Om ny faglig organisering ved UiT

Nordlys kommenterte 1. juni den pågående utredningen av faglig organisering ved UiT. Utgangspunktet for kommentaren er en rapport som ble lansert samme dag. Vi har forståelse for at Nordlys har hatt kort tid på å sette seg inn i rapportens innhold og den pågående prosessen, og vi ser oss nødt til å kommentere noen av de fakta og slutninger Nordlys presenterer.

Styret for UiT vedtok i 2015 en omfattende prosess for å undersøke om universitetet er optimalt organisert. Bakgrunnen for dette er at UiT har flere utfordringer: Enkelte fagmiljø tilfredsstiller ikke fastsatte kvalitets- og kompetansekrav, flere studietilbud har svært få studenter, forskere ved UiT publiserer mindre enn sine kolleger ved UiO, UiB og NTNU,  og institusjonen hevder seg dårligere enn de andre breddeuniversitetene på konkurransearenaer for forskning og utdanning. Styret har dessuten pekt på at UiT etter fire fusjoner er blitt en kompleks og sammensatt organisasjon med utfordringer knyttet til styringsevne og god ressursutnyttelse. De strategiske endringsprosessene UiT er inne i nå, har som mål å styrke institusjonen på disse områdene.

Ett av virkemidlene styret har pekt på i den sammenheng, er altså organiseringen av den faglige aktiviteten (fakultetsstrukturen). Allerede i oktober 2015 ba styret om at det skulle fremmes en sak om reorganisering av UiT. Styret har senere behandlet saken i flere omganger og har i løpet av prosessen bestilt flere utredninger og satt opp mål for organisasjonsarbeidet. I styremøte 27. oktober 2016 besluttet styret at målet med organisasjonsprosessen er å forbedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i UiTs kjerneoppgaver, som er utdanning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. Det ble deretter nedsatt to arbeidsgrupper som utredet campusledelse og faglig organisering. Gruppene var bredt sammensatt med interne og eksterne representanter og deltakelse fra fagforeninger og studenter. Rapportene ble sendt på høring internt og eksternt.

27. mars 2017 ble rapportene behandlet i styret. Styret vedtok en reduksjon i antallet fakultet (fra dagens 8, ikke 7, som Nordlys skriver) og oppnevnte en arbeidsgruppe med ekstern leder og representasjon (den var ikke intern, som Nordlys skriver). Arbeidsgruppen skulle foreslå en eller flere modeller som ivaretok styrets krav om færre fakultet. Det er rapporten fra denne gruppen som ble offentliggjort 1. juni. Her foreslår arbeidsgruppen to modeller, en med fire fakultet og en med sju fakultet. Et flertall av medlemmene (11 mot 7) anbefaler modellen med fire fakultet. Denne rapporten er nå sendt på høring både internt og eksternt, med frist 15, juni.

Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at UiTs rektor og styreleder Anne Husebekk ikke har vært med i arbeidsgruppen. Universitetsdirektøren har heller ikke vært representert. Universitetsledelsen skal først ta endelig stilling til saken i tiden frem mot sluttbehandlingen i styret. Dette skal skje i henhold til den instruksen som direktør og rektor er satt til å arbeide ut fra. Universitetsdirektøren skal i samråd med rektor gi styret en skriftlig anbefaling i saken. Denne vil foreligge 22 juni. Deretter skal rektor og resten av universitetsstyret fatte vedtak på sitt møte 29. juni.

Arbeidsgruppens rapport inneholder mange momenter som det ikke er mulig å gå inn på i detalj. I lys av Nordlys’ kommentar er det likevel viktig å fremheve at UiT er et flercampusuniversitet hvor alle campus er en viktig del av virksomheten. UiT er representert på 10 studiesteder og har 8 fakultet, i tillegg til Avdeling for vernepleie i Harstad. Både flertallet og mindretallet i arbeidsgruppen er opptatt av at UiT skal ha størst mulig aktivitet og tilstedeværelse i landsdelen, og er enige om at Harstad, Narvik, Tromsø og Alta skal bli vertsbyer for et sterkere, bedre og mer konkurransedyktig universitet enn i dag. Uenigheten knytter seg til hvilke organisatoriske løsninger som best kan bidra til dette.

Arbeidsgruppen har ikke hatt som en del av sitt mandat å si noe om hvordan UiTs hovedcampuser utenfor Tromsø skal være organisert, eller hvor ledelsen på fakultetene skal være lokalisert. Arbeidsgruppens flertall har heller ikke sett det som en del av mandatet å ta stilling til politiske forhold (kongelige resolusjoner, tidligere fusjonsforhandlinger m.m.).

UiT er forberedt på at det vil bli debatt om arbeidsgruppens forslag og om det endelige vedtaket. Dette engasjementet er utelukkende et gode, og vi ser frem til konstruktive og viktige diskusjoner både internt og i media i tiden frem til styret skal gjøre sitt endelige vedtak 29. juni.

(Innlegget er først publisert i Nordlys, på nordnorsk debatt)

Les også: Følg debatten om fusjoner her

Se også:

• En tonedøv gigant i nord
• Eksperimentet med fusjoner
• Regional forvitring eller – fornying?
• Fusjon virker: Det har blitt bedre kvalitet i sektoren