Rice ber om redegjørelse for aktiviteten til «U5-fraksjonen»

Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sa i et intervju med Khrono fredag at han ikke ønsker at samarbeidsorganisasjonen Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal snakke på vegne av Universitetet i Oslo i det som er strategisk viktige saker for universitetet. Han mente også at han har mer til felles med de eldste universitetene som møtes jevnlig under benevnelsen U5, universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU, samt NMBU i Ås. I tillegg viser han til organiseringen av universiteter i Storbritannia der de ha den såkalte The Russle Group, som er en samling eliteuniversiteter.

Flere reagerer

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer på at NMBU-rektor og UHR-leder Mari Sundli Tveit er en del av det han kaller U5-fraksjonen i sektoren. Han ser fram til en orientering om hvilken aktivitet de fem eldste universitetene bedriver utenom den felles interesseorganisasjonen Universitets- og høgskolerådet.

Også rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger og rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet ser fram til en redegjørelse om nettverket, som ifølge rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har eksistert i 3-4 år, og der bakgrunnen var felle interesse i medisinutdanningene. Etterhvert kom også NMBU med fordi de hadde veterinærmedisinsk utdanning. 

Les også: På flere områder er det mer som splitter enn samler oss

De yngre universitetene, som Universitetet i Agder, Stavanger og Nord har tidligere blitt beskyldt for fraksjonsvirksomhet fra de eldste, blant annet i forbindelse med arbeidet mot regjeringens forslag til ny finansieringsmodell i fjor. 

Les også: Slik krangler de om hvordan det skal lobbes i uh-sektoren

U5-fraksjonen

— Jeg konstaterer at fem av de høyere utdanninginstitusjonene nå har opprettet en arena der prorektorene for utdanning fra disse nylig har avholdt et møte i Bergen. Jeg synes det er interessant at Mari Sundli Tveit, styrelederen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved NMBU, også er en del av U5-fraksjonen, sier rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice.

— Det må gi en god anledning til å koordinere mellom «moderorganisasjonen» og denne fraksjonen som nå har formalisert seg, sier han.

Prorektorene i U5, var ifølge flere statusoppdateringer på Facebook samlet i Bergen 19.oktober der de diskuterte «akademiske fremtidsplaner». Ifølge vertskapet, prorektor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, og hennes facebookstatus, hadde de erfaringutveksling om tilrettelegging for at studentene skal fullføre utdanning og utvikling av undervisningskompetanse i sektoren.

Forventer orientering

Rice forventer at Tveit vil orientere om saken på neste representantskapsmøte i UHR som skal finne sted på Lillehammer i midten av november:

— Jeg er trygg på at Mari Sundli Tveit vil snakke åpent med resten av representantskapet i Universitets- og høgskolerådet om aktivitetene og planene videre for U5-gruppen. Derfor ser jeg fram til en oppsummering på det kommende møtet på Lillehammer om U5 sin status og aktiviteter. Jeg håper disse utfordringene kan løse seg på en slik måte at UHR fortsatt kan være en organisasjon for hele universitets- og høgskolesektoren i Norge, sier Rice.

Både rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger og rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet støtter Rice i dette.

— Det ville være fint å få en beskrivelse av U5 og om det er en permanent fraksjon. Det er viktig med åpenhet rundt dette, sier rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger. 

Olsen: Overreaksjon

Rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet minner også om fjorårets debatt rundt finansiering i sektoren og høringer i Stortinget. 

— Da ble jo vi yngre universitetene stempla for å drive fraksjonsvirksomhet, men sett i lys av U5-gruppen, så må jo det ha vært en overreaksjon, mener Olsen. 

Både HiOA-rektor Rice, Olsen på Nord universitet og Boyesen i Stavanger var også en av dem som deltok i diskusjonen om fraksjonering, lobbyvirksomhet og UHRs rolle under høringer og uttalelser om statsbudsjettet i fjor, da diskusjonen hadde gått høyt internt i sektoren en stund.

I debatten på representantskapsmøtet i Trondheim i fjor høst, var nettopp NMBU-rektor Mari Sundli Tveit en av dem som refset forsamlingen og manet til samhold. 

Les også: Sjølvkritikk og botsøving for open scene

— Vi må lete etter de folkene som har kraft, og strategisk og politisk evne til å fremme hele sektoren, sa hun blant annet.

Nå er Tveit selv blitt leder i Universitets- og høgskolerådet, og samtidig er hun en av medlemmene i det HiOA-rektoren kaller U5-fraksjonen i sektoren. 

