersen og er konstituert i direktørstillingen.

    Severinsen kommer fra stillingen som seniorrådgiver for samfunnskontakt i ledelsens stab på UiA. Hun har mastergrad i politikk og ledelse fra UiA, med bred arbeidserfaring fra blant annet Oxford Research, Kreftforeningen, Trainee Sør og som politisk rådgiver, i tillegg til flere ulike verv, melder UiA på sine nettsider.

    Erle Severinsen er konstituert som direktør for samfunnskontakt ved Universitetet i Agder.
  • Prisvinner kjempet mot Trumps folk i klimaforskning

    Joar Hystad

    Den amerikanske klimaforskeren Virginia Burkett tildeles årets John Maddox-pris etter blant annet å ha fortalt at personer i Donald Trumps administrasjon forsøkte å tone ned forskningsfunn om menneskeskapt oppvarming under presidentens første periode.

    Burkett, som er tidligere sjefsforsker for klima og arealbruksendringer ved det amerikanske US Geological Survey, får utmerkelsen for sin forskning på hvordan klimaendringer påvirker økosystemer, og for sin tydelige innsats for å beskytte uavhengig klimaforskning mot politisk press, skriver Times Higher Education.

    John Maddox-prisen ble etablert i 2012 til minne om den tidligere Nature-redaktøren John Maddox. Den deles ut til forskere som forsvarer forskningsfriheten i møte med politisk eller sosial motstand, fra klimaendringer til folkehelse og vaksineskepsis.

    Under Donald Trumps første presidentperiode var Virginia Burkett blant flere føderale forskere som fortalte at de ble holdt utenfor arbeidet med den nasjonale klimavurderingen (US National Climate Assessment). De hevdet at høytstående tjenestepersoner forsøkte å tone ned funn som viste tydelig menneskelig påvirkning på klimaet.

    Virginia Burkett er vinner av Maddox-prisen 2025.
  • Skal utdanne lule- og sørsamiske journalister

    Joar Hystad

    For første gang tilbys en journalistutdanning spesielt tilpasset lule- og sørsamisk språk. Utdanningen er et resultat av et nært samarbeid mellom Nord universitet og NRK Sápmi, skriver Journalisten, som viser til en pressemelding fra førstnevnte.

    — Dette er ikke en full samisk journalistutdanning, men et viktig skritt i riktig retning, sier Birgit Røe Mathisen, professor og prosjektleder for grunnstudium i journalistikk ved Nord universitet, i pressemeldingen.

    Det presiseres at undervisningen vil foregå på norsk, men at studentene kan få veiledning på lule- og sørsamisk, samt levere oppgaver på sitt eget språk.

    I tillegg til Nord universitet og NRK Sápmi er også Nordnorsk Redaktørforening og Landslaget for lokalaviser partnere i prosjektet.

    Grunnstudiet er primært rettet mot folk som allerede er i jobb, og går over halvannet år, med en ukesamling hvert semester. Søknadsfristen er 15. november.

  • Nye akkrediteringer til fagskoler

    Hege Larsen

    Nokut-styret har fattet vedtak i fire søknader om fagområdeakkreditering fra tre fagskoler.

    Noroff Fagskole har fått godkjent to fagområder – Design og digitale medier og IT og Digitalisering – mens Fagskolen Oslo har fått fagområdeakkreditering innen helse.

    Akkrediteringene betyr at fagskolene kan opprette nye utdanninger innenfor fagområdene, uten å søke Nokut.

    Fagskolen Tisip fikk derimot avslag på sin søknad om akkreditering innen fagområdet anvendt informasjonsteknologi.

    – Det er svært gledelig at stadig flee fagskoler får godkjent fagområdeakkrediteringer. Det gjør at fagskolene raskere kan etablere nye utdanninger, samtidig som vi kan stole på at kvalitetsarbeidet og den faglige utviklingen er ivaretatt. For å sikre tillit er det avgjørende at vi holder fast på kravene til fagmiljøer og samarbeid med arbeidslivet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

    Kristin Vinje, direktør i Nokut

    m

  • Høgskole får godkjent kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Lillehammer Institute of Music Production & Industries (Limpi) får nå vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet som tilfredsstillende.

    Det skriver Nokut i en pressemelding.

    – Limpi har tatt tilsynet på største alvor og vist hvordan målrettet innsats og godt lagarbeid kan gi resultater. Det er inspirerende å se hvordan institusjonen har brukt opprettingsarbeidet til å styrke kvalitetskulturen internt, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

    I 2024 fikk Limpi underkjent kvalitetsarbeidet sitt. Siden den gang mener den sakkyndige komiteen i Nokut at høgskolen har gjort et solid arbeid med å rette opp og videreutvikle kvalitetsarbeidet. De har sørget for systematisk dokumentasjon av kvalitetsarbeidet og for å forankre arbeidet i styret, ledelsen og fagmiljøet.

