Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil se til de 10 eksisterende studentombudene når studentombud nå skal lovfestes. Foto: David Engmo
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil se til de 10 eksisterende studentombudene når studentombud nå skal lovfestes. Foto: David Engmo

I dag ber Stortinget regjeringen lovfeste studentombud til alle

Ombud. Studentombudenes rolle er for alvor i støpeskjeen, når studentenes tilgang på ombud lovfestes 1. mars.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

10 studentombud

Disse har studentombud per våren 2018:

  • Universitetet i Oslo
  • OsloMet – storbyuniversitetet
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Tromsø
  • Universitetet i Bergen
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Universitetet i Agder
  • NTNU
  • Norges handelshøyskole (NHH)

1. mars vedtar Stortinget at de vil at regjeringen skal foreslå en lovendring som gir alle studenter rett på tilgang til et studentombud.

Fra før har 10 utdanningsinstitusjoner i Norge fått på plass studentombudsordninger. Først ute var Universitetet i Oslo (UiO) i 2013, to år før alle andre. De etterfølgende studentombudene har i stor grad basert seg på praksis ombudet på UiO har opparbeidet.

Studentombudene skal være der for å sikre studentenes rettigheter, og skal ikke bli #metoo-ombud.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

— #metoo har aktualisert behovet

Nybø har tidligere sagt til Khrono at det var #metoo-kampanjen som fikk regjeringspartiene til å snu om studentombud til alle, men likevel vil hun ikke at det skal bli kjernen i ordningen.

— Studentombudene skal være der for å sikre studentenes rettigheter, og skal ikke bli #metoo-ombud, sier hun.

Nybø mener oppmerksomheten rundt seksuell trakassering har gitt et nytt perspektiv og aktualisert ombudene.

— Metoo ga studentombudsordnignen en ekstra dimensjon. Når Khrono slår opp over 100 seksuell trakasseringssaker i sektoren, så er det behov for noen som kan gå inn i sakene. Institusjonene har ansvar for at ingen blir seksuelt trakassert, studenter eller ansatte, og spesielt med de skeive maktforholdene som eksisterer i sektoren er det viktig å hele veien ha fokus på dette, sier hun til Khrono.

Fikk direkterapporter fra studentene

Studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet mottok 22 seksuell trakasseringssaker i 2017. 14 av sakene handlet om studenter som forteller at de er blitt seksuelt trakassert av ansatte, mens åtte av sakene handlet om studenter som er blitt seksuelt trakassert av andre studenter.

Studentombud Torill Varberg forteller at man har et Si fra-system ved UiT, som ved en rekke andre institusjoner, men at studentene heller kommer til henne for å kunne melde fra anonymt.

Studentombud Torill Varberg ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT
Studentombud Torill Varberg ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT

— De fleste av disse sakene kom i løpet av høsten. Jeg kan følge studenten videre i saksbehandlingen om studenten ønsker det. Men ingen av dem har ønsket å ta saken videre, sier hun.

Hun mener det er dét som er viktig, spesielt i grovere trakasseringssaker:

— Det er viktig å rydde opp, og de ansvarlige må ta ansvar. Noen av historiene jeg har hørt har vært veldig uheldige, og det er kjedelig om det ikke får konsekvenser for de involverte, sier hun.

— Hva tror du om antallet studenter som har meldt fra? Er det mørketall, slik NSO mener?

— Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg tror nok ikke det er veldig mange svært alvorlige tilfeller, altså saker som kunne havnet innunder personalreglement. Men det er nok mørketall på mindre, uheldige episoder der kanskje ansatte har kommet for tett innpå. Dette må settes på dagsorden og man må informere om varslingskanalene, og rutinene i saksgangen.

Har et godt utgangspunkt

Nybø på sin side understreker at ansvaret for å følge opp og sikre at trakassering ikke forekommer ligger hos institusjonene:

— Man har et ansvar på institusjonene for å følge opp og sikre at denne type ting ikke skjer. Det er ikke studentombudets ansvar, det er instisusjonenes ansvar.

