UiA bruker 35 millioner på å utvikle egen kunstig intelligens

UiA satser stort på det de kaller en demokratisk og bærekraftig kunstig intelligens: hele 35 millioner kroner vil det bruke på teknologiens utvikling. Dette over en periode på fem år. 

Sparebanken Sør spytter inn 26,9 millioner så UiA kan få på plass totalt seks superdatamaskiner og to doktorgradsstipendiater. UiA vil dekke kostnaden til to av disse datamaskinene, mens banken dekker resten.

— Nå skal vi bygge videre på en teknologi utviklet av oss på UiA og som det publiseres forskning på i alle de store teknologijournalene i verden. Vi ønsker kort sagt å utvikle grønn og demokratisk kunstig intelligens som vi faktisk skjønner hvordan fungerer, i motsetning til dagens alternativer, sier professor i kunstig intelligens Ole-Christoffer Granmo i en pressemelding fra UiA.

KI-Milliarden

Skal finne ut hvordan KI-milliarden bør brukes

10.000 ganger mindre energibruk

Målet er å utvikle et mer rettferdig og miljøvennlig alternativ til teknologigigantenes kunstig intelligens-teknologi. 

Granmo uttaler til NRK at UiAs satsing kan gi opptil 10.000 ganger mindre energiforbruk.

Ifølge professoren er superdatamaskinene som nå skal kjøpes inn, det råeste som finnes på markedet. To av seks maskiner er allerede på plass. 

— Vi får en regnekraft på 208 petaFlops. Med mer folkelige ord; helt fantastisk regnekraft som gir unike muligheter for å realisere vår satsing. Det er de gigantiske amerikanske og kinesiske selskapene som dominerer utviklingen. Norge og resten av Europa ligger langt bak, og vi trenger regnekraft for å henge med, sier professor Granmo. 

Krav til personvern

Det er ikke bare UiA som vil sikre teknologiens vilkår i akademia. I september skrev Khrono om Universitetet i Oslo (UiO) sin egen generative språkmodell: UiO GPT.

Denne tjenesten gjør at teknologien bak Open AIs Chat GPT kan brukes trygt av studenter og ansatte innenfor de kravene som UiO og lovverket setter til personvern og sikkerhet.

På bare få dager hadde over 2000 brukere vært innom UiOS nye tjeneste.

— Mange i sektoren har sagt at de skal utvikle en slik tjeneste. Nå har vi gjort det. Vi sier at alle i sektoren kan kjøpe den av oss. Først ut er Handelshøyskolen BI, som er pilot. Dette appellerer veldig til folk, sa Dagfinn Bergsager, leder for webutvikling ved UiOs IT-avdeling, til Khrono.

Debatt ● André Brodtkorb

Instituttleder: Trenger vi IT-studenter?

Også UiA ser nytteverdien av å bruke slik teknologi. I oktober fortalte de at en spesialbygd versjon av Chat GPT blir brukt i et historiefag. Studentene blir oppfordret til å føre sokratiske dialoger, og å forberede presentasjoner til klassen. Gelu Enache er historiestudent og brukte Chat GPT til å skape et bilde av definisjonen på historisk bevissthet.

—Resultatet var noe nytt og forbløffende som vi kunne gå videre med og analysere ut fra perspektivene vi lærer på kurset, sa Enache til UiA.

Studentene har også brukt tid på å analysere tekster som er generert av Chat GPT og finne ut hvilke styrker og svakheter roboten har.

Fant opp sitater

Ikke alle studenter er like kritiske til Chat GPT sine styrker og svakheter.

Flere studenter har blitt tatt i fuks med Chat GPT. Khrono skrev tidligere i uka om den siste behandlingen av saker ved Nemnd for studentsaker på NTNU. Der ble en student felt og en student frikjent ved mistanke om Chat GPT-juks.

Studenten som ble felt for juks hadde en referanse forbi side 1000 i en bok med kun 300 sider. Et av sitatene som ble brukt var også diktet opp av Chat GPT.