    Høgskolen ble etablert i 2015 og er en privat høgskole som utdanner låtskrivere, artister og produsenter. De tilbyr videreutdanning i profesjonell musikkproduksjon og internasjonal musikkindustri (60 studiepoeng).

  • Valgthriller i Nederland. Skjebne­svangert for universitetene

    Kristin Nordby

    Valget i Nederland så ut til å bli et drømmeresultat for EU-sympatisører og et stort nederlag for ytre høyres kandidat Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV). Da 90 prosent av stemmene var talt opp hadde Wilders mistet en tredjedel av sine velgere og den liberale pro-EU politikeren Rob Jetten og hans Demokrati 66-parti lå an til seier, skriver Politico.

    Men noen timer senere er det hele snudd på hodet, ifølge nu.nl. Da 98 prosent av stemmene var talt ledet Wilders igjen som største parti.

    Klokken 14.33 er det dødt løp mellom de to partiene, med en svak seier til D66. Begge partier har foreløpig oppnådd 26 seter i parlamentet. Stemmer telles fortsatt og endelig resultat ventes først mandag, skriver nu.nl i sin livedekning.

    Om resultatet går i Wilders favør er det dårlige nyheter for nederlandske universiteter, som har måttet tåle kraftige budsjettkutt og upopulære reformer i løpet av denne regjeringsperioden.

    — Kuttene har hatt store konsekvenser for universitetene, sa analytiker ved Haags institutt for geopolitikk, Michel Don Michaloliákos, til Khrono i forkant av valget.

    Flere universiteter har beskrevet det som et skjebnevalg for universitetenes fremtid.

    Bilde der wilders står ved et podium. Han har på mørk dress og bakgrunnen er blå.
    Onsdagens valg har vært en berg-og-dalbane for ytre høyre-politikeren Geert Wilders og hans politiske motstandere.

    Endringslogg: Saken er oppdatert ettersom resultatet har endret seg i løpet av dagen.

  • Har ansatt fire professorer på fire måneder

    Joar Hystad

    Styret ved Samisk høgskole vedtok 23. oktober opprykk til professor i samisk språk for førsteamanuensis Johanna Ijäs Gaup.

    I løpet av de siste fire månedene har høgskolen tilsatt fire nye professorer, skriver høgskolen i en pressemelding.

    Johanna Ijäs Gaup har arbeidet innen fagfeltet samisk språk siden 1990-tallet. Hun har lang erfaring som lærer i samisk språk, både ved universiteter og høgskole, og har også arbeidet med forskning og deltatt i forskningsprosjekter.

    Rektor ved Samisk høgskole, Liv Inger Somby, sier at Ijäs Gaups opprykk er en gledelig nyhet for hele høgskolens fagmiljø.

    — Ijäs Gaup har gjennom mange år arbeidet for å styrke den faglige kvaliteten ved institusjonen. Hun har ledet forskningsarbeid og vist stort engasjement og inspirasjon overfor studentene. At hun nå oppnår professorkompetanse, er en anerkjennelse av hennes gode arbeid, men også et viktig skritt for utviklingen av samisk språk som fag ved Samisk høgskole, sier Somby.

    Johanna Ijäs Gaup kan nå kalle seg professor.
  • Venter svar om rasfare mot slutten av uka

    Mats Arnesen

    Eksperter ved Norges Geotekniske Institutt har siden steinraset ved Carl Berner Studenthus i Oslo søndag ettermiddag, jobbet med å kartlegge og faren for flere ras i området. Blant annet har ekspertene 3D-skannet raset.

    Rasutsatt studentboligblokk eid av SiO ved Carl Berners plass i Oslo, Hasleveien 9-13

    I en oppdatering fra SiO onsdag ettermiddag skriver studentsamskipnaden at de forventer å få flere svar om raset, og hvor lenge de omtrent 220 studentene må holde seg borte fra studenthuset, torsdag kveld eller fredag.

    – Vi håper å kunne si noe mer konkret til studentene om forventet varighet av evakueringen på torsdag kveld eller på fredag, skriver SiO i pressemeldingen.

    Studentsamskipnaden retter en takk til politi og brannvesen som tirsdag sørget for at studentene fikk et tidsrom på tre timer til å hente eiendeler fra den evakuerte studentblokka.

    Ved rasstedet jobbes det nå med å fjerne løse masser og stein.

    – Hovedtyngden av arbeidet i dag er tilrigging og sikring. Det innebærer blant annet utplassering av betongskjold og fjerning av mindre masser, skriver SiO.

Powered by Labrador CMS