Mener alle effektive studenter bør belønnes

I det ferske budsjettforliket mellom regjeringen innføres det blant annet et ekstrastipend for lærerstudenter på masternivå som fullfører graden på normert tid.  Stipendet kommer i form av ettergivelse av studielån. Det er utvilsomt et godt tiltak for å løfte motivasjonen til å fullføre, og forskning på temaet viser at slike stipendordninger har en betydelig effekt på hvor mange som fullfører på normert tid. Derfor bør ordningen utvides til å ikke bare gjelde lærerstudenter, men alle norske studenter.  

Frafall i høyere utdanning er et stort problem, både for sektoren spesielt og samfunnet generelt. Når kun 4 av 10 studenter fullfører på normert tid er det et stort tap for samfunnet som ikke får den kompetansen som trengs – når det trengs.

Norge førte tidligere en politikk med ettergivelse av lån, som ble funnet til å ha en beviselig positiv effekt på hvor mange som fullførte på normert tid. Ordningen ble skrotet med Kvalitetsreformen, men de senere årene har flere offentlige utvalg igjen tatt til orde for å gjeninnføre ordningen, og trekker også frem viktigheten av å legge incentivene på individnivå. De faglige argumenter for gjeninnførelse er særdeles gode.

Da er det underlig at NSO (Norsk studentorganisasjon) – som angivelig representerer studentenes interesser – rykker hardt ut i Khrono 5. desember mot ideen om å belønne effektive studenter. Dette er dessverre heller ikke nye toner fra NSO - som gang på gang de siste årene har takket nei til gode foreslåtte ordninger, som uten tvil vil løfte frem flere gradskandidater i løpet av kortere tid. NSO er enige i problembeskrivelsen, men viser aldri til andre forslag for å styrke gjennomføringen, og viser heller til sin sedvanlige kjepphest – studiestøtten.

Som NSO selvsagt er klar over har den sittende regjering gjennomført et historisk løft i studiestøtten, og er på god vei mot 11 måneders studiestøtte. I tillegg nyter de over 90 prosent av norske studenter i inntektsgivende arbeid godt av hevingen i minstefradraget i skattesystemet. Det er et historisk stort løft i velferden til norske studenter, men om det i seg selv hjelper til å få flere til å fullføre på normert tid – eller i det hele tatt har større effekt enn et eventuelt ekstrastipend – er jeg heller skeptisk til.

Finansieringsordningen av universiteter og høgskoler er nylig omlagt, og innebærer en dreining fra kroner per produserte studiepoeng til kroner per produserte grad. Det er et incentiv for universitetene og høgskolene til å produsere flere grader, og hjelpe studentene gjennom studieløpet. Institusjonene kan naturligvis legge bedre til rette for raskere gjennomføring, men er likevel prisgitt av motiverte enkeltstudenter som ser verdien i å fullføre på normert tid. Når individet har stor påvirkningskraft og vet hvor skoen trykker, bør også incentivene være deretter.

Ekstrastipend for alle studenter som fullfører på normert tid er riktig og effektiv politikk, med beviselig effekt og faglig tung oppslutning. Om NSO er enige i at norske studenters lave gjennomføring er et sykdomstegn, bør de også være enige i at ettergivelse av stipend for effektive studenter er riktig medisin.

(Portrettfoto: Joakim Breivik)