Kinesiske skiløpere trener i Trysil. Foto: Bjørn Opsahl, NRK<eva.ulstein@uib.no></eva.ulstein@uib.no>
Kinesiske skiløpere trener i Trysil. Foto: Bjørn Opsahl, NRK

TV 2-avsløring om Kina-samarbeid
Idrettsavtale ble brukt for å bedre forholdet til Kina:
— Har vært vært vanskelig å få til

Publisert Oppdatert

For en drøy uke siden, i midten av februar, kunne TV 2 fortelle om hvordan norsk idrett ble pålagt å dele nasjonale suksessoppskrifter i vinteridrett med Kina.

TV-kanalen skriver at norsk idrett ble presset til å bidra for å redde vennskapet med Kina gjennom en politisk avtale. Den skal ha bli tredd nedover hodet på norsk idrett uten at styret i Norges idrettsforbund (NIF) var formelt informert.

Fakta

Idrettsavtalen mellom Norge og Kina

Avtalen skal bidra til å gjøre skiidrett mer populært i Kina, samtidig som den skal bidra til utveksling av nye ideer, erfaringer og kunnskap.

Siden oppstart i 2017 har ca. 200 (unike) kinesiske utøvere vært i Norge på kortere eller lengre opphold. Ca. 100 norske trenere, ledere, og øvrig støtteapparat (smørere, fysioterapeuter, leger) har vært en del av dette samarbeidet så langt.

Avtalen gjelder fram til 2022, og i utgangspunktet gjaldt den nordiske grener (langrenn, kombinert og hopp) og skiskyting. Senere har også håndball, bordtennis og snowboard (brettforbundet) kommet til.

Det er sagt at for Kina er det viktig å kunne lære av Norge for å stå best mulig forberedt til vinter-OL/PL på hjemmebane i 2022.

I tillegg til de ovennevnte særforbundene er også Antidoping Norge, Norges Idrettshøgskole, Senter for idrettsskadeforskning og Høgskolen i Innlandet omfattet av avtaleverket.

Kilde: Norges idrettsforbund

Høgskolen i Innlandet og Norges idrettshøgskole er begge to en del av den til nå relativt ukjente idrettsavtalen mellom Norge og Kina.

Både prorektor for samfunnskontakt ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Jens Uwe Korten, og professor på Norges idrettshøgskole, Jostein Hallén, forteller om utfordrende samarbeid med kineserne.

— Vi har likevel ikke kjent på at vi har vært en del av et politisk spill, understreker professor Hallén til Khrono.

Hemmelige møter

Forholdet mellom Kina og Norge var i mange år svært dårlig etter tildelingen av Nobels fredspris til regime-kritiske Liu Xiaobo i 2010.

I desember 2016 hadde daværende utenriksminister, Børge Brende (H), hemmelige møter med kinesiske myndigheter i Bejing.

I etterkant har vi ikke hatt kapasitet til å følge opp denne avtalen i særlig grad.

Trine Løvold Syversen

Én av grunnene til at forhandlingene om frihandelsavtalen ble gjenopptatt like før julaften dette året, skal ha vært tidligere medlem av Den internasjonale komité (IOC), Gerhard Heibergs rolle i kulissene, skriver TV 2.

Gjennom sitt medlemskap i IOC var nemlig Heiberg den eneste nordmannen som hadde en direkte inngang til kinesiske myndigheter over en periode på flere år.

Da Bejing i 2015 ble tildelt de vinterolympiske leker i 2022, ville kineserne samarbeide med Norge om å utvikle kinesiske vintersportutøvere frem mot OL.

Solberg: — Var ordnet på andre måter

Det er dette som er bakgrunnen for TV 2s avsløring om hvordan den kinesiske drømmen om OL-medaljer på hjemmebane spilte en nøkkelrolle i de diplomatiske forhandlingene mellom Kina og Norge i 2016.

Problemet var bare at Heiberg gjorde en avtale med den kinesiske sportsministeren Gao Zhidan, om at norsk idrett skulle hjelpe kineserne med å trene utøverne deres i flere ulike vinteridretter, uten at styret i Norges idrettsforbund var formelt informert om samarbeidet.

Avtalen blir av Gerhard Heiberg betegnet som den viktigste avtalen som ble signert da statsminister Erna Solberg (H) besøkte Kina i begynnelsen av april 2017.

Solberg har i ettertid meldt at det diplomatiske samarbeidet mellom Norge og Kina var ordnet på andre måter, lenge før idrettssamarbeidet kom inn, men daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), understreket følgende etter at idrettsavtalen var signert:

— Denne avtalen vil bidra til å styrke Norges bilaterale relasjoner med Kina, ikke bare på idrettsområdet, men også generelt, sa Helleland i 2017.

Utvekslingsavtale

I forbindelse med TV 2s oppslag har Norges idrettsforbund publisert en klargjøring av sin rolle i Kina-samarbeidet på nettsiden deres.

