Trøndere styrer høyere utdannings-politikken

Politikere med base i og bakgrunn fra Trondheim innehar nå de tre viktigste vervene som påvirker universiteter og høgskoler i Norge:

• Forsknings- og høyere utdanningsministeren (Ola Borten Moe, Senterpartiet)
• Statssekretæren (Oddmund Løkensgard Hoel, Senterpartiet)
• Lederen av Stortingets utdannings- og forskningskomité (Hege Bae Nyholt, Rødt)

Det er offisielt: Trønderne har tatt over høyere utdannings- og forskningspolitikken i Norge.

Spørsmålet er — betyr dette noe?

Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, tror ikke at det er helt irrelevant hvor i landet politikerne kommer fra.

Tror ikke på trønderkupp av høyere utdanning

— Jeg har ikke inntrykk av at det er en samkjørt aksjon fra Trøndelag, sier Tone Sofie Aglen, og ler. Hun er også trønder - og politisk kommentator i VG.

— Det var nok overraskende for alle at Ola Borten Moe ble forsknings- og høyere utdanningsminister. Da har han heller ikke alle slags forventninger med seg. Hege Bae Nyholt er veldig fersk i rikspolitikken. Det er også overraskende at hun ble leder av Utdannings- og forskningskomiteen, sier hun.

— Kan NTNU og Sintef dra nytte av dette, tror du? De har jo flere dyre prestisjeprosjekter på gang, som Ocean Space Centre og campussamling.

— Ja, det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt dette. Jeg opplever vel egentlig at NTNU har vært vel så opptatt av å jobbe nasjonalt. De liker først og fremst se på seg selv som nasjonale, heller enn trønderske. Det er litt vanskelig å se for seg et trønderkupp i høyere utdanning. Desentralisering framstår som det viktigste prosjektet for den nye regjeringen, sier hun.

Aglen sier at Trøndelag er en region hvor den brede samfunnsrollen knyttet til politikken har vært viktig.

— Dette er en veldig rødgrønn del av landet, hvor særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått sterkt, og det er mange store politikere som har hatt høy status herfra. Likevel, Ola Borten Moe og Hege Bae Nyholt kommer fra totalt forskjellige tradisjoner. Det er få fellesnevnere her, sier hun.

Både Tone Sofie Aglen og medtrønder og redaktør for Trønderdebatt.no, Snorre Valen, forteller at det har dannet seg en spesiell oppfatning:

— Det sies ofte på Trønderbenken at vestlendinger er flinkere til å organisere seg på Stortinget og få gjennomslag, men jeg er ikke sikker på om det egentlig stemmer, sier Snorre Valen.

— Det er en evigvarende diskusjon om dette. At trøndere i for liten grad er flinke til å slåss sammen og få gjennomslag for veier, institusjoner og slikt i Trøndelag. Det sies at vestlendinger er rå på å jobbe sammen, sier Tone Sofie Aglen.

Bovim tror ikke bakgrunn er uten betydning

Bergenser, rådgiver og tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim , mener det er naturlig at dette veksler litt over tid.

— Jeg som er oppvokst på Vestlandet og bor i Trøndelag har merket meg at her i Trøndelag har mange følt at forrige regjering var veldig vestlandsdominert. Nå føler nok en del vestlendinger på en trønderdominans. Over tid jevner dette seg ut, sier han.

Bovim tror ikke at det er helt irrelevant hvor i landet politikerne kommer fra.

— Vi skal ikke se bort fra at lokal kjennskap som referanse har betydning for alle beslutninger, sier han.

— Ser du noen fordeler med dette for NTNU og Sintef?

— NTNU og Sintef hevder seg godt uansett. Noen kjenner imidlertid disse skattene bedre enn andre. Da kan kanskje oppvekst i nærmiljøet gjøre at man har bedre innsikt. Jeg har respekt både for den forrige regjeringen og den nåværende. De har vært opptatt av nasjonale spørsmål

— I den store sammenheng er Norge et knøttlite land. Det er ikke mulig å være politiker på nasjonalt nivå uten å bli kjent med hele landet. Vi velger politikere i dette landet for at noen, på våre vegne, skal tenke kloke tanker og ta gode beslutninger i et langsiktig perspektiv. Det må vi først og fremst hegne om, sier han.

Kan ha noe å si hvor politikerne kommer fra

Redaktør for trønderdebatt.no, Snorre Valen mener det er forskjell på om det har noe å si hvor politikere kommer fra og om det burde ha noe å si.

— Litt på tvers av det som er den rådende oppfatningen i norsk politikk mener jeg dette ikke bør ha så mye å si. Jeg syns tidvis det er en for sterk kultur på Stortinget for å slåss for eget fylke. Det gjør at en del saker som burde vært diskutert i en nasjonal kontekst blir til en lokaliseringsstrid. Det er det først og fremst de største fylkene som tjener på, sier Valen.

Slike ting har likevel ikke mye å si for hovedlinjene i politikkutformingen, konstaterer Valen, som tidligere var stortingspolitiker og SV-nestleder selv.

— Jeg tror det i begrenset grad er slik at særtrekk ved fagmiljøene i ulike fylker spiller inn i politikken. Så klart kan investeringsbeslutninger, struktur og strategiske valg knyttet til lokalisering kanskje ha noe å si, sier han.

— Men det er en oppfatning om at hvor politikerne kommer fra har noe å si. Før man visste hvem den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren ble, var mange opptatt av om vedkommende ville være fra Stavanger. Man tenkte det ville ha noe å si for om det blir et nytt medisinsk fakultet der...

— Det er klart, det har jo noe å si hvor politikerne er fra. Det er kanskje lettere å ta kontakt med en fra ens eget valgdistrikt. Men det er ikke sånn at Torstein Tvedt Solberg, som var sentral i Utdanningskomiteen i forrige periode, bare skamløst kunne gått på Stortingets talerstol og sagt at medisinutdanningen bør ligge i Stavanger, fordi han er derfra. I det store og hele holder ikke det. Det finnes visse krav for å fatte legitime beslutninger, sier han

— Er det noe eget med trøndermåten å være politiker på som vi bør være obs på?

— Nei jeg tror ikke det. I Trøndelag tror vi nok lett det selv, at våre politikere skiller seg ut fra resten av landet. De fleste føler nok at det er noe eget med politikerne fra deres valgdistrikt, men jeg tror ikke egentlig det, sier Valen.

Også han bemerker likevel at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet historisk sett har stått veldig sterkt i Trøndelag.

— Det har selvsagt konsekvenser både for politikken her og hvilken rolle de politikerne spiller i sine partier nasjonalt. De variasjonene finner du i hele landet. Som med Høyre i Bergen, sier han.