Trekkes for tjenester de ikke vil ha

I forslaget til statsbudsjett for 2021 har alle universiteter og høgskoler fått trekk i basisbevilgningen for å finansiere Statens innkjøpssenter.

I alt 2,2 millioner trekkes fra rammen for å styrke kapasiteten til Statens innkjøpssenter, slik at senteret kan inngå flere sentrale innkjøpsavtaler for sektoren, går det fram av budsjettforslaget. Per i dag er det inngått sju slike sentrale avtaler, blant annet en ny avtale om kjøp av reisebyråtjenester.

Fellesavtalene gjelder for alle statlige forvaltningsorganer i sivil sektor, det vil blant annet si statlige universiteter og høgskoler.

UiA-direktør: Helt feil at vi blir trukket

Trekket i bevilgningen for å finansiere Statens innkjøpssenter skaper protester.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder mener det er helt feil at UiA må være med og finansiere en innkjøpsordning som universitetet i svært liten grad kan benytte seg av.

— Det blir prinsipielt feil at det etableres fellestjenester som skal finansieres av virksomheter som ikke kan benytte dem, sier hun.

— Trekket for Universitetet i Agder i 2021 er på 81.000 kroner. Det er ikke mye?

— Nei, men det er ikke beløpets størrelse som er det viktige her. Det er prinsippet, sier hun.

Trekket til Statens innkjøpssenter ble tatt opp på styremøtet ved Universitetet i Agder i slutten av oktober. Der sa Smith-Tønnessen at avtalene passer bedre for rene kontorvirksomheter, slik som direktorater, og i mindre grad for universiteter som trenger mye spesial- og vitenskapelig utstyr, blant annet medisinsk utstyr.

Liten bruk i Agder

Økonomidirektør Kjetil Hellang opplyser at UiA i liten grad benytter innkjøpsavtalene.

— Det er en veldig begrenset bruk av disse avtalene hos oss. Det er kun avtalene om innkjøp av mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner og dataskjermer vi benytter, forteller han.

Hellang sier at de sa nei til den nye reiseavtalen til Statens innkjøpssenter fordi de ikke var fornøyd med miljøprofilen og heller ikke synes den forrige reiseavtalen var god. Når det gjelder internrevisjon har UiA sin egen avtale sammen med Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet. Og når det gjelder avtalen om innkjøp av forbruksmateriell, opplyser Hellang at den ikke dekker UiAs behov fullt ut og kommer i konflikt med universitetets egen avtale om innkjøp av medisinsk materiell.

— Vi sparer ikke en krone på disse avtalene, legger han til.

Hellang sier også at de er bekymret for at denne måten å finansiere fellestjenester på kan bre om seg.

— Spørsmålet er om det vil komme krav om at andre fellestjenester skal finansieres på samme måte, og da kan det bli snakk om betydelig større trekk i basisbevilgningen, sier han.

Bare en liten del av finansieringen

Leder for Statens innkjøpssenter Kjetil Østgård opplyser at de 2,2 millionene som trekkes fra basisbevilgningen til universiteter og høgskoler kun er en liten del av finansieringen av senteret. Totalt er budsjettet for 2021 på rett under 20 millioner kroner.

Utover dette vil han ikke kommentere UH-sektorens bidrag til finansieringen av senteret.

— Men jeg vil påpeke at også Universitetet i Agder benytter seg av flere av våre avtaler, sier han.

Østgård opplyser at det er obligatorisk å være med på innkjøpsordningen for de cirka 190 statlige virksomhetene den gjelder for, men det er mulig å velge bort enkeltavtaler i forkant. Det kan man gjøre hvis man har spesifikke behov som avtalene ikke dekker eller man ikke har behov for varene eller tjenestene.

UHR reagerer

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener i liket med Universitetet i Agder at det er helt feil å ta fra basisbevilgningen for å finansiere Statens innkjøpssenter. UHR ser det som en viktig oppgave å fortsette arbeidet for å stoppe denne finansieringspraksisen, opplyser generalsekretær Alf Rasmussen.

— UHR har i lang tid uttrykt bekymring for at stadig flere initiativ fra regjeringen blir gjennomført ved kutt i institusjonenes basisfinansiering. Dette gjelder både nye tiltak på institusjonsnivå så vel som oppgaver på direktoratsnivå. I sum er dette med på å begrense det handlingsrommet institusjonenes må ha for å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, sier Rasmussen.

Han sier videre at dette er en pågående debatt i UHR og at de har tatt problematikken opp i mange dokumenter og samtaler med departement og i Stortinget.

— Så selv om summene til Statens innkjøpssentral ikke er så store, så er prinsippet om bruken av basisbevilgningen den samme, sier han.

Vil spare 500 mill. på fire år

I forslaget til statsbudsjett skriver Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) at målet med fellesavtalene som Statens innkjøpssenter inngår og forvalter, er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser. Videre er målet å gjøre bedre og mer gunstige innkjøp for staten.

Så langt er det inngått sju rammeavtaler, og departementet viser til en evalueringsrapport fra Oslo Economics og Inventura fra januar 2019, som sier at staten vil spare anslagsvis 500 millioner kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som hittil er inngått.

les også:

Rektor Dag Rune Olsen etterlyser meir innovative innkjøp

Greit, mener UiT

UiT Norges arktiske universitet vil få et trekk på 179.000 kroner i 2021. Men UiT er ikke like negativ til trekket til Statens innkjøpssenter som Universitetet i Agder og Universitets- og høgskolerådet.

Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen sier at de tar trekket til etterretning. I 2021 er beløpet for UiT 179.000 kroner.

— Vi har forståelse for at det er behov for å drive statlig innkjøpspolitikk og at det inngås slike felles rammeavtaler. Dette må jo finansieres, sier han.

— I hvilken grad benytter UiT seg av rammeavtalene til Statens innkjøpssenter?

— Vi gikk ikke inn på reiseavtalen, som vi ikke hadde gode erfaringer med, og har heller gått inn i en avtale sammen med de andre BOTT-universitetene (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, red.mrk.), sier han.

— Men vi ønsker å gjøre bruk av felles statlige avtaler, legger han til.

Ser besparelser

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge viser til at trekket er lite (101.000 kroner, red.mrk.) og har liten eller ingen økonomisk konsekvens for universitetet. Han tror at besparelsene ved at Statens innkjøpssenter gjennomfører anskaffelser og rammeavtaler vil oppveie denne summen ganske raskt.

USN benytter enkelte avtaler ved Statens innkjøpssenter, opplyser Aasen i en epost, og han viser til at noen av avtalene er obligatoriske, men med mulighet for å søke unntak.

Prinsippielle betenkninger

Aasen har likevel prinsipiell betenkninger, for eksempel at et sentralt innkjøpssenter vil favorisere større leverandører som kan levere til store deler av landet, framfor mindre regionale leverandører dersom anskaffelser ble gjort mer lokalt og regionalt.

— I en tid der større mangfold og diversitet i sektoren er en politisk ambisjon, bør man også stille spørsmål om hvor langt en bør strekke felles innkjøpsavtaler og anskaffelse av fellesløsninger når behovene vil variere, skriver han.