Om selve avtalen skriver Norges idrettsforbund (NIF) blant annet følgende:

«Avtalen skal bidra til å gjøre skiidrett mer populært i Kina, samtidig som den skal bidra til utveksling av nye ideer, erfaringer og kunnskap. Siden oppstart i 2017 har ca. 200 (unike) kinesiske utøvere vært i Norge på kortere eller lengre opphold. Ca. 100 norske trenere, ledere, og øvrig støtteapparat (smørere, fysioterapeuter, leger) har vært en del av dette samarbeidet så langt.»

Videre lister NIF opp en del forskjellige særidrettsforbund som har vært omfattet avtalen, før de legger til:

Denne avtalen vil bidra til å styrke Norges bilaterale relasjoner med Kina, ikke bare på idrettsområdet.

Linda Hofstad Helleland (H)

«I tillegg til de ovennevnte særforbundene er også Antidoping Norge, Norges Idrettshøgskole, Senter for idrettsskadeforskning og Høgskolen i Innlandet omfattet av avtaleverket.»

Høgskolen i Innlandet er med

Prorektor for samfunnskontakt ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Jens Uwe Korten, bekrefter overfor Khrono at Høgskolen i Innlandet var en del av den rundt 30 sider lange idrettsavtalen mellom Norge og Kina.

— Ett av punktene i avtalen handler om en såkalt utvekslingsavtale mellom studenter ved Høgskolen i Innlandet og Beijing Sports University (BSU). Dette har egentlig sitt utspring i en intensjonsavtale som vi lagde før den endelige idrettsavtalen ble underskrevet i april, forteller Korten.

Han legger til:

— Slike intensjonsavtaler har vi med mange.

Han forteller videre at HINN etter hvert innledet samtaler med BSU, og at representanter fra HINN, blant andre høgskolelektor Trine Løvold Syversen, var med da en delegasjon fra Lillehammer kommune reiste til Kina for å diskutere samarbeidet i slutten av mai 2017.

— Vi har ikke hatt kapasitet til å følge opp avtalen

Samtidig var også daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og daværende idrettspresident Tom Tvedt på tur til Kina, men det understrekes fra HINNs side at Lillehammer kommune og HINN reiste uavhengig av den politiske delegasjonen.

Intensjonsavtalen ligger der fortsatt, men vi ser på det som vanskelig å få til et forskningssamarbeid med Beijing Sports University til å fungere på et nåværende tidspunkt.

Jens Uwe Korten

— HINN har vært i Kina og hatt samtaler med ulike universiteter om faglig samarbeid og utveksling både i 2017 og 2018, forteller Korten.

Løvold Syversen sier til Khrono at Høgskolen i Innlandet først inngikk en formell intensjonsavtale med Beijing Sports University i løpet av turen i mai 2017.

— I etterkant har vi ikke hatt kapasitet til å følge opp denne avtalen i særlig grad, sier Løvold Syversen, og henviser videre Jens Uwe Korten.

Avtalen ble uansett videreført gjennom at HINN og rektor Katrine Skretting underskrev et såkalt Memorandum of Understanding-avtale (MOU-avtale) med Beijing Sports University i april 2018.

Til Khrono høsten 2019, i forbindelse med et oppslag om at Høgskolen i Innlandet gikk bort fra planene om å bli Konfutse-institutt, uttalte Skretting at samarbeidet med Beijing Sport University kom til å fortsette.

— Samarbeid med Kina som en stor og viktig kunnskapsnasjon vil vi fortsette med, sa Skretting den gangen.

Opprettet forskningsprosjekt

Jens Uwe Korten sier i dag at samarbeidet foreløpig ikke er oppe og går.

— Det stemmer at vi prøvde å innlede et samarbeid med kineserne og at vi i ganske lang tid diskuterte hva som kunne være mulige innfallsvinkler til et felles forskningsprosjekt, forteller Korten, og fortsetter:

Gjennomgangsmelodien er at det føles som det må brukes veldig mye tid for å få utrettet relativt lite

Jens Uwe Korten

— Vi ble etter hvert gjort kjent med at det var et idrettslag med kinesiske idrettsutøvere som bodde og trente på Lillehammer. Vi opprettet deretter et forskningsprosjekt, som i hovedsak handlet om å kartlegge utøverne og følge de opp.

— Eksisterer dette prosjektet i dag?

— Nei, vi merket vel ganske fort at det var vanskelig å videreføre dette. Det dukket opp flere utfordringer. For eksempel, da noen av utøverne plutselig reiste tilbake til Kina, kom det gjerne noen andre tilbake til Norge. Vi kan vel si det slik at forskningsprosjektet egentlig aldri ble noe av. Det var rett og slett ikke spennende nok for oss til å gå videre med, og vi følte også at vi ikke fikk noe tilbake. Vi kom aldri skikkelig i gang med dette, svarer Korten.