Nybø viser til de 10 eksisterende ombudenes mandater og at departementet da har et godt utgangspunkt. Hun mener det er viktig at de innpasses sammen med studentdemokratiene, som har en viktig rolle fra før.

— Vi skal se på mandatene, og hente inn erfaringene som finnes i dag. Vi har noen års erfaring siden UiO innførte ordningen i 2013, sier statsråden.​

Og hva gjør så studentombudene?

De representerer ikke studentene

​I hvilken grad ombudene yter studenter bistand varierer. Studentombudene selv har så langt i hovedsak tilstrebet en rolle som nøytrale og uavhengige bistandspersoner som skal sikre at universitetet eller høgskolen gir studentene den oppfølgingen og de rettighetene loven tilsier.

— Vi har praktisert i fem år å ikke være partsrepresentant, men heller gi en nøytral gjennomgang for å se om det som har skjedd er korrekt. De aller fleste studentene er positive til det, sier studentombudet ved UiO, Marianne Høva Rustberggaard, og fortsetter:

— Studentene vil ikke ha noen som ukritisk støtter saken deres og kjemper gjennom et urimelig krav. Erfaringen vår er at en nøytral og objektiv gjennomgang er det de ønsker.

Marianne Høva Rustberggard, studentombud ved UiO. Foto: Henriette Dæhli
Marianne Høva Rustberggard, studentombud ved UiO. Foto: Henriette Dæhli

— Det er et viktig perspektiv man ikke må glemme her, og det er at studenter som blir beskyldt for seksuell trakassering også har krav på et rettsvern. Disse er også velkomne til oss, dersom man ønsker et uavhengig blikk på om rettighetene blir ivaretatt, sier hun.

Men hvorfor ikke representere?

UiO-ombud Rustberggaard forklarer at for å ivareta evnen til å bidra til at saker løses på lavest mulig nivå så kan en ikke opptre som partsrepresentant.

— Vi representerer oss selv, og egne vurderinger av hva som er riktig i henhold til lovverk og regler.

«Ombud» stammer fra norrønt og betyr fullmakt. Rustbergaard forteller at mens man i USA, som har en lang tradisjon med bl.a. «ombuds for students»,skiller mellom ulike typer ombud, gjør man ikke det i Norge.

— En såkalt klassisk ombudsfunksjon i USA er å ikke være partsrepresentant. I Norge vil for eksempel Sivilombudsmannen være et eksempel på en klassisk ombudsfunksjon. Barneombudet derimot, kan sies å i større grad representere barn og barns rettigheter. De vil ligne mer på det man i USA kaller «advocate ombuds», sier Rustbergaard.

— Hva er studentombudets rolle i #metoo?

— Jeg håper vi kan være en instans som studentene kan snakke med når de er usikre på om de vil ta en sak videre. Jeg tilbyr en fortrolig samtale og informasjon om hva som skjer videre om man melder fra.

— Følger du opp sakene?

— Hvis studenten ønsker det har vi mulighet til å få kopi av alle dokumentene i saken. Alternativt kan studenten ha et ønske om at vi følger saken, ved at vedkommende selv holder kontakten med oss. Vi kontrollerer at saksgangen er korrekt, tilbyr å bli med på møter og leser gjennom referater, da det er viktig at referatet er riktig, understreker ombudet på UiO.

Må respektere at det er krevende å varsle

Rustberggaard forklarer at kontradiksjon er viktig at skal foregå begge veier: Dersom en student anklager en ansatt, og den ansatte har en annen beskrivelse, skal studenten da få en ny mulighet til å forklare seg.