Tveit: Lenge siden U5-møte

Mari Sundli Tveit synes det er helt uproblematisk å orientere representantskapet i UHR om aktivitetene til U5-gruppen.

— Vi har ikke hatt møte i U5 på aldri så lenge, sier hun.

— Prorektorene i U5-fraksjonen møttes i Bergen i forrige uke?

— Det er helt naturlig at de ulike universitetene snakker med hverandre. Vi har hatt noen møter knyttet til medisin og det å være selvforvaltende institusjoner. Men dette er ikke veldig organisert, sier Tveit. 

(Mari Sundli Tveit. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Tveit vil ikke karakterisere U5 som en fraksjon.

— Vi må skille mellom erfaringsutveksling og fraksjonering. Noen ganger utveksler jeg erfaringer med Curt Rice også, sier hun. 

Når det gjelder Svein Stølens utspill om hva slags innretning Universitets- og høgskolerådet skal ha, mener UHR-lederen at det er en debatt som de skal holde åpen hele tiden. 

— Jeg mener at vi har mer å vinne på å stå samlet, og her er styrebehandlingen av saker viktig, sier hun og synes det er positivt at UiO-rektor Svein Stølen tar opp denne diskusjonen. 

Reichert: Full tillit

Rektor ved et av de yngre universitetene, i Agder, Frank Reichert, sier han har full tillit til Mari Sundli Tveit som UHR-leder og har ikke noe ønske om konflikt i denne saken. Og han synes det er fint at en organisasjon som UHR søker konsensus. 

— Men gjør ikke konsensus at det kan bli litt tannløst? 

— Det er ikke mulig at alle skal være enige om alt, det ville vært merkelig. Det er ulike interesser som snakker seg sammen, og det er naturlig, sier Reichert.

Marit Boyesen leser intervjuet med Stølen i Khrono som et utspill fra UiO, og mener at han har et forståelig perspektiv. 

— Det vil bestandig være noe felles og noen særinteresser i en organisasjon som UHR. Men jeg håper vi kan holde sammen og det er jo nå bestemt at Universitets- og høgskolerådet skal snakke på vegne av sektoren under høringer i Utdannings- og forskningskomiteen, men dersom det er uenighet så skal de opplyse om dette, sier Boyesen.

Hun var også leder av valgkomiteen under sammensetningen av det nåværende styret. 

— Da jobbet vi hardt for å få representanter inn som kunne representere alle institusjonene i sektoren, sier hun.

Og resultatet ble at hele det forrige styret ble byttet ut. 

Les også: Hele styret skiftet ut

Rice: Felles interesser

HiOAs rektor Curt Rice, som muligens kan bli universitetsrektor fra neste år, mener også at det er viktig med samhold i sektoren. 

Samtidig understreker han at det selvfølgelig i enkelte saker vil det være forskjellige grupperinger som har behov for å snakke sammen.

— Det kan gjerne være slik at de som driver med medisiner-utdanning har noen felles interesser de har behov for å samarbeide om. Andre eksempler kan være at de med mange campus har felles saker. Eller de som har barnehagelærerutdanning. Eller de som er tungt inne på marin forskning. Og det vil være mange andre eksempler, sier han, og viser til at  universitets- og høgskolesektoren bindes sammen av universitets- og høgskoleloven og mandatet vi alle deler gjennom den loven.

— Vi skal alle tilby utdanning på høyt internasjonalt nivå. Vi skal alle utføre forskning og utviklingsarbeid. Vi skal alle formidle kunnskap. Loven nyanserer ikke mandatene til forskjellige institusjoner i sektoren. Vi skal alle levere på disse punktene. Gjennom dette felles oppdraget, har vi mange felles interesser. Universitets- og høgskolerådet skal representere oss i arbeidet med disse, sier Curt Rice.

Hvem er gamle?

Per Ravi, tidligere direktør ved Universitetet i Stavanger, spør i en kommentar i Khrono hva som er «gammelt» universitet, og viser til at Universitetet i Oslo er 206 år gammelt, men at ingen av de andre universitetene i Norge har nådd 100. Nest eldst er Bergen med 71 år. 

— Kanskje UiO egentlig føler mest samhørighet med seg selv? Eller kanskje UiO-rektoren egentlig ikke mener at de nødvendigvis må være så gamle alle, bare de er etablert som opprinnelige universitet, og ikke som sammenslåinger med høyskoler?
Men da faller jo NTNU og NMBU utenfor.. Og etter hvert har jo også UiT fusjonert inn ulike høyskoler, og NTNU har vi nå «på hvert et nes»..Kanskje er det bare UiO og UiB som er EGENTLIGE gode, gamle universitet i Norge, skriver Ramvi.