UiT: En tonedøv gigant i nord

En intern arbeidsgruppe ved UiT anbefaler en ny organisasjonsmodell med kun fire fakulteter, mot sju i dag. Dette innebærer blant annet at Narvik mister sin fakultetsstatus. I malmbyen vokser bitterheten og sinnet over det som oppleves som et svik.

Forslaget kommer nemlig bare to år etter at den tradisjonsrike høgskolen ble fusjonert inn i UiT, under klar forutsetning av at et teknologisk fakultet skulle ledes fra Narvik.

Til alt overmål ble dette understreket i en kongelig resolusjon.

Det vi er vitne til fra UiTs side, er oppskriften på uærlighet og lureri.  Det er snakk om et falskspill som sannelig ikke er hverdagskost, iallefall ikke i full åpenhet.  

I tillegg til det åpenbare løftebruddet har prosessen tre svakheter.  Det første er at UiT går for raskt frem, med for mange store endringer på for kort tid, uten forankring, verken regionalt eller i en organisasjon som er trøtt etter å ha vært gjennom flere store fusjoner de siste åra.

Det andre er at det ikke er sannsynliggjort at modellen som legges til grunn for endringene, vil gi bedre resultater for UiT verken når det gjelder forskning eller utdanning.

Det tredje, og mest alvorlige, er at omorganiseringen avslører at ledelsen ved UiT mangler politisk kompetanse.  I beste fall er den utilstrekkelig. Det er nå synlig for alle at rektor Anne Husebekk har trampet som en blind elefant inn i det regionalpolitiske rommet i nord.

UiT-ledelsen argumenter med hensynet til kvalitet og global konkurranse. Og for å lykkes der, ser UiT ut til å mene at utposter som Alta, Harstad og Narvik må inn i folden, og at all makt må samles i Tromsø.

Strategisk - og taktisk - er det ytterst forbausende hvordan en gigantisk institusjon som UiT kan barrikadere seg selv så fullstendig fra en politisk virkelighet. Og gå seg vill i sin egen landsdel.   

Når det gjelder kommunikasjonen med Nord-Norge, er det altså et forbedringspotensiale. Få har unnlatt å legge merke til hvordan UiT-ledelsen ser ut til å ha stor glede av å rapportere begeistret på sosiale medier fra sine mange og lange reiser til utlandet. Kanskje burde man reise oftere til Hammerfest, Rana og Sortland for å forstå forventningene i Nord-Norge?

UiT har nå gjort sitt aller ytterste for å forsterke inntrykket av Tromsø som en upålitelig og grådig storebror i nord. Og Husebekk er i ferd med å gi evig liv til alle fordommer mot Tromsø - en storby som ikke holder det man lover så snart lokkematen er ryddet av bordet.

Fakultetsstriden ved UiT har pågått parallelt med diskusjonen om regionreformen. Det har allerede fått konsekvenser. Den tonedøve UiT-prosessen var helt avgjørende da Narvik-politikerne bestemte seg for å fortsette som en del av Nordland.  Mens mange, også i Narvik, mener byen naturlig hører hjemme i en ny arktisk region sammen med Troms og Finnmark.

At UiT-prosessen har skremt Narvik-samfunnet i en annen retning, må sies å være forståelig.

Etter stortingsvalget kan uansett alt bli som i dag, med tre fylker i nord, dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet reverserer regionreformen. Da er det ekstra viktig at UiT verner om sin rolle som en aktør med legitimitet i hele landsdelen.

Der har man nå en stor jobb å gjøre.

Den jobben bør starte i UiT-styret den 29.juni. Der finnes det folk med bred personlig erfaring om hvordan man bygger tillit og aksept i nordnorske omgivelser. En av dem er konsernsjef Jan Frode Janson i Sparebank 1 Nord-Norge.  

Det er mye som står på spill nå. Og det finnes fortsatt en mulighet til å redde UiT-ledelsen fra seg selv, og et nordnorsk havari. Den muligheten må styret gripe, og stede den løpske elefanten til hvile.

Slik saken står nå, bidrar UiT til en massiv svekkelse av Tromsøs omdømme i resten av landsdelen. Og det skjer på en måte som i tillegg truer Anne Husebekks posisjon som nordnorsk samfunnsbygger.

(Kommentaren er først publisert hos Nordlys på nordnorsk debatt.)