— Det handler nok mye om kulturforskjeller

Han forteller at han ikke har nøyaktig oversikt over hvor mye ressurser HINN brukte på prosjektet.

— Det kostet oss i hvert fall en del tid. Intensjonsavtalen ligger der fortsatt, men vi ser på det som vanskelig å få til et forskningssamarbeid med Beijing Sports University til å fungere på et nåværende tidspunkt.

— Hvorfor?

— Det handler nok mye om kulturforskjeller, sier Korten.

Han forteller at HINN har vært i møter med blant andre Håndballforbundet og Hoppforbundet om samarbeidet med Kina, og at han i løpet av disse møtene har erfart at HINN ikke er alene om å ha opplevd utfordringer knyttet til idrettssamarbeidet.

— Gjennomgangsmelodien er at det føles som det må brukes veldig mye tid for å få utrettet relativt lite, sier Korten.

Kineserne skylder ikke HINN noe

I en oppfølgingssak som TV 2 har laget forteller nettopp Hoppforbundet at kineserne stakk fra en regning på fem millioner kroner.

Høsten 2018 kom det totalt 22 kinesiske ungdommer til Norge for å lære seg å hoppe på ski. Med seg hadde de også en tolk og en lagleder.

Avtalen var at de skulle være her fram til 2022. Det langsiktige målet var at én av dem skulle bli god nok til å være med på OL i Beijing, men i slutten av oktober i fjor forsvant hele den kinesiske hopp-delegasjonen.

TV 2 er kjent med at hoppavdelingen i Skiforbundet nå står i fare for å tape mellom tre og fem millioner kroner i sitt regnskap for 2019 hvis kineserne ikke betaler det de har utestående.

På spørsmål om kineserne også skylder penger til Høgskolen i Innlandet, svarer Jens Uwe Korten dette:

— Nei, i utredningsfasen om et samarbeid har HINN og BSU dekket sine utgifter selv, slik som er vanlig når det kommer til slike internasjonale prosjekter.

Hallén på Idrettshøgskolen: — Samarbeidet startet for mange år siden

Jostein Hallén er professor på Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH).

Han forteller at de på idrettshøgskolen har hatt kontakt med og samarbeidet med kinesiske kolleger gjennom mange år.

— Er dere kjent med det politiske spillet rundt denne idrettsavtalen dere er endel av?

— Nei, det kan jeg ikke si. For oss starter ofte denne type samarbeid med at vi treffer kolleger fra andre land på konferanser. Så blir man kanskje kjent og kommer i gang med faglige debatter. Gjennom dette blir man så invitert til å snakke på konferanser i hverandres hjemland. Slik jeg har vært og holdt foredrag i Kina flere ganger, forteller Hallén. Dette er et normalt samarbeid mellom akademiske institusjoner.

Og han forteller at dette også skjedde lenge før den omtalte avtalen var på plass sommeren 2018.

— Ikke lett å få realisert prosjekter

Hallén forteller at det er utfordrende å etablere samarbeidsprosjekter med kineserne av flere grunner.

— Idrettsavtalen gav et håp om å få tilgang til økonomi for å drive idrettsforskning, gjerne på kinesiske utøvere som er Norge. Kina er et stort land med mye ressurser og de virket motivert til å satse på vinteridrettene, sier Hallén, men han legger til at det har vist seg vanskelig å realisere prosjekter.

— Systemet i Kina er veldig toppstyrt. Det betyr ofte at de vi snakker med og lager avtaler med gjør som de får beskjed om, men at de ved neste korsvei kan få andre beskjeder som gjør at prosjektene vi har lagt opp til må stilles i bero, sier han.

Forstår vi Hallén rett har det så langt ikke kommet så mye ut av den omtalte avtalen. Idrettshøgskolen var med på den store delegasjonsreisen til Kina våren 2018, med forsknings og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i spissen. Og de benyttet da anledningen til å besøke hovedsamarbeidspartneren, China Institute of Sport Science, der de diskuterte en intensjonsavtale. Avtalen ble noen måneder senere underskrevet under kinesernes besøk i Oslo.

— Hvordan har dette sett ut økonomisk?

— De reisene jeg har gjort til Kina for å holde foredrag har vært etter invitasjon fra Kina og er betalt av kineserne. Når de har vært hos oss har de betalt dette selv, vi har kanskje spandert en middag eller to, men vi har altså ikke noe økonomisk utestående med våre kinesiske samarbeidspartnere, understreker Hallén.

Hallén forteller at de ikke har gitt opp normalt akademisk samarbeid med Kina, kanskje inkludert studentutveksling.

— Vi besøkte i 2018 Shanghai University of Sport og i høst besøkte de oss. Dette er et universitet vi håper på å samarbeide med i fremtiden.