Trekker studie om ærlighet på grunn av fabrikkerte data

I 2012 publiserte fem forskere en tilsynelatende banebrytende studie. Ved hjelp av data fra et forsikringsselskap slo de fast at folk var mer ærlige når de ble bedt om å signere en erklæring om at de snakket sant på starten av et skjema, før de fylte ut resten, enn dersom de signerte på slutten av skjemaet.

Et enkelt og billig grep mot svindel, som ifølge BuzzFeed News ble prøvd ut av offentlige etater verden over. Blant annet skal amerikanske skattemyndigheter ha inkludert en slik erklæring på toppen av sine skjemaer.

Studien ble sitert av andre forskere og bidro til å få fart på forskningskarrier. Nær ti år senere ber forskerne om at den trekkes. Det skjer etter at en gruppe forskerne gransket studien og konkluderte med at dataene er fabrikkerte.

— Det er ingen tvil om at de var det, skriver de på bloggen DataColada.

En av de tre bak granskingen, professor Jospeh Simmons ved University of Pennsylvania, har sagt det slik:

— Det er svindel. Vi ville aldri ha brukt det ordet om det ikke faktisk var det.

Det avvises heller ikke av forskerne bak studiene, de har tvert imot takket DataColada for jobben.

Men hvem står bak?

Men hvordan kunne det skje? Og hvem står bak? Det er ukjent, men flere har pekt mot Dan Ariely, en av de fem forskerne, psykologiprofessor ved Duke University og verdenskjent for arbeider om menneskers uærlighet.

Ariely er blant annet kjent for såkalte TED Talks og bestselgeren «The (Honest) Truth About Dishonesty», med undertittelen «How We Lie to Everyone – Especially Ourselves».

Han står også bak dokumentaren «Dishonesty – The Truth About Lies», som er vist på NRK.

Nå stilles det spørsmål ved Arielys egen redelighet. Var det han som sto bak? Hvis svaret er ja får det konsekvenser for langt mer enn denne studien, påpeker Times Higher Education.

— Om dette er uredelig, vil jeg anta at andre ting også er det. Om vi skal trekke tilbake alt, vil en hel del litteratur bli påvirket, sier nevnte Jospeh Simmons, en av de tre som altså gransket studien, til avisa.

Daniel Kahneman, nobelprisvinner og psykologiprofessor emeritus ved Princeton University, som også var redaktør da artikkelen ble publisert i PNAS, sier til samme avis at bedraget synes å ha vært «overraskende uforsiktig og inkompetent».

— Personen som produserte dataene forventet ikke at noen skulle se skikkelig på dem, sier han.

Avviser at han er ansvarlig

Selv skriver Ariely i en uttalelse publisert på DataColada at han er enig i konklusjonen fra granskingen av studien.

Han avviser samtidig at han skal ha stått bak og skriver at han ikke var involvert i innsamlingen av data.

— Jeg mistenkte ingen problemer med dataene. Jeg så heller ikke etter uregelmessigheter, det vil jeg gjøre regelmessig etter denne smertelige lærdommen, skriver han.

Ariely vedgår samtidig at han var den eneste av de fem forskerne som var i kontakt med forsikringsselskapet. Dette understreker også medforfatterne i ulike uttalelser.

— Jeg vil presisere at jeg ikke var involvert i gjennomføringen av feltstudien, ikke hadde noe kontakt med forsikringsselskapet og ikke vet når, hvordan eller av hvem dataene ble samlet inn og lagt inn. Jeg har ingen kunnskap om hvem som fabrikkerte dataene, sier en av dem, Nina Mazar, professor ved Boston University.

Til tross for at han var den eneste som hadde kontakt med forsikringsselskapet, insisterer Ariely overfor Buzzfeed News på at han ikke har fabrikkert data.

— Jeg skjønner hvorfor det kan være fristende å tenke at jeg hadde noe å gjøre med data som ble produsert på uredelig vis, sier han og legger til:

— Hvis jeg visste at dataene var fabrikkerte ville jeg aldri ha lagt dem ut.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Stilte spørsmål allerede i 2011

Etter at DataColada offentliggjorde sin gransking har det også kommet fram at dette kanskje ikke er første gang det stilles spørsmål ved dataene.

Avisa Duke Chronicle viser til en uttalelse fra Max Bazerman ved Harvard Business School, en av Arielys medforfattere. Han skriver at han er «fullstendig overbevist» om at studien inneholder fabrikkerte data og hevder han uttrykte bekymring til en medforfatter i 2011, men at han ble «forsikret om at dataene var nøyaktige». Han gjorde ikke mer med saken den gang.

Ifølge Bazerman skal han imidlertid senere ha bedt om at studien ble trukket.

I 2020 publiserte de fem forskerne, sammen med to andre forskere, en ny studie. Der viser de til studien fra 2012, men denne gangen slår de fast at folk ikke blir mer ærlige av å signere først, i stedet for på slutten av et skjema. De forteller at de har gjennomført fem relaterte eksperimenter og at de ikke har funnet noen effekt ved å signere i starten. En replikasjon av den første studien ga heller ingen slik effekt.

Bazerman skriver at PNAS etter dette skal ha luftet tilbaketrekking av den opprinnelige studien som en mulighet. Han skriver at han selv og en annen medforfatter ønsket dette, men at det ble avvist av de tre andre. I juli 2021 skal han ifølge Duke Chronicle på nytt ha bedt om at den ble trukket.

Det var forøvrig etter publiseringen av studien i 2020 dataene fra den opprinnelige studien, som nå er blitt gransket, ble offentliggjort for første gang.

Snakket om funnene lenge før studien

Joseph Simmons sier til Times Higher Education at det nå blir viktig å få informasjon fra forsikringsselskapet. Han mener ifølge avisa at det er en teoretisk mulighet for at noen der kan han funnet det lettere å generere tilfeldige data enn å gjennomføre en faktisk undersøkelse blant kundene.

Samtidig peker avisa på at granskingen viste flere ting Ariely ikke har svart på. Blant annet skal han ha stått som forfatter av Excel-filen som han skulle ha mottatt fra forsikringsselskapet, han skal også ha snakket offentlig om funnene lenge før studien ble publisert, det pekes også på at han ikke har kunne finne fram egne kopier av e-poster og datafiler fra den gang.

Buzzfeed News viser til at det tidligere er blitt stilt spørsmål ved andre studier fra Ariely. De viser blant annet til at det så sent som i juli ble publisert en såkalt «Expression of Concern» i tidsskriftet Psychologial Science rundt bekymringer om statistisk avvik i en studie fra 2004.