— På UiO kan studentombudet brukes som varslingskanal der studenter ønsker å være anonyme. Og det har vi praktisert. I tilfeller der studentene ikke står frem, men sier fra, så har jeg i saker om læringsmiljø sagt fra videre. Vi gjør likevel ikke vurderinger i saken, vi bare forteller bare videre det vi har blitt fortalt.

— Bør studentombudene pushe studentene til å ta metoo-saker videre - de blir vel ikke løst uten?

— Vi vil ikke presse eller anbefale studenter til å varsle om metoo-saker. Vårt fokus er at studentene som kommer til oss skal være i stand til å ta et mer opplyst valg etter en samtale med oss. Det er krevende å varsle, og det må vi ha respekt for.

Håper studenten bruker Sifra-systemet

— Det viktigste er at det er universitetet som eier problemet og skal løse det, sier Sylvi Leirvaag, studentombud ved Universitetet i Bergen (UiB).

Nå håper hun studentene vil bruke det nye Sifra-systemet, og at man får bukt med slike saker. Og så fremhever hun at man uansett kan snakke med studentombudet.

UiB-studentombud, Sylvi Leirvaag. Foto: UiB
UiB-studentombud, Sylvi Leirvaag. Foto: UiB

— På UiB er studentombudet mer et lavterskeltilbud enn en tilsynsfunksjon. Jeg skal ikke overta andre instansers ansvar for informasjon eller studieveiledning, men være mer et supplement. Det kan være vanskelig som student å orientere seg å institusjonen. Jeg er kanskje et tilsyn for å passe på overtramp, men enkelt fortalt er jeg en rådgiver og støtte, forteller hun.

— Noen har hatt et rush av slike saker, men det har ikke jeg, sier hun om seksuell trakassering.

Leirvaag forklarer at dersom det kommer en student til henne med en seksuell trakasseringssak vil hun invitere til samtale, finne ut av hva saken handler om, forklare hva man kan gjøre, og hva man skal gjøre.

— Det er studentens vurdering å eventuelt gå videre, og om det ikke er noe kriminelt kan ikke jeg agere uavhengig. Jeg er bare der for bistand. I min erfaring ønsker studentene en samtale, uten at de nødvendigvis alltid ønsker at jeg skal gjøre noe, sier hun.

En av flere varslingskanaler

Studentombud ved NTNU, Lennart Soligard, viser til at han i for eksempel seksuell trakasseringssaker fort kan være den første ansatte ved universitetet som studenten åpner seg opp for.

— Jeg tenker det da er hensiktsmessig å først gjøre det tydelig overfor studenten at de hendelsene som studenten har beskrevet eruakseptable her på universitetet, og at ansatte ikke skal oppføre seg slik som beskrevet. Deretter handler det om å forsikre studenten om at slike saker blir behandlet forsvarlig videre, sier han.

— Er studentombudet NTNU en varslingskanal for studentene?

NTNU-studentombud Lennart Soligard. Foto: NTNU
NTNU-studentombud Lennart Soligard. Foto: NTNU

— Jeg er en varslingskanal som studentene kan benytte. Fra jeg startet opp i jobben i oktober 2017, har jeg imidlertid kun mottatt énhenvendelse som kan sies å ligge innenfor #metoo-tematikken. Men studenten ønsket ikke gå videre med saken og syntes det bare var godt å snakke med noen.

— Studenten kan selv få følelsene av å stå i mellom to onder. Om man ikke går videre med dette vil kanskje krenkelsene fortsette. Om studenten går videre med saken kan studenten bli bekymret for den psykologiske belastningen det vil medføre, om prosessen vil ha negativ innvirkning på videre studieløp, og en frykt for at saken lekkes og blir kjent i studiemiljøet. I slike tilfeller tenker jeg det er viktig å forsikre studenten om at slike saker blir behandlet diskret og forsvarlig.

— Det er bedre at de kommer til meg enn å ikke gjøre noe som helst. Man får et bedre grunnlag for å vurdere hva en skal gjøre videre, og uansett er det godt å snakke med noen om det.​