null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

En gulrot ved målstreken er ikke løsningen

Leder av Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, mener at leder i Høyres Studenterforbund har sovet i timen.

Publisert Oppdatert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Emil Ellefsen skriver i Khrono 7. desember at ettergivelse av stipend for effektive studenter er riktig medisin og «utvilsomt et godt tiltak for å løfte motivasjonen til å fullføre» studiene på normert tid.

Jeg mener Ellefsen skyter seg selv i foten i sin overbevisning om at det kun er økonomiske incentiver som motiverer studentene til å fullføre studiene. 

Jeg er langt på vei enig i diagnosen Ellefsen stiller for norsk høyere utdanning, hvor gjennomstrømmingen kan bli klart bedre. Men der stopper også enigheten. Ellefsen hevder de faglige argumentene, i flertall, for ettergivelse av stipend etter fullføring på normert tid, er særdeles gode og har beviselig positiv effekt. Han mener dette underbygger hans argument for å innføre økonomiske incentivordninger på individnivå.

Men han sier selv ikke hvor han har hentet de faglige argumentene og, etter det jeg kan lese, er det bare ett argument: Økonomiske incentiver kan ha positiv effekt på gjennomføring. Vi kan hjelpe ham. En vurdering av implementeringen av et turbostipend fra 2013 konkluderer med at et stipend på 18.000 kroner ved bestått grad, øker gjennomføringen med 3,8 prosentpoeng (Gunnes et.al. 2013).

Men nyere forskning vitner imidlertid om en mer moderat effekt (Gahmberg 2015). Det dreier seg altså om hva man politisk mener er riktige tiltak. 

Det er trist at man vil bruke nettopp økonomisk gevinst for studentene som lokkemiddel for at flere skal ta
lærerutdanning.

Marianne Andenæs

Ettergivelse av lån kommer ikke til å bidra til at studentene får mer tid eller ressurser i studietiden. Derimot gir det en økonomisk premiering til de som allerede lykkes aller best. Ellefsen tar til orde for at ytterligere økonomiske incentiver utvilsomt er et godt tiltak, fordi raskere gjennomføring er «prisgitt av motiverte enkeltstudenter som ser verdien av å fullføre på normert tid».

La oss ikke glemme at vi ved hvert ekstra år i høyere utdanning tar på oss mer lån. Vi får allerede en lavere andel av studiestøtten omgjort til stipend ved forsinkelse. I tillegg taper vi ett år med toppinntekt for hvert ekstra år i høyere utdanning. Og dersom vi blir mer enn 60 studiepoeng forsinket, da slutter vi å motta studiestøtte. Det skorter på ingen måte på økonomiske incentiver - det er ikke der skoen trykker. 

Ellefsen skyter fra hofta og bommer totalt når han sier at Norsk studentorganisasjon (NSO) kun har ett forslag til løsning på gjennomstrømmingen. Her har han nok sovet i timen. Det stemmer at NSO vil ha en generell økning i studiestøtten for alle, fremfor ordninger som kun premierer de som fullfører på normert tid. Men han har tydeligvis valgt å overse at NSO har vært pådriver for en rekke andre forslag til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning.

Vi har til og med skrevet vår egen «studentenes kvalitetsmelding». Her gjør vi det tydelig at god kvalitet i utdanningen, og studentenes motivasjon, handler om mer enn studentøkonomi. Det handler om hvorvidt studenter blir inkludert i det faglige fellesskapet, hvordan undervisningen og evaluering legges opp, hvilke krav som settes til oss, om undervisningskompetansen til våre forelesere og veiledningen vi får gjennom studiene. Senest denne uken frontet vi tiltak som kan styrke studienes arbeidslivsrelevans, for eksempel ved at professorene har opphold i arbeidslivet.

Det som overrasker meg er at Ellefsen bruker så mye tid og plass på å kritisere NSO for ikke være nyansert, mens han selv mener at en økonomisk gulrot er eneste rette vei. Han fraskriver også institusjonene ansvar når han sier at det avhenger av (økonomisk) motiverte studenter.

Derimot handler det om en kombinasjon: Institusjonene har ansvar for å sikre at studentene får det læringsutbytte de skal gjennom god og variert undervisning. Regjering og Storting har ansvar for å sikre at både studentene og institusjonene har rammene de trenger til å gjøre dette på en god måte.

Og sist, men ikke minst, skal motivasjonen til studentene drives av faglige utfordringer og ønske om kompetanseheving, ikke hva vi får av økonomisk gevinst ved å fullføre studiet raskest mulig.

Det er trist at man vil bruke nettopp økonomisk gevinst for studentene som lokkemiddel for at flere skal ta lærerutdanning. Som leder av Pedagogogstudentene, Silje Bentzen, sa til Khrono tidligere i uka: «Det ville vært klokere å bruke midlene på kvalitetstiltak i lærerutdanningene og oppfølging av nyutdannede, enn en gulrot til noen få lærerstudenter som kan slå skjevt ut». 

Rett over jul skal Regjeringen presentere kvalitetsmeldingen. Vi har foreslått tiltak som mentorordning, heving av undervisningskompetanse og mer varierte undervisnings- og evalueringsformer. Vi har mulighet til å tenke nyansert når en melding skal presenteres. Derfor har vi foreslått mange ulike tiltak, i stedet for å ta på skylappene og tro at ett tiltak skal løse alt.

Vi får ikke motiverte og dyktige studenter bare ved å holde en gulrot foran dem til målstreken er krysset

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS