UHR sier nei! Men vi sier ja!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

UHR sier nei til nasjonal styring av lærer-, ingeniør og helseutdanningene, og ønsker å gå bort fra nasjonale rammeplaner for disse. På vegne av bioingeniørutdanningene sier vi tvert om: Jo da, nasjonal styring av helseprofesjonsutdanninger har absolutt sin fortjente plass. 

Eksisterende nasjonale retningslinjer er ikke til hinder for utvikling av utdanningene i slik grad at de fortjener avskaffelse. Nasjonale retningslinjer sikrer tvert imot kvaliteten i utdanningene, og er en viktig rettesnor for hva utdanningene skal inneholde. Retningslinjene sikrer at de uteksaminerte kandidatene har tilnærmet lik kompetanse på tvers av utdanningene i Norge. For helsefagutdanningene er dette viktig både for helsevesenet og for pasientene.

profesjonsmeldingen

Sier nei til nasjonal styring av utdanningene til lærer, ingeniør og helseyrker

Nasjonal styring av utdanningen i bioingeniørfag sikrer at kravet til ferdighetstrening og praksis vil bestå. Hvis de nasjonale kravene forsvinner kan universiteter og høgskoler spare penger ved å redusere investeringene i dyr laboratorieteknologi, infrastruktur og drift av laboratoriekurs. Du vil ikke at blodprøven din skal analyseres på sykehuslaboratoriet av en teoretiker uten relevant praksis, praktisk kompetanse og opplæring. Noe som vil trolig føre til feilhåndtering og feil i utførelser, og dermed øke forekomsten av feilaktige prøvesvar, som igjen fører til feilslått diagnostisering og behandling. Dette blir kostnadskrevende for helseforetakene, og går ut over kvalitet i helsetjenestene.

Vi, som er ledere av alle bioingeniørutdanningene i Norge, mener at eksisterende læringsutbyttebeskrivelser i Nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning bør revideres – noe bør endres - men mye bør bestå! Detaljstyringen i rammeplanene er tidvis høy, og gir lite rom for lokale tilpasninger. De store linjene, de overgripende læringsmålene og minimumskravene til praksis i profesjonsutdanningene bør likevel bestå. Tiden er også moden for å diskutere omfanget av læringsutbyttebeskrivelsene - og kanskje diskutere skillet mellom en bachelorgrad og mastergrad?

UHR sier at innspillene kommer nedenfra. Norske bioingeniørutdanninger kjenner seg ikke igjen i at det har foregått en tydelig prosess vedrørende høringsinnspill til profesjonsmeldingen, og har ikke blitt hørt i hvordan vi stiller oss til avskaffelse av nasjonale retningslinjer.

Nasjonale retningslinjer sikrer kvalitetsutvikling, og er viktig for å sikre gode helsetjenester – og bør bestå! 

Skrevet av studielederne for bioingeniørutdanningene i Norge:
Elisabeth Ersvær (HINN), Line Wergeland (HVL), Hege Smith Tunsjø (OsloMet), Inger-Lise Fredriksen Neslein (UiA), Anette Christensen Lie-Jensen (HiOF), Vivian Berg (UiT), Ragnhild Bach (NTNU) og Bente Alm (NTNU).